Lokaliteten består av 15 hulveier, tre rydningsrøyser, to nedgravinger og to hulveilignede åkerhakk. Fire av hulveiene og åkerhakkene lå utenfor undersøkelsesområdet, og er derfor bare registrert. En nøyaktig datering av hulveiene var vanskelig å foreta, men på grunnlag av stratigrafiske relasjoner og radiokarbonprøver er det postulert en bakre datering til yngre bronsealder. Det ble derimot påvist spor etter flere faser av rydning/dyrking i området fra senneolitikum/eldre bronsealder og fremover i tid. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.129).
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble undersøkt en kullgrop. Det ble tatt ut to trekullprøver som er tapt, det er derfor vanskelig å antyde datering. (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.141)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa ble dokumentert i plan og profil, og det ble tatt ut kullprøve. Kullgropa hadde ikke voller,. Trekullet i bunnen av gropa var blendet med jord og torv (Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.141)
Utgravingsområdet er noe endret i tiden fra registrering til utgraving. Totalt på lokaliteten ble det påvist 2414 strukturer, hvorav 2042 stolpehull, 19 ildsteder, 229 nedgravinger, 7 graver, 30 kokegroper, 6 kullflekker. Det ble funnet 21 hustomter fra romertid, folkevandringstid og merovingertid. Husene ligger tett og dels overlappende innenfor et område på 3,5 mål. Alle ligger på fin sand med sporadiske innsalg av grus og stein. Området med hus ligger dels på en flate, noe lavere enn ryggen av raet, dels øverst i raets vesthelling. Husenes orientering varierer mellom nordnordøst- sørsørvest og vestnordvest- østsørøst. Det er funnet 13 langhus, seks firestolpers konstruksjoner, en seksstolpers bygning og en ikke nærmere identifisert bygning. Firestolperskonstruksjonene ligger med ett unntak i utkanten av tunområdet. Det er også funnet seks graver fra førromersk jernalder og en fra folkevandringstid samt 30 kokegroper og 19 ildsteder fra romertid og folkevandringstid. I tillegg ble det funnet enkeltgjenstander og enkelte strukturer fra andre perioder. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s.39
Det ble til sammen funnet en flatmarksgrav, tre kokegroper, en kullflekk og et område med ardspor. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s.319
Lokaliteten bygger på lokalitetene 19, 20 og 21 fra E18-registreringene 2003 (Rødsrud 2003). Lokalitetene 19, 20 og 21 ligger så nær hverandre at de ble tolket som ett fornminneområde. Lokalitet 20 ble avskrevet ved utgravning, mens 21 og 19 ses i sammenheng. Det ble funnet spor etter seks bygninger fra romertid og folkevandringstid, et jernvinneanlegg fra middelalder, fem føyser fra romertid, en overpløyd gravhaug fra vikingtid med fotgrøft og enkelte funn, til sammen 631 strukturer, deriblant 423 stolpehull, 53 kokegroper, 15 ildsteder, et tråkk og 30 nedgravinger med ukjent funksjon. Det var videre registrert en overpløyd gravhaug (Id. nr. 90797, lokalitet 20) ca 75 meter øst for utgravningsområdet. Denne ble undersøkt som en egen enhet, Lokalitet 20, men ble avskrevet da det viste seg å være en naturlig leirkul i åkeren. Det ble funnet til sammen 631 strukturer, hvorav et jernvinneanlegg (kullgrop, slagghaug, malmlager og smiaktivitetsområde), seks mulige graver/røyser, fem dokumenterte jordprofiler, 423 stolpehull, 53 kokegroper, 15 ildsteder og 30 nedgravninger med ukjent funksjon. 80 strukturer ble avskrevet. Av de 423 stolpehullene ble ca 70 avskrevet og 169 kunne skilles ut som tilhørende til sammen 6 hustomter (hus 1-6). Resterende stolpehull ble ikkeundersøkt. Det ble funnet gjenstander fra steinalder, jernalder og middelalder og dokumentert fem jordprofiler gjennom dyrkningslag Av gjenstander ble det funnet ni steinøkser og en steinkølle fra eldre steinalder. Frajernalder og/eller middelalder fremkom keramikk, brente bein, 16 gjenstander av jern, tobakstehellefragmenter, et spinnehjul, to smeltedigelfragmenter, en underligger til en skubbekvern og deler av en dreiekvern. Husene var fem treskipede langhus på henholdsvis 45, 23, 15, 15 og 10 meter og en firestolpers konstruksjon. Minst tre av disse husene er trolig samtidige. Både husene og kokegropene antas å stamme fra eldre jernalder, blant annet på bakgrunn av dekorelementer i keramikken som ble funnet nedi flere av stolpehullene. I området rundt husene lå det også rydningsrøyser, gravrøyser og dyrkningslag med ardspor, og alle disse faktorene til sammen utgjør et komplett gårdsanlegg. Det er første gang dette er påvist i Vestfold. Jernvinneanlegget er det første som er funnet i sentrale strøk av Vestfold. Anlegget besto av en kullgrop, et malmlager, en slagghaug som inneholdt renneslagg og et smieområde som inneholdt store mengder kull og glødeskall etter smedens hamring på jernet. Det ble også funnet en smedhammer på lokaliteten. Det har trolig stått en ovn på stedet der jernet ble tilvirket, men denne ble ikke gjenfunnet. Med all sannsynlighet ble ovnen ødelagt da jernet ble tatt ut av ovnen. Slagghaugen inneholdt flere biter av ovnsforing. Metodisk ble jernvinneanlegget undersøkt med henblikk på å kunne beregne produksjonsvolum.Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s. 143
Det ble undersøkt dyrkningsspor innenfor to områder i skog. Ved registreringen (Rødsrud 2003) omfattet lokaliteten både Lok. 25(Lie nedre 2046/3,5,38 i Larvik kommune) og Lok. 26 (Solberg nedre 155,18.) Kun de områdene som lå nærmest Larvik kommune, på gnr 2046 bnr 38 ble undersøkt nærmere. Det ble ikke gjort funn som sikkert kan dateres til forhistorie eller middelalder. Undersøkelsen ble foretatt på en dag av en person. Lokaliteten er registrert av Kulturhistorisk museum (Rødsrud 2003). Det var registrert hulvei, rydningsrøyser og åkerterasser. Rydningsrøysene og åkerterassen ble snittet med gravemaskin. Det ble tidlig klart at området neppe har vært dyrket, men sannsynligvis ryddet i forbindelse med slått eller beite. Ved beite blir det ikke avsviingslag eller annet som kan dateres, slik at videre undersøkelser ikke ble prioritert.
I 2006 ble det undersøkt et gårdsanlegg fra eldre jernaldrer Dette bestod blant annet av en smieplass fra romertid. I området ble det også undersøkt en gravrøys med spor etter en plyndret branngrav fra eldre jernalder. Denne lå delvis over smieområdet. Tjue meter syd for dette området ble det funnet en tuft med stein i vegglinjen. I tillegg ble det påvist stolpehull fra eldre faser med grindbygde hus. Midt i tufta lå en gravrøys. I smieområdet ble det funnet en rekke avfallstyper fra metallproduksjon: sintret leire i forskjellige former, slagg , slaggperler, noen uidentifiserte jerngjenstander, leirkarskår, smeltedigler, råmateriale av bronse til støping og mulige herdpakninger i sintret leire. Fra gravrøysa som lå delvis over smieområdet ble det funnet brente bein, leirkarskår og tetningskitt til et barkekar eller kar av annet organisk materiale. I og rundt tufta ble det funnet eldre jernalders keramikk med og uten dekor, bl.a. leirkarskår av spannformet keramikk. Det er funnet spor av tekstilproduksjon i form av to spinnehjul og fragmenter av vevlodd i bakt leire. Det ble funnet en flintflekke og et garnsøkke i røysfyllet fra gravrøysa i tufta. Gravmaterialet besto av glassperler, kniv, ildstål og ildslagningsflint. Materialet daterer graven til yngre jernalder. Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo s.61
Ved undersøkelsene ble det påvist 45 strukturer. Dette bestod av ni rydningsrøyser, ni åkergrøfter, to åkerterrasser, en hulvei, fire grøfter samt ardspor og plogfurer. Det ble også undersøkt to ildsteder, fire kokegroper, seks nedgravinger, ett stolpehull og tre kulturlag. Materialet viser at det har vært aktivitet på stedet fra bronsealder til middelalder/tidlig historisk tid. Gjerpe, Lars Erik 2002 ¿Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor¿. E18-prosjektet Vestfold, bind 2. Varia 72 Oslo 121-127