Kullgrop. Ytre diameter: 6,3 m, indre diameter: 4,8 m, dybde: 45 cm målt Ø/V. Dårlig markert i terrenget, kan være vanskelig å se. Kjørt over med maskin. Lyng, mose.
Steinmurt konstruksjon med flat topp. 6-kantet, med rette sider. To fortøyningsringer. Gangspill i tre i sentrum. Steintrapp ned til vannlinjen. Antakelig brukt i forbindelse med kjølhaling og reparasjon av båter.
Tjæremile i myr. Margit Resellhaugen eier hytte 55 m S for mila har funnet et dørbeslag med nøkkelhull i S-kant av tjæremila, nedgravd. Påvist kull. Avtapping i Ø med kanal som er 2,6 m med et 1,6 m dia. hull i enden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vraket av DS Huldra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
D/S "Huldra". Sank etter eksplosjon. Mine. Hogd av Anda. Aukan oppgir tonnasjen til 3150 brt. Minesprengt, jfr. Aukan.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligg ut mot kanten av liten skrent i skråning. 10 m N er ei fangstgrop på ei flate. Kolgropa er vid og bolleforma. Voll mot V, N og A. S kant går i eitt med skråninga. Botnen i gropa er rektangulær. Påvist kol med jordbor i gropa. Ytre L 6,50 m ,B 5 m. Indre L 4,30 m, B 3,60 m. Dybde 1,50 m. Høgde voll 0,5 m.
Bratrein ble etablert som eget gårdsbruk omkring 1850, og de eldste delene av bygningsmassen skriver seg fra denne tida. Gården har vært i samme families eie siden den gang. Landskapet stiger hele veien fra strandflaten og innmarka, og går over i en skogkledt li opp mot et fjellparti.
Gårdstunet består i dag av fire bygninger. Tunet deles av Gårdselva og veien, slik at fjøset ligger nord for elva og naustet ligger nedenfor veien. Over elva er det murt opp ei lita hvelvbru i naturstein. Alle de fire bygningene har utviklet seg over tid.
Våningshuset ble tilflyttet ved etableringen av gården, og var i begynnelsen en treromsstue med stue, gang og kjøkken, med tilbygd sval. I 1877 ble huset utvidet med ei stue mot sør, slik at det fikk form av parstue eller midtgangshus. Senere er bygningen utvidet på baksida. Fjøset var i utgangpunktet et frittstående lågfjøs i tømmer med to frittstående høylader. Ca. 1891 ble fjøset samlet på en grunnmur og bygd opp i to etasjer. Senere ble det utvidet mot nord. Stabburet består også av flere bygninger som er samlet under ett tak. Den eldste delen, som er tømra, skal være flyttet dit ved etablering av gården. Naustet som står i dag, er det tredje på gården, i hovedsak bygd opp i 1932 av brukte materialer.
Bygningene og tunet fremstår i dag som et godt eksempel på en nordnorsk kystgård, der aktiviteten på havet utgjorde en vesentlig del av inntekta. De aktuelle bygningene fremstår som gode representanter for de bygningstypene som ble vanlige utover 1800-tallet. I arkitektur og detaljering er det empirestilen som er det samlende, og formmessig fremstår bygningene omtrent slik de gjorde før år 1900. Svært lite er endret etter dette, og bygningene har et autentisk preg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei tuft.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufta er synleg som eit opphøgd platå med synleg stein i kantane, ca. 0,2 m høgdeforskjell i forhold til bakken. Rektangulær form. Den kan sjå ut til å ha hatt to rom. N halvdel ligg noko høgare enn S halvdel (0,2 m), og det er eit grunt langt søkk mellom dei. Det er også synleg stein langs dette søkket. Ytre L 8 m, B 4,60 m. Kvart rom er på ca. 4 m. Litt kol påvist i SV hjørnet i N halvdel av tufta.
6 gammetufter, før 1900. 1 båtformet torvkonstruksjon, etter 1900. 1 slettnestuft. 0-1200 e.Kr. 1(-2?) hellegroper, 0-1200 e.Kr. (Beskrivelse under enkeltminne). I forbindelse med en reguleringsplan i 1975 observerte registranter fra Tromsø museum "to hellegroper, flere yngre steinaldertufter og lfere gammetufter" på Revnes. Stedet er ikke nærmere angitt. Det ble antatt at disse var registrert tidligere, noe som ikke er tilfelle. Kulturminnene er oppført i Fornminnebasen som IK 51474 (ID 73733 i askeladden; se ekstern ref. i høyre marg). Dette k a n være kulturminnene som er registrert her. Kontrollbefaring 2019: Strukturene stammer trolig fra diverse bygninger og gammer som er mulig å se på fotografier mellom 1870-1953. Det er heller ikke kjent noen samisk bosetting i dette tidsrommet, strukturene er derfor trolig spor etter norsk bruk av Revnes-området. Hellegropene er avkreftet og vurdert som torvuttak, og Slettnestufta utskilt som egen lokalitet (267432-0).