Beskrivelse fra lokalitet:
Jernfremstillingsplass med slaggblokker, skriver seg trolig fra gropsjaktovn fra eldre jernalder
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernfremstillingsplass med slaggblokker av eldre jernalders type. Av dagboka til Lars Erik Narmo 34/87 BW 072-5-4 23.09.1987 fremgår følgende: "Slagg av R75 typen (=slaggblokker fra eldre jernalder) funnet på plassen. 1 slaggklump av denne typen medtatt. Denne klumpen ble i sin tid funnet av Hr. Bergseng som påviste plassen. Han hadde kommet over den ved pløying med hester. Det var ikke spor etter kullgroper på denne plassen. Jeg tok et lite prøvestikk i marka og her var fortsatt enkelte slaggbiter og litt kull, slik at muligheten for at bunnen av ovene fortsatt er der er tilstede. Blærete slagg med kullavtrykk."
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling (sannsynlig). På lokaliteten er det påvist to kullgroper. Av dagboka X8 BW 072-5-4 fremgår det at; "Jeg stakk ikke etter slagg, men det er nok der sikkert"
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist fire kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse i Narmo 1996:217 lokalitet 27.
To kullgroper i samling. Slagg ble ikke påvist ved stikking rundt gropene. Gropene er trolig to enkeltliggende groper anlagt til forskjellig tid. I forhold til jernfremstillingsanlegg ligger gropene "galt" i hellende terreng. Den ene gropa er forholdsvis mye større enn den andre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet registrert som kullgrop i 2008. I følge grunneier er gropa resultat av prøveuttak for sand for ca 40 år siden. Kull like under torva kan være resultat av bålbrenning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gropa ligg på en markert rygg i terrenget, mellom dyrka mark i øst og Gullåa i vest. Gropa har kvadratisk nedskjæring (ca. 2,5x2,5 m og 0,7 m dyp) og er ca. 6-7 m i ytre diameter. Iøst står ei stor bjørk på vollen til gropa. Prøvestikking påviste et minst 20 cm dypt kullag i bunnen av gropa.
Flata endar i vest i ein om lag 50 cm loddrett erosjonskant som så held fram slakt ned mot vatnet, og flata ligg om lag 1 meter over vannstanden 3. april 2008. Mot aust går flata over i ein bratt bakke som delvis består av ur i nordaust. Ei karakteristisk stor steinblokk står like ved flata. Om lag 3 meter sør for steinblokka ligg ein svak voll, rektangulær i formen. Om lag fem meter sør for det negative prøvestikket AKS21 går ein bekk. Vegetasjonen er gras og mose. Sjøve flata er relativt open, omkransa av høge grantre samt eit og anna lauvtre. Flata vert tydelegvis nytta til moderne leir- og friluftsliv da her er bygd opp to eldstadar.
Utgraving 2011: Området med kullmilen ble undersøkt, i tillegg ble det gravd ut et område foran en stor flyttblokk med antydning til overheng. Det ble påvist enboplassflate foran flyttblokken. Funna viser minst tre bruksfaser i eldre og yngre steinalder, samt sen steinbrukende tid, representert ved trykkmikroflekker, a-spisser i rhyolitt og sikre flateretusjeringsavslag
Ein særs liten lokalitet med få funn i eit prøvestikk. Negative prøvestikk tett rundt det positive.
Utgraving i 2011: Det ble avdekket en liten steinalderlokalitet med 64 funn, Råstoffsammensetning og teknologisk-typologisk vurdering antyder en datering til senmesolitikum, men det ble ikke gjort funn av sikre diagnostiske artefakter.
Liten lokalitet med funn i eit prøvestikk og negative stikk tett kring dette.
Utgraving 2011: Utgravingen avdekket en liten steinalderlokalitet med funn av 353 gjenstander. Trykkmikroflekker og håndtakskjerner/fragment indikerer en hovedbruksfase i senmesolitikum.
Relativ liten lokalitet med funn i to prøvestikk i framkant av dalføret.
Utgraving i 2011: Det ble innenfor boplassflaten samlet inn rundt 3700 funn. Det foreligger to dateringer, en til 5295 BP og en 6180 BP. Stratigrafi, funnspredning og funnmaterialet støtter opp om at det har vært to separate oppholdsfaser her i senmesolitikum. Vannrulla materiale viser at det også er en transgredert fase på lokaliteten.
Helleristningsfelt.
1939: Bergskjær i åker som måtte graves fram. Lokaliteten omfatter en eiendommelig, sirkelformet figur med diameter 0,31 cm og 42 skålgroper spredt utover svaberget. Gropenes diameter var 4-7 cm.
2017: Ristningene er hugget på et lavt bergskjær i dyrket mark, og en del av bergflata var dekket av matjord. Det ble fjernet nok jord til å få fram sirkelfiguren og totalt 36 skålgroper, hvorav tre av gropene må regnes som en del av sirkelfiguren. En del av ristningsflata lå fortsatt skjult under matjorda, feltet skal omfatte ytterligere åtte groper. Ristningsberget har en forholdsvis horisontal overflate med en svak krumning. Linjene i det nypløyde jordet viser at jordbruksmaskinene her kjører rett over ristningsberget. Dette forklarer den kraftige forvitringen og de mange avskallingene på berget.
Sirkelfiguren omfatter tre skålgroper som er hugget i sirkelens omkrets. Det er spor av furer også inne i sirkelen, men detaljene er vanskelige å se på grunn av forvitring. Sirkelen er svakt oval med størrelse 32 x 33 cm. Gropene i sirkelen har diameter 3-3,5 cm.
Av de øvrige 33 skålgropene, er det to groper som ikke har vært registrert tidligere. Skålgropene har diameter 3-5,5 cm og dybde 0,2-1 cm.