Beskrivelse fra lokalitet:
Grensestein, en strek hugget på en stående helle. Fure på ca. 7 cm
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grensestein, satt en strek på en helle. Ei fure
Det vart påvist 24 sikre førhistoriske strukturar ved utgravinga, samt 6 usikre. Strukturane er av ulik utforming og storleik, og med ulike funksjonar. Gravfeltet har hatt stor variasjon i gravutforming, frå store spektakulære gravrøyser til mindre graver. Til saman 6 strukturar er definert som graver. Ein av desse inneheld to gravleggingar (struktur 6). Det vart påvist 7 sikre eldstadar/kokegroper, og fleire av desse kan knytast til gravminna. Vidare vart det undersøkt 4 sikre stolpehol. Det er også undersøkt siltfylte groper (3), steinpakningar (3) og ein halvsirkelforma hellelegging som ikkje direkte kan funksjonsbestemmast. Heile gravfeltet var dekka av åkerjord, noko som har teke vare på detaljar ved gravanlegga som tidlegare ikkje er kjent.
Lokaliteten består av 6 teltboplasser i form av seks árran/ildsteder (K1-K6) som
ligger på rekke på en NV-SØ gående strandvoll av små rullestein, med 5–12 m avstand i mellom ildstedene. Ildstedene er
delvis overgrodde, men er tydelige markerte i terrenget med kantede steiner som skiller seg klart i fra undergrunnen med
rullestein. Det ligger spredt med kantede steiner rundt enkelte av ildstedene. Disse kan mulig ha blitt brukt til å holde
teltduken nede. Det er også registrert to relativt grunne groper ved teltboplassene som trolig kan knyttes til bosetningen på
stedet. Ca 50 m NV for lokaliteten er det en bergside med mye urstein, og det er mulig ildstedssteinene er hentet derfra. Det ble
søkt gjennom ura etter graver, kjøttgjemmer og annet som kunne knyttes til boplassene, men uten å finne noe.
Den regulære avstanden mellom ildstedene kan tyde på at de er bevisst plassert i forhold til hverandre. En tolkning av dette
kan være at de var i bruk samtidig. En annen tolkning kan være at lokaliteten har vært i bruk i flere generasjoner og at nye
teltboplasser ble plassert med behørig avstand til tidligere boplasser med visshet om og respekt for de tidligere boplassene
og generasjonene som brukte dem.
Se enkeltminner for oppdatert beskrivelse.
HJERKINN, gnr. 1 Hjerkinn (Dovre sogn). Nedlagt kirkested. En middelalderkirke på Hjerkinn skal ha stått rett ned for nåværende gårdstun. I ettertid ble det bygd et hus over tufta, og i 1854 ble veien til Folldal anlagt rett over stedet. Ifølge tradisjonen ble det da funnet en del menneskebein, og disse skal ha blitt lagt inn i grunnmuren på et hus som da ble reist. Flata nedenfor veien kalles fortsatt kyrkjebakken. Det har vært arkeologiske undersøkelser i dette området i 1957 og 1982, men kirken skal ikke ha blitt påvist. Derimot er det registrert tykke kulturlag (gårdshaug) og ei hustuft på ca. 10x20 m, datert til 1100-tallet (Kaas & Engen 2003:20f). Muligens kan kirken være av samme alder. Det lå ingen skyldparter i Hjerkinn til mensa ved Lesja hovedkirke på 1570-tallet (St. 172f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til kirken på Hjerkinn. Gården Hjerkinn lå i øvre almenning (kongsallmenningen) og uten andre gårder i nærheten, slik at dens opprinnelige grenser er uklare – i den grad den har hatt en avgrensning (Kaas & Engen 2003:18). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Eldre, redigert, beskrivelse:
I et område som lå 40m S for rv 29 og 18m Ø for steingjerdet ble det renset frem et snitt i en allerede eksisterende grop som var 1m bred og 3,5m lang. Gropen har fått betegnelsen grop A, og er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-2. På samme område, i en avstand av ca 100m S for rv 29 og like Ø for steingjerdet: Avlang hustuft med lengderetning Ø-V. Tufta hadde markerte jordvoller i N, S og Ø. L Ø-V ca 21m, br til midt på vollene 10,5m. Tuften er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-1.
Kontrollert i samband med registreringsprosjekt på Dovrefjell 2013. Det er lagt til ny geometri på lokaliteten og tufta, men lokaliteten er ikkje nærare avgrensa. Geometri på tuft lagt til på grunnlag av lidardata. Kulturminnet og heile lokaliteten må vurderast nærare i felt.
Lokaliteten er tidligere registrert (Reiersen 2006). Den består av to teltboplasser i form av to markerte ildsteder/árran (K1-K2) som ligger 19 m fra hverandre på to ulike strandvoller i terrenget, ca 47 moh.
Se enkeltminner for beskrivelse.
HJERKINN, gnr. 1 Hjerkinn (Dovre sogn). Nedlagt kirkested. En middelalderkirke på Hjerkinn skal ha stått rett ned for nåværende gårdstun. I ettertid ble det bygd et hus over tufta, og i 1854 ble veien til Folldal anlagt rett over stedet. Ifølge tradisjonen ble det da funnet en del menneskebein, og disse skal ha blitt lagt inn i grunnmuren på et hus som da ble reist. Flata nedenfor veien kalles fortsatt kyrkjebakken. Det har vært arkeologiske undersøkelser i dette området i 1957 og 1982, men kirken skal ikke ha blitt påvist. Derimot er det registrert tykke kulturlag (gårdshaug) og ei hustuft på ca. 10x20 m, datert til 1100-tallet (Kaas & Engen 2003:20f). Muligens kan kirken være av samme alder. Det lå ingen skyldparter i Hjerkinn til mensa ved Lesja hovedkirke på 1570-tallet (St. 172f) og som kunne indikert et tidligere prestebol til kirken på Hjerkinn. Gården Hjerkinn lå i øvre almenning (kongsallmenningen) og uten andre gårder i nærheten, slik at dens opprinnelige grenser er uklare – i den grad den har hatt en avgrensning (Kaas & Engen 2003:18). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Eldre, redigert, beskrivelse:
I et område som lå 40m S for rv 29 og 18m Ø for steingjerdet ble det renset frem et snitt i en allerede eksisterende grop som var 1m bred og 3,5m lang. Gropen har fått betegnelsen grop A, og er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-2. På samme område, i en avstand av ca 100m S for rv 29 og like Ø for steingjerdet: Avlang hustuft med lengderetning Ø-V. Tufta hadde markerte jordvoller i N, S og Ø. L Ø-V ca 21m, br til midt på vollene 10,5m. Tuften er nærmere beskrevet under enkeltminnet ID 11607-1.
Kontrollert i samband med registreringsprosjekt på Dovrefjell 2013. Det er lagt til ny geometri på lokaliteten og tufta, men lokaliteten er ikkje nærare avgrensa. Geometri på tuft lagt til på grunnlag av lidardata. Kulturminnet og heile lokaliteten må vurderast nærare i felt.