Lokaliteten ble påvist på en flate med et 80. cm dypt brunjordslag påvist i prøvestikk. Brunjordsprofilen ble tolket som et dyrkningslag, og det ble tatt ut kullprøve (Beta 245570) av et kullsjikt i laget. Prøven ble datert til 2220±40 BP.
Det ble registrert 6 røyser i området, opprinnelig tolket som rydningsrøyser med åpning for at noen kunne være gravrøyser. I området er det et torv- og matjordslag på ca 30 cm, så flere røyser kan ligge i området. 2 av røysene ble undersøkt av KHM. Den ene (R1) var knapt synlig i overflaten, og besto for det meste av ett lag med stein. Plan 3,8 x 4 m, profil dybde 60 cm. Et blandingslag av humus og sand lå under steinlagt. Ingen gjenstandsfunn. 1 pollenprøve analysert, yngre enn graninnvandringen. Trolig kan rydningsrøysa dateres til middelalder, kanskje enda yngre. Den andre røysa som ble gravd ut (R3) var ikke ulik den andre, med et tynt steinlag oppå bakkenivået. Diameter ca 5 m, dybde i profil på 80-100 cm. Trolig er de lave røysene i området et resultat av at mennesker har samlet stein her fra åkrene rundt, kombinert med at det på lokaliteten er endel naturlig anlagt stein. Normalt samles mer stein i rydningsrøyser enn det som er tilfellet her, noe som tyder på at dette området kun har blitt brukt som et mindre oppsamlingssted. Uklart om alle røysene er fjernet i forbindelse med E6-utbyggingen.
Under registreringen ble det funnet ett ildsted, muligens av nyere dato. Grus, trekull og humus. Ble funnet bevart, utbrent tre uten av bevaringsforholdene kan sies å være gode. Ble ikke undersøkt av KHM.
Under registreringen ble det funnet flintavslag, samt 1 keramikkskår, i 3 prøvestikk. Funn av bl.a. 2 flekkefragmenter. Utgravd av KHM: Tilsammen ble det funnet 47 avslag av flint og 51 av kvarts, samt 16 biter grovmagret keramikk. Mekaniske lag, hvor de fleste funn kommer fra lag 2. Totalt ble ca 10 kvm undersøkt, og lokalitenen kan beskrives som et mindre aktivitetsområde, som trolig er blitt forstyrret av E6.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fossil dyrkingsflate registrert ved sjakting i åkerreiner og flateavdekking på innmarka/ beite til garden Gjerde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Automatisk freda fossil dyrkingsflate i innmarka til gjerde gnr. 54/1.
Opp gjennom århundrene har jordeiendommene knyttet til Jøndalgårdene vært eide av både godseiere og kirken. De siste århundrene har det imidlertid vært bønder som både har drevet og eid gårdene. Sosialt er hovedbygningen på Jøndal Østre en del av et bygningsmiljø knyttet til bondestanden. Bygningen har en utforming som henter trekk fra hovedbygningene en finner på embetsmannsgårdene i samme periode, men den er mindre enn mange av sine forbilder. Jøndal Østre representerer en typisk utvikling hvor stiltrekk er overtatt og tilpasset i en ny sammenheng.
Hovedbygningen på Jøndal Østre er bevart med en høy grad av autentisitet. Utvendig er det tilføyet et bislag utformet i sveitserstil og utført noe utskifting av ytterkledning, men stort sett er fasadene bevart med opprinnelig empireutforming. Innvendig er planløsning og eldre overflater også i stor grad bevart. Bygningen er plassert i sitt opprinnelige miljø, som del av et kulturlandskap og et gårdstun, med bebyggelse fra 1700-tallet og frem til 1942. Hovedbygningen på Jøndal Østre har kunnskapsverdi som en kilde til dokumentasjon av bo- og levekår på et mellomstort østlandsk gårdsbruk, tidlig på 1800-tallet.
Dyrket mark / sandjord. Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funnene i området representerer trolig et aktivitets- eller boplassområde, men avgrensningen av lokaliteten er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
2019: Befaring 11/4. to forsenkninger i terrenget med ujevn form uten voll som befinner seg i nærhet av hverandre på en liten forhøyning i landskapet. Under stikking med jordbor ble det ikke påvist kull fra strukturene. Jordborstikk fra senter av stukturene påviste steril undergrunn som bestod av tettpakket sand. Gropene har god plassering i landskapet som kullgroper, men ikke som fangstgroper. Avkreftes som kulturminne.
1996: På en rund forhøyning inntil og NØ for veien til skytebanen: 2 kullgroper. D 4 og 6m, dybde 0,3m. 1997: Da registreringen ble foretatt i 1996 var det tele i jorda og derfor ikke mulig å foreta prøvestikk. På bakgunn av henvendelse fra grunneier, Terje Holen, ble det foretatt befaring av området 17.10.1997. Ved prøvestikkingen ble det ikke funnet kull i gropene. Men gropene er intensjonelt gravd og er helt sirkelrunde. De er ikke anlagt for å ta ut sand i forbindlese med veiarbeide. Funksjon og alder er uviss. R-status opprettholdes, men dersom det skal tas sand eller grus i området, bør man ta et snitt gjennom gropene. Fredningen bør oppheves.