Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Også omtalt av E. Johansen. Funn av bl.a. en flintsigd, en flekkepil, skrapere, flekker og div. avslag. Funnene i området representerer trolig et bosetningsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Også omtalt av E. Johansen, muligens som "Lyby". I 1990 ble det gjort funn av bl.a. en kjerne og div avslag, samt noe brent stein. Funnene i området representerer trolig et bosetningsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stevnror med jernbeslag og bolter for feste til akterstevn. Lengde 375 cm, bredde 100 cm.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stevnror i eik. Ca. 5 meter fra fylling ved land. L: 375 cm B: 100 cm. To jernbeslag med Ø50mm pinner for feste i akterstevn. Forsterkning festet med 4 jernbolter på øvre del rundt det kvadratiske hullet (10x10 cm) hvor feste til rorkulten har sittet. Har sittet på farkost med rett akterstevn - trolig lektertype. Antatt siste del av 1800-tall.
Arne og Magnhild Østhagen etablerte Glopheim kafé og bakeri i 1947. På denne tida fantes det på Atna jernbanestasjon: to butikker, bensinpumpe, postkontor, telefonsentral, skole, kirke og forsamlingslokale. Byggmester Martin Østerhaug fra Koppang tegnet og oppførte den 2 etasjes hovedbygningen som besto av kafé med bakeri og bolig. Den lokale snekkeren, Gabrielsen, sto for innredningen av bakeriet. I 1953 ble tilbygget til kafeen oppført. Dette er i en etasje og med flatt tak. Etter at det kom strøm til Atna omkring midten av 1950-tallet, ble det kjøpt inn noe elektrisk utstyr. Før dette hadde bakingen vært manuell og ovner fyrt med ved. Asbjørn og Karin Dellerud overtok Glopheim i 1960 og utvidet bakeriet med et tilbygg. Ellers er det ikke gjort endringer på bygningen eller utstyret etter 1960. Også det gamle møblementet, skiltet på veggen ute, kjøkkeninnredning etc. er beholdt. Kafeen var viktig sosial møteplass for lokalsamfunnet og stoppested for reisende gjennom Østerdalen. Hovedveien gikk fortsatt via Atna, og bidro til kundetilstrømningen. I kafeen var det jukeboks og Atnas første TV. I 2001 ble Glopheim kjøpt av lokale entusiaster som ønsket å ivareta bygningen slik den var, og å skape aktivitet der basert på Glopheims kulturhistoriske verdi. Bygningsmassen på Glopheim har endret seg lite siden 1953, da kafeens tilbygg ble til. Heller ikke interiøret har gjennomgått vesentlige endringer. Hele bygningen er preget av enkel etterkrigsfunksjonalisme, både i eksteriøret og i interiørene.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark / plogfurer i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funn av bl.a. en uregelmessig kjerne, en avslag med retusj og div. avslag. Funnene i området representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skipsvrak mellom søndre brokar på Porsgrunnsbrua og land, styrbord side delvis dekt av stinplastring. Synlig fra land ved godt lys. 15 m langt, bredde midtskips ca 4 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vrak av lekter mellom Porsgrunnsbruas nordre brokar og land. L: 15 m B: 4 m. Styrbord side delvis dekt av steinfylling, babord side ligger kant i kant med brokaret. Rester av maste- eller kranfeste 4 m bak forstevn.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark / plogfurer i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funn av bl.a. en del av en uregelmessig kjerne, et avslag med retusj og div. avslag. Også gjort funn av brent stein og spredt kull. Funnene i området representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Holøyen skole er en god representant for en lokal grendeskole fra 1860-tallet. Fordi bygningen er godt bevart og har en del av utstyret og inventaret intakt, har den en vesentlig formidlingsverdi. Stua er lite endret. Det er kun reparasjoner og begrenset utskiftning i restaureringsøyemed som er gjort på huset i nyere tid. Holøyen skole er en fin helhet med et godt bevart ytre og et fint interiør, med inventar som var spesiallaget for skolen. Den er et godt eksempel på hvordan lokal byggeskikk og statlige føringer ble forent i disse tidlige skolebyggene.
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark / plogfurer i form av bearbeidet flintmateriale / flintgjenstander. Funnene i området representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lavt steingjerde, ca. 40 m langt, delvis brutt av berg. Orientert N-S fra Rv. 183 og ned mot Fjorden. Det er vanskelig å si om dette er forhistorisk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Se beskrivelse under lokalitet.