Samlingen besto av 2 rundhauger og 1 gravkammer. Sistnevnte under flat mark da det ble funnet. Lengst i SØ og på 87/17: 1. Den minste haugen. Den var sterkt steinblandet. Petter Hauane bad Jakob Mo om å kjøre den bort på vårparten i 1902. Jakob kjørte i 6 dager. Noe av steinen havnet i Køyta ved Valetjønn, noe i selve tjernet, de største steinene ble lagt like ved Branten, et jordstykke som lå straks bortenfor Mo. På 87/70 og NV for 1: 2. Gravkiste, orientert NØ-SV. Bygd av heller som sto på kant, og dekket med heller. Kisten var fylt med fin sand. Johan Mosfjeld (1849-1913) satte spaden ned i sanden. De to andre som var med på arbeidet, hans sønn Theodor (1873-1916) og Jakob Mo (1889- ) hørte at den traff noe som gikk i stykker. Det var et leirkar. Finneren samlet sammen bitene og "bant dem sammen" så godt han kunne, men det var vanskelig å få gjort det skikkelig. Etter en tid ble karet helt ødelagt og forsvant. På bunnen av kisten lå en flat, fin stein som karet hadde stått på. Den målte ca 60x30x4cm. Under denne lå "3 småflate, fint slipte steiner med hull i midten" - trolig spinnehjul. Den minste hadde en d på ca 2,7cm. De andre var litt større. Ved siden av steinene lå en spenne av bronse. Kisten målte: 1,2x0,6x0,6m.To av dekkhellene skal i dag ligge i tunet, den ene på S-siden av inngangan til våningshuset, den andre inntil NØ-hjørnet av dette huset. NV for 2 og likeledes på 87/70: 3. Den største haugen. Sterkt steinblandet og med større stein i enn 1. Noe av haugen ble tatt til fyllmasse i Rennehaven da de bygde den nye Tveiteveien. Resten av haugen ble kjørt bort med bulldozer i 1959 da gårdsveien ble lagt om og nytt uthus bygd. En gang Jakob Mo var i Oslo, tok han med seg bronsespennen og spinnehjulene til UO. Her fikk han den opplysning at "gjenstandene hadde tilhørt en kvinne. Hun var blitt brent og oska var blitt fyltopp i urna. De mente at grava skrev seg fra tida mellom bronsealder og jernalder". Dette må være en feilerindring. Dateringen må være eldre jernalder, mellom Kr.f. og 500 e.Kr. Da museet ikke ville betale noe for dem, tok Jakob Mo dem med seg hjem igjen. De lå lenge i stua. Siden ble de lagt i en boks som ble satt på en bjelke i uthuset. Da det nye uthuset ble bygd kom sakene bort. Beskrivelsen foran bygger på en beretning slik den ble fortalt av Jakob Mo til Åsmund Knutson.
27.1.2014: Lokaliteten er trolig et rydningsrøys med fem rydningsrøyser. Lokalitetsgeometri oppdatert på bakgrunn av befaring 9.10.2013.
På den innerste åsryggens N-helling, like Ø for traktorveg ligger: 1. Rundrøys. Noe uklart markert, tydelig i terrenget. Består av stor bruddstein, 0,5x0,5x0,25m. I NØ-del mangler det noe stein 1x0,4x0,25m. Bevokst med rogn og bjørk langs kantene. Ellers lyng, gress og mose i bunnsjiktet. D 4,5m, h 0,2-0,4m. 5m VNV for denne: 2. Rundhaug. Uklart markert, synlig i terrenget. Består av rundkamp, 0,2-0,3m. Synes urørt. Bevokst med bjørketrær. Lyng, gras og mose i bunnsjiktet. D 2,4m, h 0-0,2m. Ca 15m VSV for denne: 3. Gravrøys, uregelmessig, men rund. Uklart markert, synlig i terrenget. Består av bruddstein, knyttnevestor i midten og opptil hodestor lenger ut mot kanten. Bevokst med osp og bjørk. Lyng, gress og mose i bunnsjiktet. D 5m, h 0,2m. 2m S for denne: 4. Gravrøys. Uklart markert, synlig i terrenget. Består av bruddstein, 0,3x0,3x0,2m. Bevokst med osp og rogn. Lyng, gress og mose i bunnsjiktet. D 4m, h 0,2m. Ca 15m NNV for nr 1 ligger nok en samling stein, men mer uregelmessig enn de andre. Nr 2, 3, 4 kan være usikre som fornminner.
I tiden omkring første verdenskrig fant gårdens daværende eier, Eivind Birkeland, en steinøks med skafthull. Øksa ble funnet under jordarbeid. Funnstedet omtrentlig merket på flyfoto. På eiendommen har han også funnet et spinnehjul. Han husket ikke hvor det ble funnet. Birkeland gav disse opplysningen over telefon til registrator den 18.07.1980. Han opplyste videre at sakene lå sammen med "en del andre ting" i et skap på Mollestad skole, ved Birkenes kirke, inntil 1945, da han sluttet ved skole og flyttet til Gjøvik. Mollestad skole er nå nedlagt. Tilsynsmann for bygningen erMads Mollestad, 4670 Birkeland. Over telefon 27.05.1981 opplyste han at han aldri hadde sett øksen, men han lovet å se etter om den skulle ligge i et eller annet skap.
Ut mot ryggens stupbratte S-kant: Svartmalt sjømerke mot SØ-S-SV, mot havet. Ellers umalt. Grunnflaten rund, smalner jevnt av mot den flate toppen. Oppbygd i tørrmur av grove, utsprengte blokker. Grunnflatens d 3m, h 4-5m. Inntil N-foten av sjømerket Rektangelformet "tuft", orientert N-S, klart markert med 0,4m br, 0,3m h mur av bruddstein i ett - to lag. Det indre gressbevokst. Ytre mål: 2,7 x 2m. S-delen av toppartiet er så å si uten vegetasjon bortsett fra gress og lyng i senkningene, eikekratt og einerbusker. Ole Siljedal, 4916 Borøy, opplyste at opprinnelig var en stor bjerk sjømerket. Etter den råtnet ned, ble nåværende sjømerke bygget. Adkomst N-gående skogsvei fra Øgården som svinger Ø-over i N-kanten av ryggen. I passpunktet mellom denne og den N-forliggende ryggen flater terrenget ut. Her er spor av dyrkning og en hustuft fra nyere tid, og her går en forholdsvis tydelig S-over til sjømerket. I dalen som grenser til S-foten av Ulefjell finnes minst to hustufter fra nyere tid, bla skal en bakerovn være bevart. Stedet kalles Maurstaue. Her også en hule i selve fjellet. Området er i dag meget tilgrodd med løvkjerr og trær, og hulen ble ikke gjenfunnet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Vrak
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Spant og skuteside med motor ca 7-8 m lang, bredde ca 2m. Stikker ca 1m opp over bunnen, og ca 1 m ned i bunnen.
Steinalderboplass, muligens fordelt på to områder. Lokaliteten ligger på ca 22 moh. noe som stemmer bra overens med høyden på Lok 1 som også har forekomst av en mikroflekke. Dette plasserer denne lokaliteten i Senmesolittikum. Her er det ikke funnet kull i sikre kontekster, dermed blir denne datert utifra funnene av mikroflekker.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, rund, 7 meter i diameter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys, 7 m diameter. Opp til 1 m høy. Plyndringsgrop i midten og antydning til rektangulært kammer. Nordre del av røysa er overgrodd av lyng og mose. Stor stein, fra hodestor til mannsløftstor, synlig i dagen. En mindre bjørk og selje står i midten av røysa.
Langs V-siden av elva, på ytterkant av elveterrassen ligger 17 dyregraver. De er rektangulære og oppmurte. Innbyrdes avstand er 8-10m. Det var satt ned nummererte trefliser i bunnen på alle.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av stokkanker
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ankeret er ca 4,50 m langt og ligger på sandbunn på 20 meters dyp. Ankeret ligger med den ene tanna ned i sanda og er godt synlig. Ankerringens diameter er ca 60 ca.