Beskrivelse fra lokalitet:
Gravd 11 prøvestikk i området. Fire av disse (PS 1-4) var positive. Funnet flint i de positive stikkene, bl.a. fragment av mikroflekke. Avgrenset av negative stikk mot N og Ø/SØ. I Ø berg og hellende terreng med steinblokker. I V hellende terreng.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass på en terrasse ca 10-12moh. Fire poitive prøvestikk (PS 1-4). Funnet flint, bl.a. fragment av mikrostikkel. Boplassområde avgrenset av negative stikk og topografi.
Haug. Han var 21 m O - V, den andre vegen uklar etter langvarig dyrking. Han var bygd av steinfri sand, men med ei sentralrøys på 7 m tvm. Midt under denne var ei grav nedskoren i auren, 3,90 x 0,70 m ONO-VSV, 90 cm djup, foran med tynne heller og dekt med 4-5 lag av mest små heller. Ettergraven 1940-1941(Per Fett). Over botnen låg eit lag smårullestein som hadde vore dekt med never. Her låg B9123, for det meste midt i romet, to spjutoddar i søraustre hyrne. Etter at liket var rotna, var her strøydd eit lag sand, heilt flatt i overflata, og på det stod to leirkrukker i vestre ende. Bilete: Fett 1943 fig. 4.
Konsentrasjon med 6 groper (kullgroper?) som ligger side om side. Klare, ensartede og utvilsomt menneskemerk. Det merkelige er at det i enkelte ikke finnes trekull med stikking med jordbor. Om noen groper har andre funksjoner enn kullgroper er uvisst.
Heller. Oldsakene frå dei to hellerane på Ruskeneset har ikkje vore signerte og Shetelig nemner at "begge viser aldeles samme former og kulturpræg". Han har difor berre sjeldan sagt kor ein ting vart funnen. Det har nå vore prøvt å skilje funna frå dei to plassane, og det har lukkast langt på veg på grunnlag av oldsakskatalog, fotoarkiv og Shetelig 1920. Den trykte katalogen er noko forkorta i høve til den handskrevne. Funnsamandraget her nedanfor er etter katalogen, berre med eit par rettingar og tillegg etter publikasjonen. Serleg har det vore uråd heilt ut å skilje mellom funna under B 6824 og B 6864, men begge er frå heller 2. Dei kvarts (-skifer-) piler som ikkje er fotograferte, kan ikkje fordelast kvar på sin heller. Det er uvisst kva for heller fig. 82 a og b kjem frå, og det same gjeld alt avfall. Fk. 1/1. Heller som låg på gnr. 36 med helvta urørd etter vegbygg like etter 1900. Overhenget vart då bortsprengt og ein såg nokre oldsaker, men berre B 6786 kom til rette. Resten utgraven 1914 (Haakon Shetelig), og der f. B 6761, B 6786 og B 6914. Bilete: Shetelig og Brinkmann 1920 fig. s. 1-4, 9, pl. I-II. Helleren var 10 m lang, minst 5 m brei, høgda ukjend. Bålplass på ein avsats i fjellet. Kulturlag opp til 70 cm tjukt. Nedst låg eit tjukt stenalderslag, tydeleg skilt frå eit tynnt eldre -jarnalderslag ovanpå. I austre utkant låg beingrindar av tre gamle menneske.