Beskrivelse fra lokalitet:
Kraftverk med kraftlinje til Øvre Auestad med tilhørende vannrenne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av holdestein til en kraftverkbygning, samt at det tidligere var en vannrenne fra Kvennetjønn - denne er nå borte. Det er også kraftlinjen. Byggeår var 1918, men den ble ikke tatt i bruk før ca 1950. Den ble bygget av Olav Auestad, håndtverker var Søren Frigstad.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester etter tømmerrenne mellom Kvennetjønn og Austretjønn. Renna består av trestokker i rennebunnen og på sidene, og er plassert i bekken og på stein som underlag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester etter vannrenne, lengde 100 m. Bygget i 1918 av Olav Auestad. Sist tømmerrenna var i bruk var under fløting fra Kvennetjønn like etter siste krig, eller omkring 1950. Tømmerrenna var bygget av tre.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stem bestående av en tømmerkiste fylt med naturstein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester etter en kistestem bestående av to kar, lengde 10 m, bredde 2 m og 1,5 - 2 m høy. Trevirket i tømmerkista er råttent, og den ene stemmekaret er noe utrast. Stemmen var intakt noe etter at kraftverket ble nedlagt. Det kan ha vært stem her tidligere. Olav Auestad bygget stemmen rundt 1918. Fra stemmen ledet 2 trerør ned til kraftverket, disse lå i bunnen av stemmen og var bundet sammen med jernbeslag. Lenger oppå stemmen var uttaket for vann til tømmerrenna.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester etter en enkelt trestem i Austertjønn. Ca 40 lenger ned ligger en annen demning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stemmen var en enkel trestem, stokker er lagt 3-4 i høgda, oppå hverandre og er støttet med stein nedenfor. Stemmens lengde ca 10 m, en åpning på 0,5 m på midten av stemmen. Stemmens høyde 0,5 m. Det ligger en stem til ca 40 m nedenfor. Det meste av treverket er synlig. Noe er råttent.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester etter hovedstemmen ved Austretjønn. Stemmen har bestått av en trekiste med naturstein. Sist brukt omkring 1950.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det meste av treverket er råtnet bort, noe er igjen av det som ligger i bekken. Lengde 14,5 m, bredde 2,5 m og høyde 1,5 m.
Tunet på Utisu ligger i lisiden ovenfor den sentrale delen av Dalsbygda. Fra øst og sør dominerer det nesten helt sammenbygde tunet det åpne jordbrukslandskapet med sin festningsakig karakter. Fra vest er det knapt synlig fordi lia skråner ned mot tunet. Bygningsmassen skriver seg fra annen halvdel av 1800-tallet. Samtlige bygninger har to etasjer. Tunet er formet av tre bygningslengder som er sammenbygd i hjørnene mot nordvest og sørvest. Mot vest og nord er det adkomst gjennom overbygde portrom som kan lukkes mot nord- og vestavind. Bygningslengdene rommer våningshus, eldhus med buer, løer, stall og sauefjøs med sjul (skjæler). Mot øst danner fjøset den fjerde veggen i tunet. Stabburet ligger noen meter øst for tunet. Mellom fjøset og våningshuset og mellom fjøset og den søndre bygningslengden er det åpne pasasjer ut til jordbruksarealet. Denne tunordningen ble vanlig i Nord-Østerdal i løpet av 1800-tallet. Tunformen henger sammen med den tids modernisering av jordbruket med krav om mer rasjonell drift og med et ønske om å skjerme tunet mot det barske klimaet. Utistu var det mest konsekvent utformede, og er i dag det best bevarte eksemplet på slike tun i Nord-Østerdal.