Funn av grav med fotkjede. Om lag halvdelen av fotkjedet er avdekket og denne delen består av til sammen 21 firkanta steiner i en halvsirkel. Fotkjedet er ca 10 meter i diameter. I graven ble det funnet et mindre bryne. I området er det også funnet bosetningsspor i form av kokegroper, stolpehull og udefinerte nedgravinger.
Funn av automatisk fredete kulturminner i form av bearbeidet flintmateriale. Funnene er gjort i omrotet overflatemasse i skogsmark: 1 flekkelignende skraper i flint og 5 flintavslag. Funnene representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
2024:
I forbindelse med områdeplan for Kala ble kulturminnet kontrollregistrert. Det er påfylt grusholdige masser på flaten ved funnstedet. Det ligger to jordvoller langs ytterkanten av denne flaten, som tyder på at den gamle skogbunnen er skavet av og flyttet på. Det ble prøvestukket rundt funnstedet, og konstatert at undergrunnen ikke er bevart. Dersom flintgjenstandene fra ID120657 stammer fra en boplass ligger ikke gjenstandene in situ, og det er ikke mulig å gjenfinne boplassen. Vernestatus på lokaliteten er derfor endret fra «uavklart» til «uten vern».
Funn av bosetningsspor: kokegroper, stolpehull, dørhelle?, ardsspor, udefinerte nedgravinger og en celt med foreløpig typologisk datering til merovingertid.
S i åkerlandet, ca 40m V for elven: Utplanert rundhaug. Ingen markering, forholdsvis tydelig i terrenget. Haugen er bevokst med høyt gress. D 8,0m, h 0,3m. Påvist av gårdens eier, Olav Frøyså.
Under kontrollregisrtering 24.07.2020 var det ikke mulig å gjenfinne kulturminnet. lokaliteten ansees for tapt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av automatisk fredete kulturminner i dyrket mark / plogfurer, hovesakelig i form av bearbeidet flintmateriale. Blant flintfunnene er en tykknakket flintøks. I tillegg er det funnet en tykknakket steinøks, samt observert kull i overflaten.Funnene representerer trolig et bosetnings- eller aktivitetsområde fra steinalder, men avgrensningen av området er uavklart. Tiltak i området må avklares med Kulturminneseksjonen ved Østfold fylkeskommune.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
C.36889 a-d. Oppsamlet boplassfunn fra e. og y. steinalder. a) Skiveskraper av flint, L: 2,8 cm. b) Avslag av slipt flintøks av uviss type. L: 2,6 cm. c) Plattformkjerne av flint. d) 6 stk. flintavfall. Funnet april 1985 av Ronny Lademoe Sisikveien 3, Brevik, 1700 Sarpsborg og Heine Iversen, Stensvei 4, 1740 Borgenhaugen. Funnstedet ligger ca. 42-47 m.o.h. i SV-vendt dyrket mark ca. 500 m NØ for våningshuset på gården HALVORSRØD (53/1, 2 OG 41/20, 24), SKJEBERG s.p.k., ØSTFOLD. Kart i top.ark.
Tufta er rektangulær, 2-delt, og har retning NV-SA. Inngraven noko i bakken mot V, særleg den NV-lege enden, som ser ut til å vera sjølve bua. Den SA-lege enden ser ut som eit slag for-rom, med låge murar, til dels berre som ei steinrast. Her har det mogeleg vore overbygg av treverk, ogso i 2 av veggene. Utvendig mål på heile tufta ca. 9 x 4 m. Den NV-lege delen, bua, har innvendige mål 4,4 x 2,5 m. Murbreidde ca. 0,8 m. Murhøgde i dag, i sidene mot bakken 0,9 - 1,2 m. Dei andra murane er sterkt nedrasa. Nokre av steinane i murane er på ca. 1,0 x 0,5 x 0,4 m. Elles er det mindre stein, og truleg jordfyite murar i ytre vega;, mot NA. I NV-re ende av romet er frådelt med smal, enkel mur eit kammer på ca. 1,0 - 1,1 m, inn til stor framspringande stein i V-re hjørna. Neppe eldstad. Inngangen er frå SA - frå "forromet". Den SA-lege delen, "forromet" har innvendige mål 2,7 m NV-SA, og 2,5 m andre vegen. Inngang frå NA, nær deleveggen. Det synest lite rimeleg at det på tufta har stade eit seterhus. Staden ligg 1370 m.o.h. - heilt i utkanten av det ein kan kalle beitemark for buskap, og det finst ingen tradisjon om støl der. Rett nok fortel Sigvat Medgard, som har påvist tufta, at den tid far hans var gjetslegut, omkring 1890, brukte oppsitarane på Hellebu å gjæte buskapane sine her oppe ein gong i blant. På Hellebu var det den tida svært mykje krøter, og utkantane måtte utnyttast. Dersom det har vore seterhus her, må det ha vore ein "avlast- ningsstøl" (ein framstøl) slik dette ei tid vart brukt ved Versjøen. Sjølve plasseringa av tufta talar heller ikkje for at her har vore stølshus. Staden ligg nærast på skuggesida, med snøfenner like ovanfor, enda det er fleire langt venlegare plassar i denne fjellbotnen . Det ligg nærare å sjå denne lokaliteten i samband med jakt og fangst, noko som namnet Reinsbottane ogso talar for. Og det er tidlegare registrert fangstgraver nær ved. Sjå A. 70.