På bergknausens flate topplatå, i S-kant av dette, lagt på bart fjell: Røys, NNØ-SSV-orientert, langstrakt, trolig opprinnelig rund. Manglende vegetasjon gir den en meget klar markering. Meget lett synlig. Røysa er sterkt omrotet og gravd til bunns. Av materiale fra røysa er murt 3 adskilte "rom". Tydeligvis barns lek. Ingen vegetasjon. L 8m, br 5m, h 0,6m.
Iflg innb v K Alterskjær ligger det på kanten av en liten flate inn mot stigende terreng , 75m NV for gravrøysen 1734 R05 R05: Mulig dyregrav. Har vært bygget opp med større stein i sidene. Nå sammenrast. L 1,5m, br 0,5-0,7m. Kan være usikker som fornminne.
På SØ-brinken av ryggen der den stuper bratt ned mot Glomma, ligger 5 gravrøyser. Alle er bygd av små og mellomstor bruddstein og enkelte blokker. Alle er er lavgrodde, enkelte er bevokst med furutrær. Lengst NNØ på en markert knatt: 1. Røys. Helt utkastet, så form og markering umulig å anslå. Noe av Ø-kanten kan være bevart der knatten faller bratt av. Tvm 10m, h mot V 0,5m, mot Ø 0,2m. Delet mellom gårdene tangerer SV-kanten. 15m SSV for 1 på en tilsvarende knatt med 3m's fall mot Ø: 2. Rundrøys. Temmelig uklart markert. Ø-delen utkastet og steinene ligger inntil Ø-foten av knatten. Her er et par heller. Den største som er trapesformet har sider 1,25, 0,8, 0,65, og 0,4m, tykkelse 4-7cm. Det er mulig at hellene har tilhørt et gravkammer. I nyere tid er det laget en oppmuring i midten, d 2m, h 0,5m. D 11m, h 0,3m. 17m SV for 2 og på en knatt med bratt fall mot SØ, og 7m loddrett fall mot en NV-SØ-gående kløft mot SV: 3. Røys. Opprinnelig oval eller rektangulær. Uklart markert unntatt mot SØ der den murte kanten er bevart i inntil 0,6m's høyde. Midtpartiet er helt omrotet og her er bygd en steinhytte, 2x2x1m med åpning mot SV. Mål: Ø-V 11m, N-S 8m, h i SSØ 0,5-1m, i NNV 0,1-0,2m. I SØ-skråningen av knatten ligger en mengde stein som er kastet ut fra røysa, herav noen store heller. 20m SSV for 3 på en markert knatt med stupbratt fall mot Ø og mot NØ mot forannevnte kløft: 4. Langaktig røys. Uklart markert. Meget utrast. Ser ut til å bestå av bare ett lag stein. Graven som trolig ligger i en senkning, kan være urørt. Mål: NØ-SV 11m, br 8m, h 0,2-1m. 3m SØ for 4 og på en lavere del av knatten: 5. Langaktig røys. Uklart markert unntatt mot N der en murt kant er bevart i ca 0,6m's høyde. Grop i røysas SV-del, her noen helleformede bruddstein. Mål: NØ-SV 6m, br 5m, h 0,2-0,6m. Lokalt oppfattes røysene som skanser fra krigen mot Sverige, 1806-14. Ved Guttarsrud på Glommas Ø-bredd, skal det ha vært fergested. Denne gården ligger SSØ og rett overfor røysene.
På høyeste punkt av holmen:Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av middelsstor - stor bruddstein. Noe omrotet. Varde bygd i røysas S-kant, d 1m, h 1m. Noe lyngbevokst. D 6m, h 9 inntil 1m.
På en flat, åpen slette gjenomskåret av veien mellom Kviteseid og Mostøyl: Gravfelt, bestående av 9 rundrøyser, 5 NV og 4 SØ for veien. Av de 5 NV for veien ligger 2 midt på sletta lett synlig og klart, men noe ujevnt markert. De 3 øvrige ligger i skogskanten i V-delen av sletta. De 4 SØ for veien ligger i skogen og er tildels klart markerte. Består av rundkamp opptil 0,6m i tvm, iblandet jord. SØ for veien er området bevokst, mest gran, gress og lyng. NV for veien er sletta åpen og gressbevokst, med tildels løvkratt langs kanten fra V-N. Alle røysene synes urørte. Mål: D 3 - 7m, h 0,3 - 0,7m. Sletta brukes som opplagsplass for tømmer og er derfor noe oppkjørt av traktor. I SV-V kanten svinger det av en traktorvei fra bilveien. Traktorveien går videre opp i dalsiden mot V. Det er mye stein over hele sletta og den virker noe ryddet i forbindelse med overflate dyrking. Røysenes mål: 1. D ca 5m, h ca 0,5m 2. " 3m, " 0,3m 3. " 4m, " 0,5m 4. " 3m, " 0,5m 5. " 7m, " 0,7m 6. " 6m, " 0,5m 7. " 3m, " 0,5m 8. " 3m, " 0,5m 9. " 3m, " 0,3m Se skisse M ca 1:450
Likhuset ligger ved den nye kirkegården på Karlsoy i det tidligere kommunesenteret i kommunen.
Bygningen har fungert som likhus på Karlsøy så langt tilbake som man kjenner dens historie. Hovedsaklig var likhuset i bruk vinters tid når jorda var hardfrossen og kistene ikke kunne gravlegges. Eksakt datering er ukjent, men det nevnes likhus på Karlsøya tilbake til år 1800, da det stod ved den eldste kirkegården i «Været». Tradisjonen sier at denne bygningen er flyttet, først i 1845 til en nyanlagt kirkegård midt på øya, og i 1879 til den nåværende da denne ble anlagt. Laftemetode tilsier også at en slik datering kan være korrekt.
Bygningen rnå anses som representativ for de små likhusene som fantes på flere kirkesteder i Nord-Norge. Bygningen er med på å fortelle historien om tidligere tiders utfordringer i forhold til klimatiske forhold (tele) og praktiske losninger der det var lang vei til kirke og der den mannlige delen av befolkningen ofte kunne være borte på fiske og fangst i lange perioder av gangen. Bygningens beliggenhet ved kirkegården er typisk og at bygningen er flyttet med både i 1845 og i 1879 ved anlegg av ny kirkegård underbygger at det fortsatt var et tjenlig bygg og at det var behov for bygningen. Mange steder har slike bygninger forsvunnet når de har mistet sin opprinnelige funksjon.
Bygningen gir et godt innblikk i samtidens byggemetoder og håndverksmessige utførelse av så vel hovedkonstruksjoner som detaljer.
Stor tilnærmet rund kullgrop med kraftige voller, sør-sørøst for kraftlinjetrasé. Mål:Yre voll 6,50x6,0m,topp voll ca 4,0m. Nedskjæring starter på ca 3,0m.Bunn:rektangulær ca 1,20x1,20m. Dybde fra topp voll: 0,80-1,10m. Gropen er undersøkt med jordnbor. Det ble konstatert kull ca 15-25 cm nede i gropens bunn.
Fett 1954: "Snorrehaugen" lå 75 m Ø for "Bjørkehaugen", på ei anna tunge på samme hjellen. Her skal ha vært ei oppmurt kiste. "Bjørkehaugen" ligger på et bakkenes 20 m Ø for en bekk, 10 m nedenfor veien, 150 m NNV for tunet på 29/2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haugen lå på bnr. 4 men ca 250-300 meter S for hovedhuset på bnr. 1 Haugen er ikke spesielt tydelig, 10 meter i tverrmål og lav. Ikke funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fjernet gravhaug, 10 meter i tverrmål, lav. Ikke funn.