Beskrivelse fra lokalitet:
Hule rett ved storsteinsur. Mulig bosetning en gang i tiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hule, hvor inngangen er ca. 1,5m. høy. Mulig bosetning, men ingen prøvestikk foretatt. Åpningen er ca 8m. vid, og dybden er omtrent det samme.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ørnehallaren. Hule, 10m. bred og 15-20m. dyp. ved inngangen ca. 4m. høyde. Det er mulig å stå oppreist nesten helt inn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ørnehallaren. Hule, trolig bosatt en gang i tiden. Tørr flate med en god del skjell synlig i dagen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Befaring 2006: Denne kirkegården ligge ved Tysfjord kirke (id nr 85697). Den brukes i dag bare til urnenedleggelser. Kirkegården er omgitt av et hvitt stakittgjerde med tre porter, en i hver langside og en på kortsiden mot sørvest. På kirkegården like ved sørvestporten ligger minnelunden over Kjøpsnes første kirkegård. Ei grav fra 1936 hadde samisk inskripsjon. Det eldste gravmerket var fra 1910. Ca sju gravmerker var yngre enn 1920. De fleste gravmerkene var fra 1930 og 40-tallet. De fleste gravmerkene var av stein og bare fire trekors ble observert. Disse lå i sørlige del av kirkegården. På denne kirkegården er det mange gravmerker som består av en rektangulær steinramme. Noen av rammene hadde dessuten en steinstøtte ved kortenden. Flere steder på kirkegården var det svake forsenkninger i markoverflata som sannsynligvis er umerkete graver. Kirkegården er godt vedlikeholdt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Befaring 2006: Denne kirkegården ligge ved Tysfjord kirke (jf id nr 85697). Den brukes i dag bare til urnenedleggelser. Kirkegården er omgitt av et hvitt stakittgjerde med tre porter, en i hver langside og en på kortsiden mot sørvest. På kirkegården like ved sørvestporten ligger minnelunden over Kjøpsnes første kirkegård. Ei grav fra 1936 hadde samisk inskripsjon. Det eldste gravmerket var fra 1910. Ca sju gravmerker var yngre enn 1920. De fleste gravmerkene var fra 1930 og 40-tallet. De fleste gravmerkene var av stein og bare fire trekors ble observert. Disse lå i sørlige del av kirkegården. På denne kirkegården er det mange gravmerker som består av en rektangulær steinramme. Noen av rammene hadde dessuten en steinstøtte ved kortenden. Flere steder på kirkegården var det svake forsenkninger i markoverflata som sannsynligvis er umerkete graver. Kirkegården er godt vedlikeholdt.
Skålgropsfelt.
1968: Jordfast blokk, med den SV-lige del i dagen, ellers er resten dekket av jord og torv. På den synlige del av steinen finnes en skålgrop på N-kanten. Steinens synlige mål NV-SØ 2 m, NØ-SV 1 m, høyde 0,45 m. Skålgropens diameter 15 cm, dybde 4,5 cm.
2016: Skålgropa ligger i dag på toppen av en liten berknatt like N for trappa opp til inngangsdøra på våningshuset, 2 m V for husveggen. Den synlige delen av berget måler 120x65 cm, her er det fylt på med masser og grus siden 60-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Befaring 2006: Kirkegården grenser til et kapell i sør. Kirkegården er rektangulær og omgitt av nettinggjerde med to porter. Den ene vender mot kapellet og den andre mot E6en i vest. Den sørøstlige delen av kirkegården er eldst, og bre den eldste delen av kirkegården ble kartfesta med GPS. Den lar seg tydelig skille ut fra den øvrige kirkegården ved at den er bevokst med lyng og ikke gressplen. Gjennom denne eldste delen er det anlagt en veg som munner ved porten i sør. I den eldste delen av kirkegården er det flere gravmerker fra første tiår av 1900-tallet. De to eldste gravmerkene er fra 1901. Ellers sees rekker av forsenkninger i lyngmarka som sannsynligvis er umerka graver. Noen av disse kan være samiske. De stående gravmerkene var av standardisert utforming, enten i stein eller jern. I overgangen mellom denne eldste delen og den øvrige kirkegården i nord har det vært gjennomført gjenbruk av kirkegården. Her fantes flere eksempler på nyere gravmer (de yngste fra 2006) innimellom eldre gravmerker fra tidlig 1900-tall. Den eldste delen av kirkegården grenser i vest til et område som bare har nye graver og deler av dette området også er gjenbrukt. Det ble observert et gravmerke i stein og jern i utkanten og nord for det eldste området. Det ble observert et lokalt tilvirka gravmerke i sement/betong, og tilsvarende gravmerker ble også observert på Beisfjord kirkegård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Befaring 2006: Kirkegården grenser til et kapell i sør. Kirkegården er rektangulær og omgitt av nettinggjerde med to porter. Den ene vender mot kapellet og den andre mot E6en i vest. Den sørøstlige delen av kirkegården er eldst, og bre den eldste delen av kirkegården ble kartfesta med GPS. Den lar seg tydelig skille ut fra den øvrige kirkegården ved at den er bevokst med lyng og ikke gressplen. I den eldste delen av kirkegården er det flere gravmerker fra første tiår av 1900-tallet. De to eldste gravmerkene er fra 1901. Ellers sees rekker av forsenkninger i lyngmarka som sannsynligvis er umerka graver. Noen av disse kan være samiske. De stående gravmerkene var av standardisert utforming, enten i stein eller jern. I overgangen mellom denne eldste delen og den øvrige kirkegården i nord har det vært gjennomført gjenbruk av kirkegården. Her fantes flere eksempler på nyere gravmer (de yngste fra 2006) innimellom eldre gravmerker fra tidlig 1900-tall. Den eldste delen av kirkegården grenser i vest til et område som bare har nye graver og deler av dette området også er gjenbrukt. Det ble observert et gravmerke i stein og jern i utkanten og nord for det eldste området. Det ble observert et lokalt tilvirka gravmerke i sement/betong, og tilsvarende gravmerker ble også observert på Beisfjord kirkegård.
I 1771 beskrives kirkegården som liten og uten muligheter for utvidelse. Den lå nær det senere ferjeleiet og var omgitt av steinmur med port. Men kirkegården lå så lavt at grunnvannet fra sjøen trengte inn, og liklukta inne i kirka kunne derfor bli så sterk av folk svimte av. Befaring 2006: Kirkegården ble ikke gjenfunnet. Strandlinja på strekningen fra Ankenes kirke og videre langs E6 til brua over Beisfjorden er sterkt endra og ombygd. Her ligger i dag den nye E6 samt ulike foretningsbygg. Det er uvisst om kirkegården er fjernet eller om den er tildekket av masser/asfaltert.
Beskrivelse fra lokalitet:
En kokegrop på 110x100 cm i plan og 14 cm i profil. Datert til førrromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop, 110x100 cm i plan o 14 cm i profil. Består av trekullblandet silt/leire og skjørbrent stein. Kokegropen er tydelig og har jevn avgrensing mot lys leire undergrun. Pløyespor går i kanten mot øst. 4 liter skjørbrent stein tatt ut ved snitting i profil.
Ble vigslet i 1900. Befaring 2006: Kirkegården ligger på en furumo og er fortsatt i bruk. Den er omgitt av et nettinggjerde og har port mot nord og et klokketårn ved sørgrensa. Kirkegårdens søndre del synes å være eldst, og det var denne delen som ble kartfestet med GPS. Der ble de eldste gravmerkene funnet. Det eldste gravmerket markerte ei trippelgrav med dødsårene 1899, 1900 og 1899. I tillegg ble det funnet flere gravmerker fra det første tiåret av 1900-tallet. Det ble også observert gravmerker av en type som synes å være lokalt utformet. Gravmerkene består av et kors som er festet på en skråstilt sokkel med inskripsjon. Gravmerkene var gjort av et materiale som minnet om sement. På grunn av lavvekst og slitasje var det vanskelig å avklare alderen på disse gravmerkene. De anslås å være eldre enn 1940. Flere av disse gravstedene var merket med skilt fra kirkevergen med ønske om å komme i kontakt med pårørende. Sannsynligvis for å avklare om gravene kunne gjenbrukes eller ikke. Flere gravmerker av denne typen var fjernet fra sine respektive graver og lå lagret inntil veggen på klokketårnet. Et lignende gravmerke ble observert på Håkvik kirkegård. En av vegene som er anlagt på kirkegården strekker seg mellom klokketårnet i sør og porten i nord. På østsiden av denne vegen i den antatt eldste delen av kirkegården, var det også enkelte nye graver fra1970 og 1990-tallet. Dette tyder på gjenbruk av den eldste delen av kirkegården.
Innvidd 1863 el. 64, nedlagt 1920. Befaring 2006:Kirkegården er godt vedlikeholdt og omgitt av et hvitt stakittgjerde med port mot øst. Inne på selve kirkegården vokser det enkelte bjørketrær. Fire gravminner synes å være lokalt tilvirka. De lå i den søndre delen av kirkegården og var fra 1884, 1892, 1896, 1916. Gravmerket fra 1884 var det eldste gravmerket på kirkegården og markerte grava til Jon Jonsen. I følge lokal informant Agnar Bråten, Svenskvoll er dette grava til en same. Informanten refererte til kirkegårdsprotokollen som var ført av Torgeir Larsen (død 1930). I denne protokollen oppgis avdødes navn, slektninger og dødsårsak. I følge informanten er det mange flere samiske begravelser på kirkegården. Kirkegården har svake forsenkninger etter umerka graver. Disse ligger spredt over hele kirkegården. Informanten fortalte også at kirkegården tidligere hadde vært omgitt av et steingjerde.