Flere hellere under fast fjell. De ligger løynt bakom beinved (kristtorn).
Kontrollregistrert i 2023: Lokaliteten ble flyttet opp til helleren oppe i bakken, da den originale plasseringen var i en våt og bratt heller nede i bunnen av bakken i SV. Denne ville ha vært uegnet til bruk av mennesker, siden den alltids vill ha et tilsig av vann.
Helleren på toppen av bakken er tør og ser ut til å være ryddet. Moderen søppel tilsier at den har vært brukt i moderne tid. Den er gjemt bakk mindre trær og busker fra stien, men har stikkbare masser under dråpefallet. Dråpefallet er ca. 1,8 meter på det høyeste og fra dråpefallet og inn til bakveggen er det ca. 2 meter. Det ble ikke stikket med spade under befaringen, så dermed er vernestatusen fremdeles uavklart.
Tidligere kjent boplass fra steinalderen beliggende ca 40 m nordvest for krysset Revjebakken-Båtmannskaret, like nord for ¿Mollbakken¿ som går mellom Båtmannskaret og Fjordroa. Boplassen ligger hovedsaklig på eiendommen 59/1003, men tangerer grensen til eiendommene 59/675, 59/676 og 59/708. Boplassen ble opprinnelig funnet av Per Hærnes i 1984, men aldri målt inn eller lagt inn i det gamle Fornminneregisteret. Boplassen er tidligere registrert under navnet Marikova , og de opprinnelige funnene har C-nr 36529 i Oldsaksamlingen tilvekstkatalog. Boplassen ble oppdaget etter gravearbeid på stedet, og spor etter det opprinnelige gravearbeidet er fortsatt synlig. Det ble ikke tatt flere prøvestikk på stedet. Boplassområdet ligger i dag ca 35-40 moh, og ut i fra høyden over havet nærliggende å datere boplassen til overgangen mellom eldre og yngre steinalder; ca 5200 år før nåtid. Funnstedet er godt topografisk avgrenset, og ligger på en svakt hellende sørvest orientert flate. Boplassen avgrenses av berg på alle kanter, untatt mot sørvest; her faller terrenget bratt ned mot fjorden. Vegetasjonen på stedet består av åpen blandingsskog, undervegetasjonen av gress og laukratt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under steinblokk med teikn til livdemur, men golvet er urete. Segn: Då Svartedauden braut ut, budde det ein mann som heitte Torri eller Terje på Bergje. For ikkje å bli smitta, flytte han til denne helleren. Men maten minka. Så kom det ein vandringsmann forbi. Denne vandringsmannen hadde med seg mat; derfor bad Torri han inn under helleren. Men snart låg dei døde begge to. Vandringsmannen hadde smitta Torri. - Betre heller under fast fjell straks sønnafor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med teikn til livdemur under steinblokk, men golvet er urete. Segna seier at ein som heitte Torri eller Terje på Bergje, rømde til denne helleren for ikkje å bli smitta. Men maten minka. Så kom det ein vandringsmann som hadde med seg mat; derfor bad Torri han inn under helleren. Men snart låg dei døde begge to. Vandringsmannen hadde smitta Torri.
Lokalitet 7, 3 tufter, 2 groper 1 røys. Fornminneområdet ligger på en flate i øvre del av Naustdalen, hvor landskapet er tydelig merket av lang tids beiting. Fornminneområdet har stor verneverdi.