Beskrivelse fra lokalitet:
Lafta bu av rundtømmer, med årstalet 1585 skore inn over døra. Bua utgjer sørenden av eit samanbygd nordhordlandshus, som elles består av gang, lemstove frå 1830, kjøkken og to kammers frå 1852. Stod opphavleg på garden Litleoksa i Lindås i Nordhordland, gjenreist på Hordamuseet i Fana i Bergen i 1995.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det tidlegare freda huset er ei bu med lem, 4,4 x 4,4 m i grunnflate. Flatboga inngangsdør med høvelprofil langs opninga, over døra årstalet 1585, som sannsynlegvis viser til byggeåret. Bua vart flytta og gjenoppført ca. 1830, då troleg påbygd nokre omfar. Iallfall etter flyttinga var bua del av eit samanbygd hus av karakteristisk Nordhordlandstype, med kove, bu, stove, kjøkken og svalar under eitt tak.
Beskrivelse fra Bygg:
Det freda huset er ei bu med lem, 4,4 x 4,4 m i grunnflate. Flatboga inngangsdør med høvelprofil langs opninga, over døra årstalet 1585, som sannsynlegvis viser til byggeåret. Bua vart flytta og gjenoppført ca. 1830, då troleg påbygd nokre omfar. Iallfall etter flyttinga var bua del av eit samanbygd hus av karakteristisk Nordhordlandstype, med kove, bu, stove, kjøkken og svalar under eitt tak.
B8833. Miniatyrøks av grønnstein av form som Müller: Ordning, Stenalderen, fig. 84; de to eggflater har et trekantet forsenket felt; eggen er helt butt, nakken noget skadet, skafthullet dobbeltkonisk. Lengde 6,6 cm.
Antikvarisk bygnignsnemd, møte 9. sep. 1937: Det vises her til skriv om at riving av huset vil bli påbegynt samme måned. Det har trolig drøyet, for i Antikvarisk bygningnemnds møtebok 11. jul. 1938 opplyses: "Lysekloster hovedbygning, Os. Fra arkitektene Rohde og Konow Lund, Bergen forelå forslag til nedtagning samt gjenopsetning med ombygning. Man ant efter det foreliggende forslag å måtte opheve fredningen. Man vil henstille til Fortidsforeningens Bergensavdeling og de utførende arkitekter, såvidt mulig å ta vare på de antikvariske værdier som kan reddes over i det nye hus". Man må anta at bygningen ble revet samme år. I Vreims kartotek opplyses at to interiører skal flyttes over til det nye hus.
Beskrivelse fra lokalitet:
B10430. Tjukknakket, rettegget steinøksmed innhole smalsider. Sterkt forvitret så alle spor av sliping er borte og overflaten nå er grov. Eggen er skadd på forhånd. 17,7 cm lang.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
B 10430 - Tjukknakka rettøks av stein f. i grøft nokre få m N for stova på bnr. 21, Ingebrigt Gullteig og like V for vegen.
Innberetningen 1927: ”Strømsnes* (g. nr. 4, b. nr. 11). Johan Troyes hus er et en-etages laftet tømmerhus med valmtak og liggende panel, antagelig opført i midten av 18. aarh.; av det indre utstyr kan merkes jagtscener, malt direkte paa bjelkevæggen, og schablonerte og malte tapeter.” – Bygningen brant 1957.
1700-tals embetsmannsbustad - langstrakt hus i halvannan etasje med midtark, ombygd til sveitsarstil 1878, fredinga oppheva 1988. Storstova hadde enno bevart 1700-talsinteriør, men elles mange ut- og innvendige endringar. Flytta til ny tomt 600 m lenger sør i bygda på 1990-talet og utvendig tilbakeført til 1700-talspreg.
I S-delen av åsens høyeste parti, og lagt over en liten N-S-gående bergknaus: Rundrøys. Klart markert, men meget vanskelig å få øye på. Består av rundkamp og bruddstein av jevn størrelse, tvm 0,4m. En stor bruddstein i N-delen, tvm 0,9m. Røysa er bevokst med noen få lave osp, mose på steinene. Røysa er noe utkastet i VNV. D 6-7m, h 0,6m. Røysa kalles Flekemarkgrava. Opplyst og påvist av Aslak Bjorvatn, Birkenes. Han opplyste også at det skal ha vært bosetting og oppdyring i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
De første 20 metrene av lokaliteten i nordøst ble gravd bort under undersøkelsen og fremkom først i profil. De øvrige 40 metrene mot sørvest ble deretter bevart og utstrekningen ble forsøkt dokumentert i plan, ved at kun det nåværende matjordslaget ble fjernet. Avgrensningen var noe uklar mot sørvest, ettersom undergrunnen her blir stadig mer myrpreget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengde: 60 meter *), bredde 3,5 meter, dybde 30 cm. *) Lengde og breddemålene baserer seg på sjaktens utstrekning, ettersom strukturen dekker hele sjaktens flate i sørvest. Dyrkningslaget fremstår som svært tydelig i profil og skilles fra det moderne matjordslaget av et ca. 15 cm tykt lag av lys grågul silt og sand. Dyrkningslaget ble dermed funnet på ca. 40 cm dybde. Laget er noe ujevnt og er vanskelig å skille fra de overliggende lagene under avdekking. Under laget kunne det dokumenteres flere spor etter avsvidd vegetasjon. Det ble funnet noe teglstein og porselen i flaten under avdekkingen i sørvest, og det er dermed en viss mulighet for at åkerlaget har vært dyrket opp til nyere tid. Massene består av mørk gråbrun silt og sand, med enkelte kullfragmenter og noe mindre stein. Det ble tatt ut en kullprøve fra profilen