Under fjerning av gamle epletre fann grunneigar delar av skaft og klinge av et eldre sverd. Området vart undersøkt av representantar ved Bergen Museum. Eit felt på 3x3m rundt funnstedet vart åpna og det viste seg at det dreide seg om ei flatmarksgrav, truleg utbrent. Sverdet er av J.Petersens G-type som datereat tilbake til eldste vikingtid. I tillegg vart det funne fragment av skjoldbule, knivfragment av jern og ein mindre bronsebit. Under arbeidet kom det fram fleire nedgravingar- sannsynligvis fleire graver. Desse er ikkje undersøkt.
B 14278
Flatmarksgrav fra vikingtid Loen gnr. 7, bnr. 1, Stryn, Sogn og Fjordane.
/1
Skjoldbule R 562, i flere fragmenter. Ca. halvparten av bulen er til stede. Nedre diam. 17 cm, h. 7 cm.
/2
Fragmenter av sverdklinge, trolig tveegget. Fire fragmenter som er satt sammen, er til sammen 23 cm lange.
/3
Kniv av jern R 404. L. 12,5 cm, derav ca 5 cm på tangen. Kniven er bevart i hel lengde, men deler av eggen mangler.
/4
To fragmenter av ljåblad av jern. Samlet lengde 18,5 cm.
/5
Ca. 30 fragmenter av jernnagler (fra søndre del av nedskjæringen).
/6
10-12 små fragmenter av tre (fra søndre del).
/7
Tre nagler med hode i begge ender. L. 3,5 cm (fra nordre del av nedskjæringen).
/8
Deler av skrinhank, i form av vinkelbøyet jernbånd.
/9
Spiker eller nagler av jern (4 stk). Eventuelt hode(r) mangler. L. 4,5 cm.
/10
Ca. 20 fragmenter av jernnagler.
/11
4-5 små fragmenter av tre.
/12
3 kullprøver
Nr. 7 - 11 er funnet i nordre del av nedskjæringen (graven). Noen av jernfragmentene (nr. 11) har rester av tre rustet fast. Trolig representerer nr. 6 - 11 rester av skrin eller kiste. Innb. v/J.Auestad.
Lokaliseringen av kirkestedet er gjort på bakgrunn av kartbilde i wms Toporaster2, Norge i bilder samt dette: ULSTEIN ST. LAURENTIUS, gnr. 5 Ulstein (Ulstein sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Vlfsteins kirkio, AB 134). Den middelalderske steinkirken sto på (gnr. 5) Ulstein, i det eldre tunet. Kirken hadde rektangulært skip (ca. 12x9 m) med smalere, trolig rektangulært kor (ca.5x6,5 m; begge mål utvendige). Bygningen hadde marmorkvader i hjørner og veggåpninger, og en sannsynlig datering er 1100-tallet. Skipet hadde inngang i vest, koret hadde inngang mot sør. Ut fra de bevarte rester av bygningsfundamentet ser det ut til at skipets sørvegg er lengre enn nordveggen, og at koret derfor har en skjev vinkel på skipet. På 1660-tallet ble det bygd til et tverrskip mot sør, og kort etter ble vestportalen murt igjen og ny inngang åpnet i nord og et våpenhus oppført. Under utgravingen av tufta i 1974 ble det registrert kulturlag under kirken, trolig fra en eldre tunbebyggelse. I 1847 slo lynet ned i tårnet og forårsaket så store skader i bygningens murer at kirken ble revet året etter. Samtidig ble råbygget for ny kirke satt opp kort vest for den gamle kirketufta, og i 1850 ble kirkegården utvidet. Nykirken var en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, sakristi i øst og våpenhus i vest. I 1878 ble kirkestedet flyttet til (8) Vik (Ulsteinvik) (AM 101-5-1), og nåværende kirke sto ferdig samme år. Denne er også en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, et langt kor/sakristi i øst og en stor forhall med våpenhus i vest. I 1766 ble kirken beskrevet som ¿en liden og ældgammel Steen-Kirke, som har ingen betydelige Ornamenter, og er i de seenere Tider, formedelst Meenighedens tilvoxende Antal, forøget med en vanhældende Tilbygning af Træe¿ (Bjåstad 1977:209ff, 448ff, Eide 1974, Strøm II:253). Dedikasjonen etter DN XXI:699 (1507). I 1589 var Ulstein anneks under Herøy, og en residerende kapellan satt på Hareid. I 1747 ble kallet fritt med Hareid som hovedkirke, men presten var flyttet til Ulstein (Strøm II:250). Kirkegården har langoval form, noe som trolig skyldes terrengforholdene. Få titalls meter sørvest for kirkegården ligger to gravhauger.
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fire kullgroper og to slagghauger med tappeslagg. Av dagboksnotatene fremgår det at slaggahaugene ligger rett sør for veien Kattulstølen, mens kullgropene A og D ligger på nordsiden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kullgrop med sidegrop. Slagg ikke påvist ved registreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop, ikke oppmålt. Kullgropa har sidegrop i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop. Slagg ikke påvist ved registreringen
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Enkeltliggende kullgrop med tydelige voller, ikke oppmålt.
Røysa er ca 5x2 m vnv-asa, opp til 0.5 m høg. Den er bygd opp av middelsstore stein, tilsynelatande utan jord. Den er regelmessig og godt markert, no overgrodd av mose. Røysa ligg i eit område med mange nyare rydningsrøyser, men denne peikar seg ut ved å vere mykje meir regelmessig enn dei andre. Usikker som gravrøys.