Beskrivelse fra lokalitet:
Fellesgamme. Rektangulær, ytre mål 14 x 6 m, 2 rom. orientert N-S. tydelig markert. Vollen ca. 1 m bred og 30-60 cm høy.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rektangulær, ytre mål 14 x 6 m, 2 rom. orientert N-S. tydelig markert. vollen 1 m bred og 30-60 cm høy.
2 Gammetufter. K1: Kvadratisk, ytre mål 6 x 6 m, tydelig markert. Vollen 1.5 m bred og 20-40 cm høy. SV-hjørnet vegg i vegg med NØ-hjørnet av nabo tuft. K2: Kvadratisk, 6 x 6 m ytre mål. Noe uklart markert mot V. Vollen kraftig markert mot Ø. varierer mellom 20-70 cm voll høyde.
Villa Kamperhaug, som ble bygget for ca 60 år siden av en Listad, står oppå en stor HAUG, kalt Kamperhaug. Ola Kostøl, tidligere eier av 102/2, 7, grov i haugen. Olaf Abrahamsen fortalte at det da ble funnet bl a sverd og spyd. Tapt? I dag er alle spor etter haugen borte. Opplysninger v/Annie Osuldsen, Dalfonn, Vallesverd, 4790 Lillesand og hennes bror Olaf Abrahamsen, Kjøpmannsvik, 4790 Lillesand.
I området vart det grave tre prøvestikk, samtlege positive (PS 11-13 i rapport). PS 11 lengst mot V, og omlag 4m frå kanten der terrenget går bratt ned til sjøen, mens PS 12 og 13 vart grave lengre inn på flata. Lokaliteten er naturleg avgrensa av fjell mot Ø og S, mens terrenget skrår ned mot sjøen i V og mot myrområde i N. Funnene låg mellom 15 og 40cm under dagens markoverflate. I PS11 låg ein del av funna i mørk humusblanda sand. Blant funna er det smalflekke, bipolar kjerne og flekkefragment med bruksspor, alle i flint. Elles vart det også funne ein god del avslag i flint og kvarts. I alle prøvestikka var ein del av flinten brent. Flest funn i PS 11 (72 stk).
Beskrivelse fra lokalitet:
Dekkhelle: 2.70 x 1.20 m. Sidehellene skal ha vært like lange. Det skal ha vært bla. en spydspiss i graven. Dekkhella ligger foran huset til Ernst Andreassen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Graven lå ca 20 m. NNV for våningshuset på bnr. 7 og i bytet med Reite (sanns. bnr. 2, Olaf Hjorthaug). Dekkhelle: 2.70 x 1.20 m. Sidehellene skal ha vært like lange. Det skal ha vært bla. en spydspiss i graven.
På Arvassli har bodd samer siden 1700-tallet. Disse livnærte seg av reindrift, jakt og fiske og etter hvert husdyrhold og tømmerhogst. Det ble tidlig bart og grønt i Arvasslia om våren. Navnet kommer av det samiske ordet aarehke som betyr tidlig. Det ble trampet vei gjennom snøen opp til berget om våren slik at geitene kunne beite der. Geitost og smør ble bl.a. solgt til reindriftssamer og andre som kom til gården. Rydningsseddelen ble utstedt i 1861.
Til å begynne med bodde man sikkert i gammer, noen i all fall fram til 1900. Senest i 1891 var det kommet opp ei stue som lå noen meter fra nåværende bolighus fra tidlig 1900-tallet. Gården ble drevet fram til 1948. På det meste var det 6 kuer, 2 hester, sauer og geiter, og mot slutten var gården på 40 dekar. I 1987 besto gårdsanlegget av bolighus, kombinert fjøs og stall med do, sommerfjøs og geitfjøs, kombinert bur og vedbod og bur ved siden av den gamle hustufta, kombinert kokehus for ost og mjølkebu, brønn og 3 høybuer (på det meste var det 6 høybuer). Bolighuset var da i god stand, mens resten av bygningene i forfall. Ved Arvassåa fantes tidligere også ei sag.
B12124. Celt av bronse av form som [Rygh fig.98]R 98, men med mer utsvunget egg. Øret er avbrutt, randen er ødelagt og stykkets overflate er sterkt forvitret. Funnet på Øvre Berge gnr. 30, bnr. 2, Herøy, Sunnmøre ca 20 cm dypt i humus i kanten av en myr på lokaliteten "Nordavindsholo" ca 15 m o.h. Innkjøpt fra Bernhard Elsebø, 6092 Eggesbønes. Se innberetning i top.ark. ved Bjørn Myhre.