Heller. Tørr bunnflate ca. 5x2,5 m orientert Ø-V, åpning mot S. Bunn av bruddstein, store heller og noe løsmasse. Prøvestikk viste 5 cm saueskitt, 10 cm sterkt trekullblandet/bruddsteinblandet humus og i bunn kompakt bruddsteinlag.
5 positive prøvestikk i/ved sti, 25-50 moh. R1: 1 borspiss, 5 avslag. R2: 2 flekker. R3: 3 avslag. R4: 2 avslag. R5: 3 avslag. Det er indikasjoner på aktivitet i steinalder langs hele stien og dens omgivelser.
2004: En vei anlagt/utbedret tvers gjennom lokaliteten. Anmeldt.
2006: Dom i saken i Halden tingrett
2007: Ankerettsak og dom i Borgarting Lagmannsrett. Tiltalte dømt til bl.a. å betale til Universitetet i Oslo og til Østfold fylkeskommune for å dekke kostnader til arkeologisk etterundersøkelse og sikring av funnmateriale (UiO) og overvåking av arbeidet med å rekonstruere landskapet (ØFK).
2018: arkeologisk undersøkelse v/Kulturhistorisk museum langs anlagt vei.
Gårdshaug og kokegrop. Nødgravd i 2000. De øverste lagene av gårdshaugen var omrotet av pløyning. I mellom kokegropa og nederste lagene på gårdshaugen var det et tynt sandlag som tyder på at det ikke har vært kontinuerlig bruk av området fra kokegropas brukstid og til gårdshaugens brukstid.
Denne tufta ligg ca 10 meter vest for tuft III, inn mot ein steingard som stengjer av Dyraneset frå fastlandet. Den er noko uklar sett i forhold til dei andre tuftene på eidet. Måla på tufta er 6 x 5 meter, der orienteringa er om lag aust-vest. Veggvollane er overgrodd med gras og lyng, men enkelte steinar er synlege langs indre kant på vollane. I sør og aust er tufta noko uklar. Det er vanskeleg å gje ei datering av kulturminnet ut frå form og utsjånad. Mest truleg er tufta frå etterreformatorisk tid, men vi kan ikkje utelukke ei eldre datering. Etter munnlege opplysningar frå Jon Skår skal det ha vorte sagt at det ein gong har heldt til driftekarar på Dyraneset. Vi kan ikkje sjå vekk i frå at tuft III og IV eller hellaren kan samanheng med aktiviteten deira, utan at dette lar seg nærare avgjere. Tuft IV kan vere noko eldre enn tuft III. Det er svært lite av det opphavelege eidet som fortsett ligg på tørt land. Det er derfor mogeleg at det ligg fleire tufter på dette eidet, men at desse i dag ligg under vatn. Det vart teke eitt prøvestikk midt i tufta. Profilen synte ikkje noko lag med trekol. Dette kan tydepå at den ikkje har vært bygd i samband med opphald for menneske. Bygningen har mest trulegvert knytt til opphald for buskapen. Vi kan heller ikkje sjå vekk ifrå at det kan vere ei innhegningfor dyra. Det må likevel ei nærare undersøking til for å avgjere dette.
Funn av flintavslag spredt i overflaten på landbruksvei. Prøvestikk SV for veien ga funn av 1 flintavslag. Her finnes nesten intet urørt areal; kanskje en tynn stripe opp mot berget.
På støylen Osen, som ligger i den østre enden av Torvikvatnet i Hommesheia, er det oppenfor støylsbua på bnr 3 Vodden murer og forskjellige steinsetninger. Det blir fortalt at tussene bodde her. Men de flyttet alltid bort når støylsfolket kom. NNØ for støylen går Livardalen. Ca 500m innover i denne, og i ura der ligger en stor heller som blir kalt Livshelleren. Her skal det ha oppholdt seg folk i forne tider. Opplyst av Ingebjørg T. Åmli, 4690 Valle.
Steinalderboplass registrert ved feltkurs mai 2000 i regi av NTNU Vitenskapsmuseet. Her skjærer landbruksveien seg gjennom boplassen, hvor det da fins intakte deler av boplassen ved siden av veien.