B 9383. Emne til øks av flint, lysegrått, spettet materiale. Det er tydelig at øksen skulde få en tosidig form, og grovhoggingen er nesten fullført, 9,1 cm lang.
Stubban Øvre har vært krongods. I 1722 tilhørte gården kjøpmann Morten Kiembler. Etter det har gården skiftet eier ved salg en rekke ganger. Kjente navn som apoteker Otto Sommer og kjøpmann Hans Nissen har vært blant eierne. Stubban øvre er nedlagt som gårdsbruk og eiendommen ble utstykket til boligtomter etter 1960. Av gårdsbebyggelsen er det bare hovedhus og stabbur igjen.
Hovedbygningen på Stubban øvre ble antagelig bygd i 1811 eller like før. Krigskommisær Christian Sandborg fikk oppført hovedhuset til sin sønn Isach Jørgen Sandborg, som drev gården.
Hovedhuset er et to etasjer og er et uvanlig bredt, laftet tømmerhus. Valmtak og stående panel. Vinduene i andre etasje er noe lavere enn vinduene i første etasje. Midt på begge langfasader er det takoppløft, som går fra møne til fasadeliv.
Omrisset av tufti syner nærast som ein låg, nedrasa steingard, med opning ned frå nordre enden. Sjå skissa. Utvendige mål: Ca. 6 m NNA-SSV, ca. 4 m VNV-ASA. Frå B til D er det stort sett kantståande hellesteinar. Fra NA-re hjørna går ein vange på velså 1 m ut til B, og frå V-sida ein liknande ut frå C. Ved C og D er mest stein opphopa. Ved C er høgda omlag 60 cm. Ved D er det tydeleg at anlegget har vore skipla noko i nyare tid. Truleg har det her vore laga ein kaffevarme. Det ligg eit flaskeskår her. Ved E ser det ut som bakken er litt nedgraven. Det ser litt magrare ut der. Elles er vegetasjonen både inne i og utanfor tufti mest gras og starrarter. Ved C låg 3 kvartsittstykker som er tekne vare på. (Foto). Høgdeforskjelen frå A til B er knapt 1 m - etter augemål. Merknader: Tufti ligg i reinsterreng, so høgt at det er svært lite beitedyr frå stølane som går der. Berre noko sau går i denne sida av Hestebotnen, som vender mot soli og har noko vegetasjon. Tidlegare vart stundom hestane sette opp her, for kortare tid. Truleg kjem namnet av dette. Men det er utenkeleg at tufti kan skrive seg frå nokon form for gjetarbu. Tufti har ikkje vore kjend og omtala av jegerar og stølsfolk i manns minne, før ho vart oppdaga i 1981. Befaring 13.08.1987: Levningen forble et mysterium m.h.t. datering og funksjon. En ca. 0,5 m lang trelist med rektangulært tverrsnitt og islått pappstifter av jern, med rester av tekstil ble innsamlet, likeså skår av grønt flaskeglass.
Toppet rundhaug av sandjord, godt markert i terrenget. Haugen har en inngraving fra Ø, l 6m, br 3m dybde 1.7m. Bevokst med gran og bjerk, mose og lyng. D 14m, h 1.5m.
Kontrollregistrering 2016:
Haugen er fjernet og det er ingen spor igjen i åkeren i området. Gravhaugen har ligget med en klassisk plassering på toppen av et høydedrag med flott utsyn mot Moen i sør og gården Svangerudenga mot øst. Haugen lå i 1971 i skog, og området er siden da oppdyrket. Et skogsområde 100 meter mot nord ble nydyrket på 1980-tallet. I den forbindelse ble det fra grunneier sendt inn søknad til Universitetets oldsaksamling om oppheving av fredningen for å kunne fjerne gravhaugen id 41296 samt gravhaugene på id 41269. Søknaden ble innvilget kun for gravhaug id 41296 mot at gravhaugen skulle graves ut. Det foreligger ingen utgravingsrapport i arkivene til Kulturhistorisk museum, og det er uklart om det ble foretatt en utgraving forut for nydyrkningen. Det er uklart om gravhaug id 11978 ble fjernet ved den samme nydyrkningen.