Mulig gravhaug. Diameter: 6 m. Høyde: 0,7 m. Type: Rundhaug. Attributter: Fotgrøft og plyndringsgrop. Grop ca 1,5 m i diameter, ca 0,5 m dyp. Fotgrøft avbrutt på N side.
Boplass/aktivitetsflate beliggende i NV-vendt slak skråning. Avslag av blågrå kvartsitt synlig i flere blotninger i lyngdekket, samt i sti som krysser flata.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røysen er 8x8m stor og ca 0,5m høg. Tørrøys som er klart markert og godt synlig. I midten ligger det en 1,8m lang bautalignende stein som er veltet mot S. I sørlig kant er det lagt opp en liten varde. Røysen ser ut til å være noe omrotet, men ellers jevn kurvatur.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøyse som er 8x8m og ca 0,5m høg. Antydning til kantkjede i Ø og N. I midten ligger det en 1,8m lang bautalignende stein. Røysen er klart markert og godt synlig. En liten varde er bygd opp i sørlig kant av røysen
Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter. Holmenkollen leir og Holmenkollen fjellanlegg ligger like ovenfor Holmenkollen turisthotell. Ute ses kraftige, høye murer av natursten som omgir hovedfasade og gavlender på Holmenkollen leirs tyskbyggede brakker. Murene ble trolig oppført som beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Bygningsmassen er endret.
Like i nærheten ligger fjellanlegget som er i god stand med flere etasjer, bygget over to perioder. Den tysketablerte delen er en stor underjordisk bunker i fire etasjer, med blant annet sambandsrom, kartrom samt forlegningsrom for offiserer og soldater. Her finnes i tillegg et stort vannreservoar. Fjellanleggets hovedinngang lå øverst, dertil var det bygget tre tunneler for inn- og utgang – blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Anlegget har gjennomgått en del endringer slik at den tyske sammenhengen ikke lenger er lesbar.
Etterkrigsdelen av fjellanlegget har bevart en del av det opprinnelige interiøret. Blant annet et operasjonsrom som er i god stand og har høy grad av opprinnelighet.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge, og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge ble anlegget kommandantens hovedkvarter.
VERN
Holmenkollen leir og bunker anskueliggjør viktige deler av den omfattende tyske bunkerutbyggingen under okkupasjonen av Norge. Fjellanlegget har også hatt en viktig rolle i Forsvaret gjennom store deler av etterkrigsperioden.
Fjellanlegget har interesse ut fra sin historiske funksjon, konstruksjonen og spesielle interiørdetaljer som eksempelvis et operasjonsrom som er meget godt bevart. Den eldre delen av fjellanlegget har mistet mye av sitt opprinnelige preg. Tilsvarende og langt bedre bevarte anlegg inngår i landsverneplanen. Leirdelen har for øvrig en sjelden og meget spesiell befestningskonstruksjon som omgir brakkene fra annen verdenskrig. Bygningene er endret og er av mindre antikvarisk interesse.
Vernet omfatter derfor kun femtitallsanleggets interiør, murverket rundt disse brakkene samt alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt område. Den ekstyske delen av fjellanlegget bevares som adkomst til det nyere anlegget.
Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter. Holmenkollen leir og Holmenkollen fjellanlegg ligger like ovenfor Holmenkollen turisthotell. Ute ses kraftige, høye murer av natursten som omgir hovedfasade og gavlender på Holmenkollen leirs tyskbyggede brakker. Murene ble trolig oppført som beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Bygningsmassen er endret.
Like i nærheten ligger fjellanlegget som er i god stand med flere etasjer, bygget over to perioder. Den tysketablerte delen er en stor underjordisk bunker i fire etasjer, med blant annet sambandsrom, kartrom samt forlegningsrom for offiserer og soldater. Her finnes i tillegg et stort vannreservoar. Fjellanleggets hovedinngang lå øverst, dertil var det bygget tre tunneler for inn- og utgang – blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Anlegget har gjennomgått en del endringer slik at den tyske sammenhengen ikke lenger er lesbar.
Etterkrigsdelen av fjellanlegget har bevart en del av det opprinnelige interiøret. Blant annet et operasjonsrom som er i god stand og har høy grad av opprinnelighet.
OPPRINNELIG OPERATIV SAMMENHENG
Holmenkollen etablissement inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg under okkupasjonen av Norge, og var hovedkvarter for Det tyske Luftforsvaret. Fra 1945 ble anlegget et kontrollsenter for Luftforsvaret i Sør-Norge og deretter for allierte luftstridskrefter. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge ble anlegget kommandantens hovedkvarter.
VERN
Holmenkollen leir og bunker anskueliggjør viktige deler av den omfattende tyske bunkerutbyggingen under okkupasjonen av Norge. Fjellanlegget har også hatt en viktig rolle i Forsvaret gjennom store deler av etterkrigsperioden.
Fjellanlegget har interesse ut fra sin historiske funksjon, konstruksjonen og spesielle interiørdetaljer som eksempelvis et operasjonsrom som er meget godt bevart. Den eldre delen av fjellanlegget har mistet mye av sitt opprinnelige preg. Tilsvarende og langt bedre bevarte anlegg inngår i landsverneplanen. Leirdelen har for øvrig en sjelden og meget spesiell befestningskonstruksjon som omgir brakkene fra annen verdenskrig. Bygningene er endret og er av mindre antikvarisk interesse.
Vernet omfatter derfor kun femtitallsanleggets interiør, murverket rundt disse brakkene samt alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt område. Den ekstyske delen av fjellanlegget bevares som adkomst til det nyere anlegget.
2 torvstakkeplasser, og opp mot NNV-siden av stakeplass er et ildsted i form av en rund, flat steindynge. -- Rap. 2000/2001: Gjennfunnet de 2 torvstakkeplassene, som kan settes i sammenheng med funn av et par ski og en slede i myrene på/ved Komsa under torvtaking i første halvdel av 1900-tallet. Opplysninger om skiene kom frem i et brev til Tromsø Museum datert 8/4-55 fra Saxe Wahl, Hammerfest. Innskriverens svigerfar, Hjalmar Eriksen, Bossekop, grov frem restene etter et par ski 80 cm. nede i torva under torvstikking noen år før krigen (fra Tromsø Museums topografiske arkiv 153/55). Ingen tok var på skiene. I følge muntlig opplysning fra Halvard Heirmann, alta, som har fått opplysningene fra Kalle Eriksen, Altam ble det funnet en "kjelke" uten noen metalldeler under torvtaking, ca. 2 m. nede i torva. Kjelken/sleden skal ha gått raskt i oppløsning da den begynte å tørke inn. Kjelke ble i følge Heitmann funnet på øst-siden av Komsa, og dermed i Stensengområdet. Funnene kan være rester etter fortidig bosetning - det er vanskelig å anslå noen alder, men den kan ha vært betydelig. Samenes tradisjon med å grave ned ski og annet treverk som bare ble brukt om vinteren i myrer for å forhindre dem i å tørke ut, kan være forklaringen på disse funnene. Vi har ikke muligheten til stedfeste nøyaktig hvor funnnen ble gjort. (Ildstedet nevnes ikke i rapportene fra 2000 og 2001).
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernsteinsbrudd, fra sørenden av knausen og ca. 50 m nordøst, i en bortimot loddrett side, er det en mengde huggemerker og furer etter verktøy.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Område A: I SV "hørnet" som er under et overheng litt lavere enn skaret med tipphauger, er det noen hoggemerker i hodehøyde, og i den skrå toppflaten av en utrast blokk. I skråningen på stedet er det en ur av mosedekket mindre stein. Område B: Ligger lengst SV i skaret. I torvkanten som går litt opp etter berget fra en liten grop i tippen er det noen buede merker etter uttak av enkeltstein. Område C: Omtrent midt på lengden av feltet er det en grop i tippen ut fra berget, ca 5 m vid og ca 1,5 m dyp. Det er merker etter verktøy både nede og oppe på veggen. Oppe er det furer vertikalt med ca 10 cm avstand i inntil ca. 50 cm lengde. Område D: I den nordøstlige delen av feltet er det dannet en heller ca 5 m lang, 1,5 m dyp og 2 m høy. Det mest iøyenfallende her er at det er en del vertikale furer, ca 10 cm avstand, inntil ca 1 m lange. Det er også vertikale rader med hull, 1-2 cm, 5-10 cm avstand, og enkelte traktformede hull som er ca 5 cm dype, og 3 cm i diameter.