Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boerne - melkegrop - som er murt mot steiner. Gropa ligger ved en stor stein som er 1,5 - 2 m høy og 4 m bred. En stein som har vært brukt som lokk ligger under en annen stein. Muringen ligger under en bjørkerot i dag.
Mulig gravhaug, noe stein I fyllet. Ganske bratte kanter I S. Skadet av plyndringsgrop/inngravd I nv side, derfor noe usikker. Ser ut til å være gravd en grøft/nedgr I nv side. ganske flat på toppen, ellers slake sider. 6-8 m diam, ca 1 m høy
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gammetuft. Ujevn forhøyning med noe høyere gress enn ellers omkring. Veldig uklart markert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, se beskrivelse under lokalitet.
BY (?) (MERÅKER), gnr. 7 Kjørkbyen (Meråker sogn).
Nåværende kirke i Meråker står på (gnr. 18) Fundaunet, dit kirkestedet ble flyttet 1874 fra (gnr. 7) Kjørkbyen hvor det fortsatt er gravplass. En må likevel holde det for sikkert at det sto kirke i Meråker også i middelalderen, på Kjørkbyen: ”Den nederste Deel af Mæraker, hvor Kirken staaer, paa Gaarden Kirkeby (...) Mæraker Kirke ligger omtrent 4½ Mil fra Hoved-Kirken, mod N.N.O. Den er opbygget af Almuen, som og holder den ved liige. Man beretter, at da Kirken blev bygget (hvilket maa være skeet for omtrent 150 Aar siden, i det længste, da Reformatsen ei nævner den), blev i Grunden funden en Mængde Menneske-Been og Stumper af forraadnede Liigkister. Dette viiser da tydelig, at her har i de ældre Tiider staaet Kirke: men da den nu atter blev opbygd, var Stedet overvoxet med en tyk Grane-Skov” (Schøning II:18, 22). Et byggetidspunkt rundt 1620 er også hva som kan leses ut av sogneprest Erik Jensen Parelius` beskrivelse av kirkeorganisasjonen i prestegjeldet i 1665: ”Till Hegre Annex ligger Mærager Kirche fire farlige og Onde Norske Mile derfra, hvor det ikkun nogle gange om Aarett skeer Tieniste for ældgamble Folkis skylld. Som for Veiens Vanskeligheds skylld, till deris Rette Sognekirche nemblig Hegres Kirche icke komme kunde”. Den fortegnelsen over jordegods som 1665 lå til sognepresten i Stjørdal, og som var en del av de opplysninger Titus Bülche ba om, hadde Erik Parelius fått etter sin far Jens Parelius som også hadde vært sogneprest i Stjørdal. Jordeboken ble satt sammen i 1619 men innholdet er nok adskillig eldre (Dybdahl 1976). Eldste skriftlige omtale av gården Kjørkbyen er i 1590 (NG 1), og dermed må dette gårdsnavnet være eldre enn eldste skriftlig belagte kirke i Meråker. Kirken fra rundt 1620 fikk likevel kort levetid, for general Schultz, eieren av Meråkergodset, skal ha latt bygge en større kirke på stedet i 1691. I 1793 ble nok en ny kirke reist på Kjørkbyen til erstatning for den forrige. Nykirken var en rektangulær, nær kvadratisk tømmerkirke med takrytter og inngang midt på skipets sørvegg. Denne ble revet samtidig med at kirkestedet ble flyttet til Fundaunet i 1874, og tømmeret fra gammelkirken ble gjenbrukt i skipet på den nye kirken som fikk tilbygd kor og forhall. Hele Meråkerbygda ble liggende øde etter 1350, men en del av gårdene ble gjenryddet i perioden 1559-1661. Siden det ikke finnes andre By-gårder i Meråker eller Hegra, må vi tro at navneleddet Kjørke- går tilbake på et bruk av en opphavsgård By i Meråker (Brendalsmo 2006:546ff m/ref.). I og med at Kjørkbyen i 1661 (s. 32) og tidligere lå fullt ut til mensa ved Værnes kirke (Haffuer alltid aff arilds tid liggett till præstebolett), kan dette indikere et tidligere prestebol til kirken på Kjørkbyn. Rett øst og sør for tunet på Kjørkbyen heter det Kjørkbytjønna, Kjørkbybekken og Kjørkbyholman; åsen nord for gården heter Kjørkbyberga og brinken øverst kalles Kirkebyvollen, og et fjell i nordøst heter Kirkebyfjellet. Det skal ikke være registrert gravhauger eller løsfunn av førmiddelalderske gjenstander på Kjørkbyen. Det foregår fortsatt gravlegging på den gamle gravplassen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Forhøyning I åker SØ for klokketårn/kirkegård på Kjørkbyen. Kirken bygd 1600-t., senere flyttet til Meråker krk (1874). Trolig har det stått en ma-krk på stedet
Funn av kull, brent leire, skjørbrent stein og jernfragmenter i forb. med graving av gjerdestolper. Funnene ble gjort ca 25 cm nede i hullet, og ble innrapportert til Østfold fylkeskommune. Funnstedet ble undersøkt 27. august 2004. I et området på ca 1x1 m rundt det nye stolpehullet ble matjordlaget fjernet. Ca 15 cm ned lå et lag med mørk brun og meget fet jord iblandet kull. Også noe skjørbrent stein. Både i stolpehullet og i overflaten av det lå mye brent leire og en del metall. Metallet er sterkt korrodert, og bitene som ble funnet kan være rester etter nagler. Dette funnførende laget fortsetter helt ned til grunnfjell, og er ca 25 cm tykt. I samme område er det også gjort funn av jernslagg. En gammel brønn ligger også innenfor det samme beitemarksområdet. Brønnen er gjerdet inn og har en diameter på ca 3 m. Langs kantene er den steinsatt, og den er fortsatt åpen. Brønnen er nevnt i skriftlige kilder fra midten av 1800-tallet, men kan være eldre. Funnene av jernslagg ble gjort i torva ca 4 meter NØ for brønnen. Funnene i det nye stolpesporet ligger ca 60 meter rett NØ for brønnen. På grunnlag av funnstedets beliggenhet i et område der det er registrert mye kulturminner, samt funnenes karakter, er det sannsynlig at det her er snakk om automatisk fredede kulturminner. Funnstedets beliggenhet på høyden kan indikere at det har vært graver her, og at funnet er en del av et slikt felt. Det var likevel ikke mulig å se noen graver på overflaten. Da undersøkelsen ble foretatt sto gresset høyt, noe som gjør det vanskelig å se lave forhøyninger i terrenget. I tillegg har høyden vært brukt som beitemark, noe som kan ha ført til at eventuelle graver er slitt og erodert vekk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gammetuft. Rektangulær voll, klart markert. Indre mål 4 x 5 m. Gressbevokst, bortsett fra vollene, som er lyngkledde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se beskrivelsen under lokalitet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig hulvei eller del av en eldre gårdsvei. Veien går fra nedkant av jorde og opp til gårdstunet. Veien danner på dette stykke en kraftig nedgraving i jordet. Det er tydelige spor etter motorkjøretøy, hvor kjøresporene ligger helt i kanten der hvor det skrår oppover. Selve veiplanet er ca 2 m i breddet, og med ca 0,5 m til ca 0,9 m høye kanter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig hulvei eller en eldre gårdsvei. Veien går fra nedkant av jorde og opp til gårdstunet. Veien danner på dette stykke en kraftig nedgraving i jordet. Det er tydelige spor etter motorkjøretøy, hvor kjøresporene ligger helt i kanten der hvor det skrår oppover. Selve veiplanet er ca 2 m i breddet, og med ca 0,5 m til ca 0,9 m høye kanter.
R29. Grop, enten fangstgrop eller kullgrop, med voll. D 5m, dybde 0,9m. Prøvestikk: Bunn: grått siltlag med kull (også en del store kullbiter). Voll: Kullag 1cm, grå-brun silt med kull 3cm, brunsilt med kull.
Beskrivelse fra lokalitet:
Utydelig gammetuft, uklart markert, men tegner seg som en svak forhøyning i terrenget med enkelte steiner like under torva. Overvokst med høyt gress. Omtrent Ø-V-orientert. Uklart avgrenset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se beskrivelse under lokalitet.