Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - mest sannsynlig etter en torvgamme. Tuften er ujevn og ildstedet ligger ca. 30 cm nede i torva. Enkelte steiner for reisverk. Diameter ca. 4 m. Store gamle bjørker i rundt tufta. Stedet ligger i en dal i øst - vestlig retning.
Innenfor planområdet ble det identifisert til sammen 10 sikre kullmiler samt to mulige, K118146-4 og K118146-7, som opptrer i sjaktene som kullgroper og ser ut til å være deler av miler som overlapper med klart identifiserte miler. Størrelsen på kullfremstillingsanlegget er sannsynligvis mye større enn det denne undersøkelsen viser. Lignende rester ble funnet vest for Sørbakkveien da dette området ble undersøkt i 1995. I tillegg er det flere kullmiler sørøst for planområdet. Kullprøver tatt fra nordlig grøft rundt K118146-10 og nord/nordvestlig grop rundt K118146-5 ble sendt til Beta for datering. Innenfor planområdet har de fleste kullmilene en diameter på ca. 11-12 m. Den minste har en diameter på ca. 7 m og den største har en diameter på ca. 15 m. I tillegg kommer gropene på utsiden, som måler alt fra ca 1 m til ca 3 m i bredden. Lengden på gropene varierer også, og er målt til over 5 m i enkelte tilfeller.
Ca. 70 meter øst for Mogreina barnehage er det identifisert en dyrkningsflate, tolket som spor etter teigpløying. Tre parallelle grøfter går fra vest-sørvest til øst-nordøst. Området er ca 50-60 m langt og ca 10-20 m bredt. Avstanden mellom grøftene er ca. 5 m. Området er flatt og grøftene er nå grunne, de må sees fra en bestemt vinkel for å komme tydelig frem. Ingen klare vendeteiger er identifisert i utkanten av området.
Veianlegg som strekker seg fra Skogsvei på Justad, mot Gifstad, og med en avstikker opp på Øverbyåsen.
Arkeologisk registrering 2020
2020 registreringen foretok ingen ny innmåling av veganlegget, men det ble utført justering av kartfestinga på bakgrunn av LiDar-kart. Eldre flyfoto viser at veganlegget ble benyttet i forbindelse med hogst på slutten av 60-tallet eller starten av 70-tallet. Da ble store deler av Øverbyåsen snauhugget. De sporene som synes i dag er nok hovedsakelig de som ble dannet av nyere tids skogsbruk. Men funnene av kullmilene og tuftene vitner om lang bruk av området som i hvert fall strekker seg noen hundre år tilbake i tid, og ruten opp har mest sannsynlig vært den samme.
Solbråsetra består av 7 hus - kufjøs, geitefjøs, låve, skåle, vinterstuggu, gammelselet og nyselet - som alle er bygd før 1902. Solbråsetra er representativ for setrene i Gudbrandsdalen med hensyn til byggeskikk, type bygninger og plassering av de ulike bygningene, men skilelr seg ut ved eget bygg til ysting. Spesilt for Solbråsetra er at Gudbrandsdalsosten ble oppfunnet her av Anne Hov, som trolig ble ystet første gang i 1863. Foreldrene hennes tok over som gårdbrukere på Solbrå i 1851, og Anne begynte som budeie på setra allerede i 10-årsalderen.
De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var den kyr og ikke geit. Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en fet ost og ikke den vanlige magre, dagens lys.
Den aktive seterdrifta har holdt seg frem til vår tid. Etter krigen har bruken av setrene og beiteområdet avtatt. I dag er det likevel representert mange driftsformer på seterstulen, eksempelvis melkeproduksjon, sauehold, kveer brukt til slått og beite og utleievirksomhet.
1996: Beskrevet av Vogt: Lengst S i et skogholt ligger to godt markerte gravhauger.
2008: Under kontrollregistreringen / innmåling 07.10.2008, ble kun en av disse gjenfunnet, noe som kan skyldes tildels tett skog og mange kvisthauger i overflaten. Gravhaug 1: Diameter 6m, høyde 0,6 m, klart markert. Fotgøft. Plyndringsgrop, ca 40 cm dyp og diameter 1 m. Gravhaug 2: Ikke gjenfunnet.
2022: Gravfelt. Inkluderer opprinnelig 2 gravminner, men kun én gravhaug (enkeltminne 1) ble gjenfunnet. Området bærer preg av nyere tids aktivitet i form av NV/SØ-gående dreneringsgrøfter. Disse går parallelt, ca. 15 meters mellomrom. En av disse går kun tre menter fra Ø-del av enkeltminne 1. Terrenget er tilnærmet flatt, men det ligger flere mindre hauger rundt omkring, trolig i forbindelse med drenering. Gravminnet som er gjenfunnet vises på Lidar, men flere vises ikke. Lokalitetsavgrensingen ble uendret.