Beskrivelse fra lokalitet:
Stort område med fossile dyrkingsspor, hovedsakelig rydningsrøyser og dyrkingsflater. En mulig tuft, trolig fra nyere tid. Mulig bosetningsområde på toppen av høydedraget, med en mer intensivt dyrket flate nedenfor.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft, ligger nær stien. Avlang/rektangulær form, med søkk i midten. Kan representere en yngre horisont.
I 1980 fikk Oldsaksamlingen melding fra kirkeverge Johs. Haugen, Spangereid, om at det var funnet 4 bautasteiner under gravning på kirkegården. Under befaring samme høst ble det klart at steinene kunne ha sammenheng med en hedensk grav. Det ble derfor besluttet at det skulle foretas en ettergravning. Denne ble foretatt av Oldsaksamlingen og Riksantikvaren i juni 1983. Det ble ikke funnet rester av grav, men en del rundkamp kan være rester av en steinlegning. Steinenes mål: L 1,25-2,45m, br opptil 0,7m. Steinene var sommeren 1983 stilt opp mot kirkegårdsmuren på N-siden av kirken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra yngre steinalder. Inntakt kulturlag påvist under tykt matjordlag. Kulturlaget var mektig og fett, og inneholdt en del trekull. Det positive prøvestikket inneholdt ett flintavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra yngre steinalder. Positivt prøvestikk med funn av asbestmagret keramikk.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Antikvarisk bygningsnemnd, møte 23. jan. 1969, sak 3: "Ved en rutinemessig inspeksjon ble det i 1967 konstatert at det er foretatt betydelige bygningsmessige forandringer under tidligere eier. Bygningen er bl.a. forkortet, nypanelt og takets gavlspisser er avvalmet i tillegg til en innvendig forandring". Dette resulterte i at fredningen ble hevet. I Halvor Vreims kartotek står "revet, ant. i 1920-årene", noe som ikke stemmer overens med opplysningene over.
Beskrivelse fra Bygg:
Antikvarisk bygningsnemnd, møte 23. jan. 1969, sak 3: "Ved en rutinemessig inspeksjon ble det i 1967 konstatert at det er foretatt betydelige bygningsmessige forandringer under tidligere eier. Bygningen er bl.a. forkortet, nypanelt og takets gavlspisser er avvalmet i tillegg til en innvendig forandring". Dette resulterte i at fredningen ble hevet. I Halvor Vreims kartotek står "revet, ant. i 1920-årene", noe som ikke stemmer overens med opplysningene over.
Oppføringen omfatter alléen, lysthuset i lind og almetrærne som i sin tid rammet inn den barokke parken, men også eplehagen, stianlegget i den åpne parken og de andre løvfellende trærne innenfor parkens områder. Våningshuset brant ned til grunnen i 1932.
Med sine tre jernaldergraver er Økern gård blant de eldste gårdene i Aker. I middelalderen lå Økern under Nonneseter kloster, og ble overtatt av kronen i 1537. Kong Fredrik IIIs uekte sønn, Ulrik Fredrik Gyldenløve, ble forært Økern i 1679. Allerede i 1682 solgte han gården til kommerseråd Paul P. Vogt, og Økern ble i Vogts slekt til 1760-tallet. Siden vandret den gjennom flere hender før Ludvig Mariboe kjøpte eiendommen i 1811. Da var den blitt en klassisk lystgård med pryd- og nyttehager, og stor gårdsdrift for å forsørge sin eier og dennes selskapeligheter, både i Kristiania og på landet.
Som så mange andre av sin stand, fikk Mariboe økonomiske problemer etter unionsoppløsningen og måtte selge gården i 1822, og en tid bodde familien i Sverige. Men i 1831 kunne de flytte tilbake til Økern. Mariboe fortsatte sitt omflakkende liv, som forretningsmann og stortingsrepresentant, og etter hvert på sinnssykehus i Danmark. Hans kone Ragne fortsatte å drive gården alene, holde selskaper og klubber. Etter at hun hadde vært enke i fire år, solgte hun Økern i 1845, og gården vandret videre mellom nye eiere, litt mindre i størrelse hver gang.
De mange eierne til Økern gård utparsellerte jorden i rykk og napp, og oppdelingen økte kraftig ved eierskiftet i 1909. I 1924 ble våningshuset fredet av Riksantikvaren, men praktbygget brant i 1932. Da var det lite jordbruksområder igjen og driften opphørte et par år etter. Oslo kommune kjøpte gården i 1938, og de siste driftsbygningene ble revet i forbindelse med oppføringen av sykehjemmet i 1954. Arkitektene Sverre Fehn og Geir Grung var imidlertid svært opptatt av å bevare de gamle trærne.
Formålet med å ta vare på parken ved Økern alders- og sykehjem, er å bevare en park med lange historiske røtter, noen av bydel Bjerkes eldste trær, og et grøntområde som brukes aktivt slik den opprinnelig var tenkt; til rekreasjon og samvær. Denne kontakten mellom fortid og nåtid gjør parken egnet til formidling om sosiale og kulturelle forhold tilbake i tid.
De arkeologiske kulturminnene er automatisk fredet og finnes beskrevet under Økern Pleiehjem.
Kilder:
Solfjeld, Erik: Tilstandsrapport om trærne på Økern gård, Park og Idrett, Oslo kommune. 1993.
Torkveen, Henrik: Økern - en storgård i Aker. Tobias, Oslohistorie, Aker - kommunen som forsvant. 2018.
Diverse dokumenter i Plan- og Byggningsetatens arkiver knyttet til Økern hovedgård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hotellet ble ombygd til sveitserstil på 1870-tallet. I fredningslistene er fredningen spesifisert til "Aadnesstuen". Dette må være biljardsalongen, et rom veggmalerier med motiver fra Hønefoss, malt i 1781 av Peder Aadnes. (Se http://www.ringerikes.museum.no/misc/lokalhistorie/glatvedt.html - lest 20.11.2008)
Beskrivelse fra Bygg:
Hotellet ble ombygd til sveitserstil på 1870-tallet. I fredningslistene er fredningen spesifisert til "Aadnesstuen". Dette må være biljardsalongen, et rom veggmalerier med motiver fra Hønefoss, malt i 1781 av Peder Aadnes. (Se http://www.ringerikes.museum.no/misc/lokalhistorie/glatvedt.html - lest 20.11.2008)