Fjernet grav. Funnsted for B8977, enegget sverd fra YJA, samt sverd, øks, sigd og bryne fra vikingtid. Se innberetning ved P. Solberg 1976. Per Fett 1954: Førhistoriske minne i Sogn, Vik prestegjeld. Fk. Nr. 4.
Ved befaring våren 1993 ble det oppdaget 4 steinlegginger under flat mark. Disse ligger Ø og SØ for feltet med steinsettinger (fotnote 2021: Må være V og SV, pga. terrenget og opplysninger fra grunneier som husket hogsten og befaringen fra 93. Ø og SØ for feltet er det brat og bart fjell og ingen hogst utført her), og var delvis avdekket i sporene fra hogstmaskiner. Steinleggingene hadde en klart markert ytterkant, og var av samme type type som de dokumentert ved utgravningene av Gunnarstorp-gravfeltet.
Aug. 2021: Befaring av Viken fk, KJ og TC sammen med grunneier. Det skal utføres tynningshogst i området, og lokaliteten ble befart. Avgrensningen var raus, og det er uklart hvor disse steinleggingene har blitt observert. Tidligere befaringer har heller ikke resultert i at steinleggingene har blitt gjenfunnet, og beskrivelsen fra 1993 er både upresis og kanskje heller ikke helt korrekt; overtolking? Trolig ligger evt. steinlegginger ikke så langt fra steinringene i øst, siden området lengst vest og sørvest er myrlendt. Det er for øvrig nedgravd en reservevannledning i området. denne går fra Tvetervannet (eller var det Isesjøen?) i Sarpsborg til Fredrikstad. Denne ble gravd for ca. 100 år siden. Denne ligger i retning Ø-V i området, og kummen ved stien som leder til bautasteinene/steinringene hører til dette systemet. Det ligger derfor en del oppkastet stein/masser - nå litt overgrodd - der ledningen er sprengt/gravd ned. Avgrensningen og vernestatus er nå endret. .
Fra registrering: Felt RI: Det ble i alt gravet 5 sjakter innenfor felt I, hvorav sjakt 2-5 var funnførende. Funnene ble alle gjort på en liten N-S-gående forhøyning på jordet, hvor undergrunnen består av sand/silt. Det ble i alt gjort 33 påvisninger av anleggspor på denne forhøyningen. 20 stolpehull, 3 kokegroper, større område med skjørbrent stein mm. Fra utgravningsrapp: Felt 3: Nummererte strukturer: 354. Forhistoriske hus/anlegg: 1 sikkert og 1 usikkert. Kokegroper 74. Hus 3 tolkes som rester etter et treskipet langhus med veggstolper. Det er spor etter takbærende stolpepar, og en sammenhengende veggstolperekke med buede ender. Noen av stolpeparene besto bare av 1 stolpe, men ut i fra mønsteret er det sannsynlig at det har eksistert et par. Samtlige stolpehull i hus 3 besto av mørk, humusholdig sand/silt, med spredte små kullfragmenter. Hus 3 var orientert N-NV. Det ble ikke funnet spor etter ildsted i huset, og det ble ikke tatt ut daterbart materiale tilknyttet strukturene i huset. Mangelen på ildsted inne i huset gjør det nærliggende å tro at dette ikke har vært et bolighus, men muligens en bygning for husdyr. Avstanden mellom takbærende stolper i hvert stolpepar var ca. 2 m. Avstanden mellom hvert stolpepar var ca. 1,2 m. Avstanden mellom veggstolpene var ca. 0,75 m. Den totale lengden på huset var ca. 13 m, mens den totale bredden var ca 5m. De takbærende stolpene målte fra ca. 20- 50 cm i diameter, mens dybden varierte fra ca. 10-30 cm. Veggstolpene målte fra ca. 10-25 cm i diameter, mens dybden varierte fra ca. 10-20 cm. Veggstolper og takstolper i hus 3 fremstår med en slik regelmessighet, og i et slikt mønster at det er stor sannsynlighet for at dette er spor etter et forhistorisk langhus. Hus 2 ble i felt opprinnelig tolket som deler av et treskipet langhus. Én tydelig stolperekke, noen mindre tydelige stolpepar, og en del stolper som av utseende i plan lett kunne tolkes som veggstolper. Det begynnende mønsteret vedvarte ikke, og videre undersøkelser ga heller ikke klarhet i hva dette kunne være. Selv om det ikke lot seg gjøre å komme frem til en klar tolkning av hva denne samlingen av stolper kunne være, er det ikke umulig at det såkalte hus 2 er rester etter en eller flere forhistoriske bygninger. Et fenomen som gjør tolkning vanskelig er jo at hus fra forskjellige faser har vært plasser på tilnærmet samme sted, med for eksempel en liten vinkelforskyvning. En slik situasjon kan være tilfellet her. I N-enden av feltet dukket det opp et kullflak på 6x6 m, en samling på ca. 30 kokegroper med sot og kullblandet sand, og mye skjørbrent stein i overflaten. Vest for denne samlingen, dels i felt 3, og dels i felt 3/2 (vest for høyspent luftspenn), en samling leirfylte groper. Mange med kullkrans. Disse er også ca. 30 i tallet. Samlingen med skjørbrent stein- og kullholdige groper ble tolket som kokegroper, og mest sannsynlig knyttet til hus 3 i tid og bruk. Samlingen med leirfylte groper viste seg å være vanskelig hva gjaldt tolkning. Leirfyllet er kompakt og rent, med kun få innslag av grus, kull eller skj ørbrent stein. Skjørbrent stein og kull ligger i bunnen. Det er mest sannsynlig at det dreier seg om kokegroper.I alt ble det avdekt 30 kokegroper av denne typen. Irloveddelen av disse var samlet i et lite område helt nord i felt 3/2. I plan var kunne en tydelig se at 22 av disse hadde kullkrans, mens de resterende kun var leirfylt. Det er vanskelig å si hva som kan være årsaken til at disse kokegropene er leirfylt, og ikke fylt med skjørbrent stein og kullholdig masse, slik som kokegtopene i det tilgrensende området mot øst.
Felt II ¿ R2: Det ble i alt gravet 10 sjakter innenfor felt II, alle sjaktene var funnførende bortsett fra sjakt 11 og 14. Det ble i alt gjort 131 påvisninger av anleggsspor innenfor område R2. Hele flata slik den er tegnet inn på vedlegg 1, R2, oppfattes som et kulturminne og er til sammen 10.150 kvadratmeter stort. Størst tetthet av påvisninger av anleggsspor ligger imidlertid N for høyspent luftspenn over feltet. Sjakt 6 utmerker seg ved et stort antall påvisninger, blant disse 11 kokegroper eller samlinger med kokegroper. I sjakt 8 ble det påvist stolpehull og nedgravninger som kan være spor etter en huskonstruksjon. 63 anleggspor tolkes som stolpehull eller mulige stolpehull på feltet. 1 påvisning (struktur 17, sjakt 8) tolkes som en mulig hulveg eller gangsti. 13 anleggspor på felt II tolkes som kokegroper eller samlinger av kokegroper, i tillegg til 46 humusholdige nedgravninger med eller uten innslag av trekull. Disse nedgravningene er av samme karakter som nedgravningene som ble påvist i et stort antall i forbindelse med fylkeskommunens påvisningsundersøkelser for ¿Reguleringsplan for bolig- og næringsområdet på Søberg¿ og i forbindelse med ¿Reguleringsplan for ny E6 Melhus¿ ved Søberg. Det ble gjort funn av en flatehugget pilespiss i flint (T-22861) 2 cm ned i en slik nedgravning i sjakt 10, struktur 5.
R3. Påvist rester av en huskontruksjon, flere kokegroper og andre nedgravninger samt rester av et hus som er avskåret av veg i nord. HUS I: Huset er treskipet, men antatt takbærene stolpene ligger ikke i noen klare rekker eller par. I alt 11 stolper kan være av takbærene art og dette a stolpene 17, I1 5,123,124, I3 1,133,134,137,I38 og I 39 og 63. De bevarte takbærendestolpene har et snitt på ca 20cm, det kan derfor være en mulighet for at noen av stolpene er har forsvunnet i årenes løp ved pløying av området, da matjordslaget i husets midtre del smlig var tynt. De takbærene stolpene skiller seg ikke ut i dybde eller dimensjon fra de veggstolpene som står igrus.Veggstolpene 12,13,14,15,16,116, I20, I21,I22,125,I26, 127,128, I29 og mulig 134. Disse har en innbyrdes avstand på ca 50 cm. Stolpe I22 var brent i enden, og i bunne av stolpehullet lå et bolleformet kullag. Det er fra dette stolpehullet sendt inn I4c-prøve. Veggstolpene i lags husets langside i vest var noe skråstilte.Ved snitting viste det seg at noen av stolpene langs huset langside i vest var skråstilt. Dybden på veggstolpene var forholdsvis jevn innenfor 22-28cm, unntaket av unntaket av stolpe I3 som bare var 12cm dyp. Stolpene er skråstilt utover fra huset. Inngang i huset er mulig langs ilengs sm i huset, langs husets vestside der det to intrukkene stolper rett på innsiden av veggstolpe I6 og I1 6, der de inntrekte stolper er I 7 og I 15. Langs huset vestvegg, er den en stolperekke som går langs veggstolpene i ca 50-70 cmavstand (I7,18, I 9,110, I1 1 og 112). Disse ble ute i felt, fm snitting tolket som mulige veggstolper, der rekken innen for ble tolket som mulige benkstolper. Men det viste seg at disse hadde en noe større dimensjon, da de ikke er skråstilte kan de vanskelig ha hatt en støtte funksjon til huset. Samt at en inkludering av disse stolpene ville gi et veldig brett hus, med stor avstand til de takbærende stolpene. De inntrekte stolpene i inngangen ville også bli vanskelig tolkbare. I 14, I35 og I36 ble også tolket som ikke tilhørende hus I. Det ble ikke funnet noe ildsted i huset. Huset ffår en antatt bredde på ca om,lengden er ikke mulig og fastslå på grunn av at huset er skjært av veien i nord. Den bevarte lengden er ca 1O m.