V for veien og umiddelbart inntil denne: Nausttuft og hustuft etter hverandre. Nausttufta er rundt 10 m lang og 3 m brei. Hustufta er det dobbelte. Fremstår som en svak forsenkning i terrenget. Tormod Gjertsen, som vokste opp på øya, fortalte at den var langt tydeligere i mellomkrigsårene enn nå, hen imot 30 m lang. I dag framstår tufta som svært nedpløyd. ID 92348 er strøket fordi den var lik ID 115591.
Øst for veien ble det våren 2008 plukket opp div. flintavslag og 1 blå glassperle i omrotete masser, tidl. dyrket, nå beite. På samme jorde øst for veien ligger det flere strukturer som kan være flere nausttufter eller hustufter. I strandkanten innafor sjøbuene fins det slått flint (muligens i masse hentet fra sjøbunnen).
Jernfremstillingsplass med kullgroper i samling. På lokaliteten er det påvist to sikre kullgroper og en slagghaug med tappeslagg, jf. planskisse Narmo 1996:218 lokalitet 31. En grop har usikker tolkning som kullgrop eller blestertuft.
I nedkant av åkeren, tett ved tomta til gnr. 40/3/3, blei det for ein del år sidan (1950-talet?) funne deler av ein flintdolk. Denne blei funne i dyrka mark, og låg godt synleg i overflata av matjorda etter pløying. Funnet skal vere oppbevart på garden.
I 1964 blei eit mogleg gravfelt påvist av grunneigaren på gnr. 40/3, i samband med at det blei planlagt å anlegge campingplass i området. Området blei synfart ved to høve av Anne Stine Ingstad og Charlotte Blindheim. Det blei prøvestukke i fleire av haugane, og enkelte stader blei det funne trekol. Det blei ikkje trekt konklusjonar om korvidt dette var gravhaugar eller naturdanninger (innberetning ved Anne Stine Ingstad datert 02.06.1965). Ved synfaringa den 22.04.2008 blei to av haugane påvist inne på campingområdet. Dei andre er truleg fjerna av dyrking og plannering av campingplassen. Ein kan likevel ikkje utelukke at det er fleire tilsvarande haugar i nærleiken, inne mellom campingvogner og spikertelt. Dei to hagane ligg 2,5 m frå kvarandre, og er runde/ovale, med diameter mellom 3 og 4 meter. Høgda på haugane er i overkant av 0,5 meter. Haugane verkar å vere jordblanda steinrøyser (neve- til hovudstor rundkamp). Haugane er tilvakse med lyng og gras.
Rett NV for grensa til hyttetomta gnr. 40/15 ligg det på ein rygg ut mot Randsfjorden ei steinrøys. Røysa består av stein av ulik storleik (hovudstor og større), og er delvis overgrodd av gras og lyng. Røysa har noko uklar avgrensing, men er mellom 6 og 7 m i diameter og opp mot 1 m høg. Dette er truleg ei gravrøys, men ein kan ikkje utelukke at det er rydningsstein frå gamal dyrking i nærleiken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravrøys, fjernet ved veganlegg. Ingen forføyning truffet, jfr. brev fra Jan Henning Larsen av 18.04.1979, fordi det var usikkert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig gravrøys, fjernet.
Gravrøys. Røysa ligg for øvrig 300 m sør for tunet, på ein odde ut i Randsfjorden mot søraust. Røysa og området rundt er tilvaksen med glissen barskog. Røysa er bygd opp av hovudstor rundkamp, og er om lag 15 m i diameter og mellom 0,5 og 1 m høg. I midten av røysa er det ei plyndringsgrop/plyndringssjakt med ein diameter 2-3 m. Røysa blir kalla "dronning Katts røys" Rett vest for røysa ligg restar etter eit tegelverk frå 1800-talet. Ruinane er synleg som ein delvis oppmurt ruin av gråstein. Steinen er til dels vesentleg større enn den som er nytta i gravrøysa. Ruinen har største mål ca. 10x10 m, og er mellom 1 og 2 m høg.
Gravrøys. Røysa ligg for øvrig 300 m sør for tunet, på ein odde ut i Randsfjorden mot søraust. Røysa og området rundt er tilvaksen med glissen barskog. Røysa er bygd opp av hovudstor rundkamp, og er om lag 15 m i diameter og mellom 0,5 og 1 m høg. I midten av røysa er det ei plyndringsgrop/plyndringssjakt med ein diameter 2-3 m. Røysa blir kalla "dronning Katts røys" Rett vest for røysa ligg restar etter eit tegelverk frå 1800-talet. Ruinane er synleg som ein delvis oppmurt ruin av gråstein. Steinen er til dels vesentleg større enn den som er nytta i gravrøysa. Ruinen har største mål ca. 10x10 m, og er mellom 1 og 2 m høg.