GRAVPLASS FRA ELDRE JERNALDER Vahaugen var gravplass fra ca, 325 tIl 575 e,Kr, Her ble de døde brent på likbål. De brente beina og gravgavene ble samlet sammen i en urne laget av never eller skinn. Urnen ble lagt ned I en grop omgi av steiner. Over i gropa ble det plassert en større helle. Det kan ho ligget flere hundre graver her. I 1917-19 ble 211 av disse undersøkt av daværende museumsbestyrer Th. Petersen. I nesten alle var det brente bein og trekull. Bare i 61 av gravene fant en gravgaver. Blant gravgavene fantes kammer, nåler, kniver og pilespisser. Dette viser at både menn og kvinner ble begravd her, i flere av gravene var det så små bein at det er grunn til å tro at de stammet fra barnebegravelser. Vahaugen er det største gravfeltet i Meldal fra forhistorisk tid. Sannsynligvis har det fungert som gravsted for flere gårder og familier. Konstruksjonen av gravene. likbålene og gravgavene viser en gravskikk som de fleste steder i landet var gått av bruk flere hundre år tidligere. At sklkken har levd videre i Meldal, kan vitne om sterk lokal tradisjon, og kanskje isolasjon. I dag er alle gravene borte, men dekkhellene er brukt til å reise en varde på haugens høyeste punkt, til minne om de som en gang ble gravlagt her.
Det ble registrert et veifar fra nyere tid som ligger nord for lokaliteten R114556. Den bratte veiskjæringen til E6 skjærer veifaret i nordvest. Terrenget er noe hellende mot vest. Vegetasjonen består av barskog, og det er begrenset sikt fra lokaliteten.Veifaret strekker seg fra nordvest til sydøst og ligger i hellende terreng. Trolig er veifaret kuttet av veiskjæringen til E6 i nordvest, og det forsvinner under høyspentledningen. Veifaret er noe tilgrodd av lyng og trær, men det er likevel forholdsvis tydelig markert med en oppbygd steinmur i sydvest. Bunnen på veifaret er relativt flat, og stedvis skjærer veien inn i den nordøstlige åssiden. Veifaret er omtrent 2 meter bredt og 80 meter langt.