Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av en enkeltliggende kullmile med en dm på 16 m. 3 m N for milen ligger en mindre, rundoval forsenkning med en dybde på ca. 0,40 m. Forsenkningen måler 3 x 5 m og orienterer seg Ø-V. Den bør sees i sammenheng med den aktiviteten som har foregått rundt kullmilen. Trolig bør milen sees i sammneheng med jernverksdriften på Lesja Verk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hevet sirkulær flate med en omsluttende sirkel av kortere, usammenhengende grøfter. Grøftene er ca. 1,20 m brede, men varierer i lengde. Ytterligere smågrøfter legger seg konsentrisk på denne sirkelen, både på innsiden og utsiden, uten at de danner en fullstendig, omsluttende sirkel med grøfter. Hele milen, inkludert grøftene, er 16 m i dm. To mindre grøfter ligger avsondret fra resten ca. 5 mot NØ. Kullmilen er tydelig i terrenget, men det er anlagt en bredere sti tvers gjennom dens østre del. Benevnt som kullmile 1 i reg.rapport.
Lokaliteten består av to kullmiler på henholdsvis 15 og 16 m i dm. Kullmilene ligger kant i kant og bør trolig sees i sammenheng med jernverksdriften ved Lesja Verk.
Beskrivelse fra lokalitet:
På grunnlag av funn av steinalderlokalitet id.nr 112625 i søndre del av Dampbåtvika, samt noe eksponert kokstein i utplanert overflate ved naustet, ble denne lokaliteten gjenstand for prøvestikking. Det ble i alt tatt 6 prøvestikk; diameter 30 cm, dybde 30 cm. Prøvestikkene er tatt på selve flaten med vegetasjon. 2 av prøvestikkene er funnførende. Det var mange artefakter i begge prøvestikkene, spesielt avslag/fragmenter/splinter av kvartsitt og kvarts, og noe flint/chert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sannsynligvis kan området ses i sammenheng med lokalitet 112625 sør for denne, registrert i samme anledning. Lokalitetene har antagelig utgjort et stort, sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere faser av steinbrukende tid. I dag er området mellom lokalitetene utbygd/utplanert av store naust, grusvei etc. Lokaliteten har en klassisk beliggenhet innenfor et stort nes/odde ned mot Storsjøen.
Nitroglycerincompagniets anlegg for sprengstoffproduksjon på Engene vart satt i drift i oktober 1876. Store deler av anlegget frå den tid er bevart. Det er også seinare utvidingar av bygningsmiljøet rundt sprengstoffabrikken. Sprengstoffproduksjon er ein viktig del av norsk industrihistorie. Sprengstoffabrikken har vore ein hjørnesteinsbedrift i Sætre og store delar av tettstaden har vekse fram på grunn av denne verksemda.
Eksponert kokstein i overflaten. Tett i tett med kokstein, til dels i konsentrasjoner innenfor hyttetomta. I områdene med koksteinskonsentrasjoner var det flere steder kullholdig og rødfarget sand, som kan vise til ildsteder, område for matlaging etc. i steinbrukende tid Det er ikke tatt prøvestikk og ingen artefakter ble observert under registreringen Selve koksteinen gir kun en vid dateringsramme innenfor steinbrukende tid (steinalder - bronsealder). Lokaliteten har klassisk beliggenhet på den første, tørre brinken ovenfor Storsjøen.