Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, lengde 11m, bredde 5m og høyde 0,5m. Steinhelle på midten (gravkammer?).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys, 11m lang, 5m brei, 0,5m høy. På midten ligger det ei steinhelle (gravkammer?).
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Njuana - tange - brukt til merking av rein. Tangen stikker ut i vatnet ved Evjekvelvet.
Reintrekk med spor etter villreinfangst. Registrerte objekter: 8 bogastiller, 1 mulig kjøttgjemme og mulige spor av steinmagi som lokkemiddel for rein. Fornminnene ligger innenfor et område på ca 900 x 400 m. 1. Bogastelle. U-formet, orientert mot NNØ. Bygd av bruddstein, lagt på en bergknaus. Ser ned på VNV-gående reintrekk. Mål: 2,3 x 1,6 m. Foto. GPS nr 109: 88450 N, 64379 Ø. 2. Bogastelle. Lagt inn mot en stor avlang steinblokk, orientert mot NV. Vinkelrett på denne, på NØ-siden, er en oppbygget mur. GPS nr 110: 88544 N, 64484 Ø. 3. Bogastelle. Oppbygd mur av ganske liten bruddstein, noe utrast. Lagt opp mot en bergknaus med stup på nedsiden. U-formet, peker mot N. Mål: 2 x 1,8 m. Foto: 2 stk. GPS nr 111: 88906 N, 64650 Ø. 4. Bogastelle og varde. Bogastellet ligger 1,8 m ØNØ for varden. Delvis redusert. Orientert mot NNV. 2 fotos. Slides. GPS nr 112: 88949 N, 64838 Ø. 5. Bogastelle. Solid oppbygget. Mer velbevart enn de andre. U-formet. Orientert mot N. Mål: Innvendig: 2 x 1 m, utvendig: 2,5 x 4 m, h. ca 1 m. GPS nr 113: 88859 N, 65055 Ø. 6. Bogastille. På en bergflate. Orientert mot VNV. Oppmurt på S-siden, naturformasjon utnyttet på N-siden. Mål: 1,2 x 0,8 m. GPS nr 114: 88800 N, 64830 Ø. 7. Bogastille. På samme bergflate som foregående og ca 30 m V for denne. Oppbygd av flate bruddstein. Orientert mot NV. Tilrettelagt for å ligge helt flat. Utrast. Mål: 2 x 1,5 m. GPS nr 115: 88772 N, 64833 Ø. 8. Steinsamling. Liten ansamling med små langovale glatte stein, alle plassert tett sammen og orientert i samme retning, som om de skulle illudere en liten reinflokk. Steinene har en lengde på 20-30 cm, bredde 5-10 cm. De er lagt opp i en trapeslignende formasjon med smaleste ende orientert mot ØNØ. De dekker en flate på ca 1 x 0,6 x 0,4 m. Rett ved er det lagt opp små stein i en U-formasjon, som et mini-bogastille. GPS nr 116: 88789 N, 64808 Ø. Dette kan ligne barns lek, men Kjell Nicolaisen har observert samme type steinansamling, tilgrodd med mose, lagt oppå en liten knaus lenger opp mot skaret til Draugvikvannene, der det er logisk for reinen å trekke når den kommer ned fra fjellet. 9. Mulig kjøttgjemme. En naturlig rektangulær grop i berget, tildekket med en steinhelle. Mål: 3 x 1,8 m, dybde 1 m. GPS nr 117: 88784 N, 64815 Ø. I nærheten av dette stedet har Kjell Nicolaisen observert et lite kammer av bruddstein med dekkhelle, og inni dette fantes en ansamling med lignende type steiner som nevnt under pkt 8. Kan slike steiner være nyttet som lokkemiddel for rein i forbindelse med fangsten? 10. Bogastille. Lagt nær ved og SØ for en stor stein. Bekk i S. Muren er lagt i vinkel og er orientert mot NØ. Sammenrast. Mål: 2 x2 m. GPS nr 118: 88815 N, 64685 Ø.
Hvedingsveita 8 fremstår som et typisk eksempel på et bygningsmiljø og en byggeskikk i Trondheim fra midten av 1700 – tallet til første halvdel av 1800 – tallet. Hvedingsveita 8 representerer en type håndverkergårder som var vanlig på 1700 – og 1800 – tallet, men som i dag er sjelden. Anlegget er i tillegg komplett, med bolighus mot gate og uthusbygninger med verksteder. Det finnes ingen tilsvarende anlegg i Trondheim i dag Anlegget representerer den siste generasjon trehusbebyggelse i byen før murtvangen ble gjennomført fra 1845. I branntakstprotokoll for Trondhjem lit. K 1847-48, fol. 5, nr 29.4, står snekkermester Tørris Neergaard oppført som eier av huset. T. Neergaard var også oppført som eier i 1837 og i 1840 og var dermed byggherre for det nye våningshuset. I dag består Hvedingsveita 8 av fire sammenhengende toetasjes bygninger med loft og kjeller rundt en gårdsplass, samt portrom. Andre etasje i bygningens vest- og nordfløy har hovedsakelig blitt brukt til verksted for malere og snekkere. Anlegget har to store gruer i første etasje, én midt i hovedbygningen og én langs veggen i vestfløyen. Det er ikke funnet andre hus i kvartalet med mer enn en grue. . I det brosteinsbelagte gårdsrommet er det fremdeles vassbrønn og håndpumpe. I østre uthusfløy er den gamle utedoen intakt. Fra gårdsrommet er det nedgang til kjeller under vestre del av bolighuset. Bygningsanlegget bærer preg av å være lite endret av de siste generasjoners eiere og brukere.
Denne haugen har antagelig vært en rundhaug, men da stabburet ble bygget 1940-45, ble den delvis utslettet, slik at bare den N-ligste skalken står igjen. Det som er igjen av haugen består av grusblandet jord. Det vokser ei stor bjørk i N-kanten av haugen. D usikker, h 1,5m. Ifølge S. Grieg skal det ha vært flere gravhauger S for gården, men disse er nå forsvunnet.
Rett vest for tunet til Vinholom gnr. 256/1 ble det på en naturlig forhøyning med berg i dagen påvist en mulig gravhaug. Haugen er rund/oval, omtrent 6x10 m i største utstrekning og mellom 1 og 1,5 m høy. Det ble ikke prøvestukket med jordborr eller spade i haugen, men den virker å bestå av en blanding av jord/grus og stein. I den nordlige delen av haugen er det spadd en 1 m bred sjakt 1-1,5 m inn i haugen.