Steinalderlokalitet. Tykkelsen på kulturlaget er ca. 30-50 cm. H.o.h. 14-15 m. Melkeviken ble utgravd våren 1985. I alt ble ca. 45 m2 undersøkt. Boplassområdet har vært ryddet og dyrket i nyere tid. Det meste av funnene ble gjort over et lag med rydningsstein og åkerjord, og dette forholdet er tolket som at hele kulturlaget er blitt omspadd. Boplassens totale utstrekning er det derfor vanskelig å ta stilling til. (Innberetning v. Signe E. Nygaard).
Det har gått ein geil ut frå tunet både på Henjum og Røysum, og desse to geilane er hekta saman slik at det har vore ein geil som har ført dyra ut i utmarka. Dette viser at dei to gardane har hatt delvis felles gardsstruktur med samarbeid om enkelte arbeidsoppgåver på garden. Ein del av denne felles geilen er enno intakt frå om lag 180 m nord for tunet på Henjum og 400 m nordvest for tunet på Røysum. Ei sjakt vart lagt inntil geilen for om mogleg å datera den i form av ei terminus post quem-datering. Ved geilen ligg ein åker avgrensa av ein bakkemur som også er blitt undersøkt. Med dette er målet å finna ut kor vidt geilen og åkeren er samtidige, i tillegg til å studera korleis meir perifere område av garden er brukt i forhold til den nære innmarka. Geil er ein struktur som vanlegvis vert knytt til jarnaldergarden.
Sjakt 2 vart lagt i ein åker 60 m søraust for tunet, på grensa til Holen. Grensa er merka med eit steingjerde, som også fungerar som bakkemur og stoppar jordsig frå åkeren. Sjakta var 3 m lang og 1 m brei.
Ved registreringa vart det opna seks sjakter. Dei varierte i lengde frå 15 til 81 meter og hadde ei total lengd på 324 m. Det vart gjort funn av automatisk freda kulturminne i sjakt 2b og 3. Ut frå registreringane kunne det skiljast ut eit konfliktområde på 30 x 20 m. Ved utgravinga vart det greve tre felt i den vestlege delen av planområdet, i tillegg til ei profilsjakt. Profilsjakta vart greven i skråningen opp mot tunet i søraustre del av planområdet. Felta vart kalla felt I, felt II og felt III. Felta og sjakta inngjekk i det same lokale målesystemet, orientert ut frå to lokale fastpunkt innmålt med målband i samband med to hus i nærleiken. Felt I låg heilt sør i reguleringsplanområdet, ned mot riksvegen. Dette feltet målte 131 kvm. Det vart ikkje funne strukturar av førhistorisk karakter i dette feltet. Felt II låg nord for felt I. Dette feltet målte 365 kvm, og inneheldt 7 strukturar av førhistorisk karakter. Felt III låg like nord for felt II. Dette feltet målte 104 kvm og inneheldt 2 strukturar av førhistorisk karakter. Flateavdekkingen viste at me er i utkanten av eit førhistorisk busetningsområde, med eldstadar og kokegroper. Ei stor kokegrop er datert til overgangen eldre/yngre bronsealder. Det kan ikkje utelukkast at dei andre strukturane kan vera frå andre periodar. Dyrkingshorisonten viser at området har hatt tidleg dyrking. Allereie i mellomneolitikum er det påvist pollenkorn av bygg. Ved utgravingstidspunktet var dette den eldste daterte jordbrukskonteksten i Sogn og Fjordane. Undersøkingane gjev innblikk i skiftande bruk av jorda og praktisering av ulike driftsformer over ein periode på over 4000 år. I seinneolitikum/tidleg bronsealder er det truleg snakk om eit ekstensivt jordbruk med hovudvekta lagt på husdyrhald. Jordareal vert rydda til korndyrking, men også for bruk som beitemark. Perioden frå midten av bronsealderen til slutten av romartid skjer det store endringar, og jordbruket blir intensivert.
Hustuft, antagelig kvadratisk.Har utseende som en gravhaug. Gressbevokst, jord- og steinblandet. På Ø-siden er det tatt jord, og på S-siden ligger en del rydningsstein. Tvm 10-12m, h 1-1,3m. Tuft til husmannsplass nedlagt ca 1900. Opplyst av Bjørn Stokstad, Tomter.
Engelhart omtaler "nogle Gravhøie" på Grimsmonen i 1821. Kraft nevner tre "uanselige" gravhauger ved Møllevannet i 1826-1838. Nicolaysen: "Norske Fornlevninger" side 267. Ab 1871 side 128-129: "De i N.F. 267 nævnte hauger paa Grim ved Møllevandet, der forresten ikke, som anført paa det nævnte sted, hører til Oternes prestegjeld, men under byen, vare 4 i tallet, hvoraf den største for en del aar siden blev planeret og beplantet med levende hegn og forsynet med bænke; de 3 øvrige, som laa i lige linje ovenfor den førstnævnte, og syntes for lang tid siden udgravne, bleve i sommeren 1871 bortkjørte til fyll i byens gader, uden at nogetsomhelst fund skulde være gjort". Kartfestinga er omtrentlig, men gravhaugene må ha ligget i området omkring Grim torv - Grim skole. De kan ikke ha ligget på Grimshaugen der kirka står.
Feltet består av 6 mindre kullgroper uten voll. Kullgropene er sirkulære, med en diameter på ca 1,5 - 2 m, og har lite kull. Det ble under registreringen forsøkt å ta jordprøve fra samtlige groper, men jorden var for porøs.
"33 fod i tvermaal, 4 fod dyb: - paa bunden gjennemgaaende lag af aske og kulblandet jord, i midten stumper af brænte ben, et par alen søndenfor 3 stykker (5745) af, som det synes, to forskjellige lerurner, hvoraf den ene har haft linjeforsiringer, endelig i den ene kant 2 stykker af et kleberstenskar".