Steinalderlokalitet beliggende på nes avgrenset av myr i N og Ø, skråning opp mot fjellet i S og V. 2 negative prøvestikk, men funn av medio flintavslag i rotvelt.
Steinalderlokalitet beliggende på svakt skrånende flate med noe skjerming mot V. To positive prøvestikk av totalt 8, funn av flintavslag og mulig kvartsavslag.
Steingjerde som trolig har fungert som skille mellom beite og åker. Inntil det nordre gjerdet er det en utgraving inn i moreneryggen, som er litt vanskelig å si hva er. Trolig er det dette som har vært tolket som en potetkjeller, men det kan like godt ha vært et leskjul for dyr, og kan ha hatt et enkelt konstruert tak over.
Det ble i alt funnet 36 gravrøyser. Lokaliteten R113695 ligger på en nord-sør orientet høyde og har hatt utsikt over et lite vann som i dag er en myr. Gravfeltet lå i tett skog, men etter hogsten ligger det helt åpen.
Funnstedet ligger i åpen blandingsskog på en liten ¿hylle¿ i terrenget. Flaten hvor funnet er gjort orienterer seg vest-nordvest, og avgrenses av fjell mot nord og øst. Mot sør avgrenses flaten av en lav bergrygg. Mot vest og nordvest faller terrenget bratt ned mot fjorden. Undevegetasjonen på stedet består av gress og liljekonvall. Boplassområdet ligger i dag ca 50 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til siste del av eldre steinalder; ca 6500 år før nåtid.Til sammen ble det tatt 5 prøvestikk i tilknytning til boplassen, hvorav 1 positivt. Det ble funnet kun ett stykke av flint. Funnstedet er godt avgrenset topografisk, og måler i ca 15 m øst-vest og ca 15 m nord-sør. Undergrunnen består gjennomgående av et ca 10 cm tykt lag av torv over rødbrun grov sand, iblandet en del grus og stein. Funnene ble gjort fra 10-20 cm dypt cm dypt i prøvestikket. Like sør for funnflaten ligger det en stor nord-sør orientert flate, her ble det også stukket, men uten funn.
Steinalderlokalitet beliggende på svakt hellende flate orientert SV-NØ mellom fjellknauser i NV og SSV. Fire prøvestikk hvorav ett positivt med funn av 1 stykke mulig brent flint.
Steinalderlokalitet beliggende på sørvestlig skrånende flate SØ for Litjfosskammen og NØ for Sandtjønna. 7 prøvestikk, alle negative. 1 frostsprengt flintavslag funnet i omrotede masser rett S for veg.
Det er registrert partier av Den trondhjemske kongevei fra 1700-tallet. Den opprinnelige traseen til Kongeveien er blitt brutt og forstyrret av moderne veitraseer og generell utbygging av området, og veien gjenstår derfor kun som fragmenterte partier. Kong Kristian 4. (1577-1648) tok initiativ til bygging av kjørbare veier i Norge i sin regjeringsperiode, og et ferdig hovedveinett ble realisert i løpet av siste halvdel av 1700-tallet. For kartfesting av de enkelte veipartiene se under enkeltminner.