Ved registreringa vart det gravd seks 4 - 59 m lange og 2,5-3 m breie sjakter, namngjevne A-F. Forutan sjakt A vart undersøkinga i hovudsak konsentrert om ei terrasseflate som ligg under garden Henjum, der dei resterande sjaktene vart lagt ut. I sjakt C-F vart det avdekka førhistoriske kulturspor i form av stolpehol, fleire eldstadar og kokegroper, samt eit par strukturar med uviss funksjon. Datering av eit stolpehol (E3) til 40-410 e.Kr og ein eldstad (C3) til 330-620 e. Kr), indikerar at terrassen var i bruk i yngre romartid/folkevandringstid. Utgravinga føregjekk ved flateavdekking, der torva og matjorda vart skrapt vekk med gravemaskin. Utgravningsfeltet vart deretter manuelt rensa opp for å få fram spor etter eventuelle anlegg som kan teikna seg i undergrunnen. Avdekkinga vart konsentrert til flata mellom sjaktene C-F, der matjorda på nesten heile terrassen vart fjerna. Feltet fylgde den trekanta forma til terrassen, og resulterte i eit avdekka område med utstrekning på ca 60 m langs terrassekanten i sør og ca 45 m langs eit gamalt bekkeleie i aust. Frå nordaustre hjørne fylgde profilkanten botnen av skråningen bakanfor, og smalna inn mot den knappe 15 m breie avgrensingen i vest. I tillegg vart det også opna eit mindre område på flata lenger aust ved registreringssjakt B, men her vart ikkje påvist førhistoriske anleggsspor.
Det var ikke på forhånd registrert noen automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men det var kjent fire slike i form av fire kullgroper. Disse ble registrert og lokaliteten ble omdefinert fra et kullfremstillingsanlegg til et jernvinneanlegg da det i forbindelse med disse ble funnet både en slagghaug, ei tuft og to reiste steinheller som ganske sikkert er rester etter ovnen på anlegget. Tuft: Mellom kullgropene R101, R102 og R103 var det en rektangulær forsenkning på ca 2m x 3m som kan være en tuft. Ovnen ble funnet i den mulige åpningen i SØ av tufta. Ovn: Det ble imellom kullgropene R101, R102 og R103 funnet to parallelt stående steinheller med en avstand på ca 50cm. Denne ble funnet i ytterkanten av det som er definert som ei mulig tuft og i samme område som det ble påvist slagg og malm. Slagghaugen ligger ca 3m NV for kullgrop R103, mellom kullgropene R102 og R103. Den eksakte avgrensningen på slagghaugen ble ikke funnet. Alle kullgropene hadde tydelige voller og lå på en tørr rygg sør og vest for myrområder.
Ved det SV-ligste bergdraget er fremkommet ved brønngravning 1 flekke av flint. Lite bekkesig renner gjennom brønnen.
Lokaliteten ble etterregistrert 2.8.18 i forbindelse med områdepla for Feda. Det ble satt 6 prøvestikk innen flaten, to av disse i sikringssonen og ett midt i lokaliteten. Alle prøvestikk var negative. Lokalitetens status endres derfor fra automatisk fredet til fjernet/løfunn.
Maskinell søkesjakting. Registreringen i 2002 avdekket 121 automatisk fredete anlegg: 38 stolpehull, 34 mulige stolpehull, mulig rester etter tuft, 14 ildsteder / mulige ildsteder, kulturlagsrester, grøfter, veggriller og udefinerte anlegg. I tillegg ble det gjort funn av en tynnakket bergartsøks, en malestein, et fragment av en overligger, keramikkskår og slått flint. De forhistoriske bosetningssporene ligger i tre konsentrasjoner. Utgravningen i 2003 avdekket omfattende spor etter forhistorisk bosetning, hvor hus- og gjenstandstypologi samt C14-dateringer viser at bebyggelsen ble etablert i yngre bronsealder, og varte fram til ca 200 f.Kr. På fin sandgrunn har det ligget 11 treskipede langhus, orientert NNØ-SSV eller NØ-SV. I tillegg ble det funnet to toskipede langhus. I en forhistorisk brønn på området ble det bl.a. funnet et skivehjul, C14-datert til BC 375-205, ca 45 cm i diameter. Gjenstandsmateriale består ellers av keramikk, brent leire og flint. Utover dette ble det registrert kulturlag, groper med ukjent funksjon og ardspor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - uten synlig voll. Ildstedet ligger under et lag av mose og synes bare såvidt. Rett gjennom tufta går det en gammel sti eller reinsti. 19 m rett øst går stien som benyttes av familiene til Bernt og Jøran Jåma når de går mellom Lifjellet og Høkla.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - uten synlig voll. Gammetuften ligger inne i beitehagen og ildstedet er blitt synlig på grunn av reintråkk. Over ildstedet er det øverst et lag med grå jord og deretter et nytt jordlag før et lag med kull. Ildstedet består av 8 steiner og er 1,1 x 0,8 m. 4 - 6 m sørøst for ildstedet store bjørker, i nord en klynge bjørker 6 - 7 m fra ildstedet og 3 - 4 m nordøst fra ildstedet en bløtkrull. Informanten Bengt Jåma fant denne gammetuften ved inndrivnig av rein til gjerdet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oppbevaringssted oppmurt av 3 store og 1 mindre steinblokk. Muringen danner et firkantet avlangt rom. Rommet er 1,7 m langt, 0,5 - 0,7 m bredt og 0,6 m dypt. Inne i rommet er det lagt steiner. På den ene steinblokken er det lagt 3 løse steiner. Den ene er reist mot blokken. Muringen ligger inne i beitehagen og informant Jonar Jåma fant den i forbindelse med arbeid der. Dette har mest sannsynlig vært et oppbevaringssted.
Beskrivelse fra lokalitet:
KHM 2009
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bryggesteinslag sentralt på gårdstunet nord og NV for hovedbygning. Totalt ble avdekket omlag 8 m2 med kokstein. Laget er forholdsvis klart avgrenset i vest. En etablert hekk avgrenset undersøkelsene i øst. Tykkelsen på bryggesteinslaget er 10 - 20 cm. Bestående av kokstein, kull og mørke sandmasser. Laget er noe mørkere enn de som ligger over bryggesteinslaget. Det ble ikke påvist moderne avfall slik som tegl, fajanse eller lignende i laget som var forholdsvis ensartet bestående av kokstein, kullbiter og mørke masser. En tolkning av mangelen på moderne avfall kan være at laget er forholdsvis uforstyrret, men dette er vanskelig å avgjøre sikkert ut fra de begrensede undersøkelsene som er utført.
Innenfor området ble det påvist og undersøkt 8 kokegroper og fire anleggsspor som ikke ble endelig tolket. I tre av de sistnevnte anleggssporene var det brente bein fra mennesker og dyr samt brent leire.