Den ene tufta ligger oppå den lave ryggens S-del; den andre, kalt S-tufta, ligger 15m fra foten av Larseberget, innbyrdes avstand er 10m mellom tuftene. N-tufta er tilnærmet kvadratisk i grunnplan. Bare 2 av veggene er tilstrekkelig markert for oppmåling. De er orientert N-S og Ø-V og måler hhv 4,3m og 4,6m. De består av noe jordblandete steinoppmuringer. Største veggtykkelse 1m, og største h 0,4m. Det vokste noe bjørk på tufta som ellers var dekket av mose og lyng; den største målte 0,9m i omkrets rett over rotfestet. S-tufta virket delvis rund, delvis kvadratisk i grunnplanet. Den må betegnes som uregelmessig med et nesten vinkelrett hjørne og et som var jevnt avrundet. Det var vanskelig å avgjøre hva som var utrasing og hva som var opprinnelig utforming. Den var derfor vanskelig å måle opp. Største avstand mellom de tilnærmet parallelle veggene er 2,2m og 2,5m, målt hhv N-S og Ø-V. Veggene er jevnt over høyere enn i N-tuft, og høyest i V der høyden er opptil 1,25m. Veggtykkelsen varierer mellom 0,8 og 2m. Det ligger mye mosedekket stein utenfor og innenfor veggene, og det vokser en del grantrær og løvbusker på tufta. Den største hadde en omkrets på 0,87m over rotfestet. Veggen synes for det meste å være tørrmurt av kantet stein. Tildels mosegrodd. S for S-tufta ligger en delvis utrast steingard. Den ligger nesten opptil SV-hjørnet og går rett S-over fra dette et par meter før det svinger mot ØSØ og i denne retningen går steingarden vinkelrett inni en steingard som er grenseskille mellom 29/2 og 31/1. Påvist av Ola R. Hålien, gårdens eier 1974. Skisse.
Hauglignende forhøyning, uklart markert. Gressbevokst bortsett fra N- og Ø-kant som er pløyd opp. D ca 25m, h 1,5m. Vanskelig å si om det dreier seg om naturdannelse, gravhaug eller overgrodd rydningsrøys.
"Før kungsvegen kom um Øylo, brukte Vangsokne og Vesterfølde i Slidre se imyljo ein byggdaveg, som vart mykje nytta. Han tok upp ve Aasta, gjekk vestaaver aasadn synnafør Hugakølle, kom framum Lyrjestøl,n, sneidde paa skraa ne-aaver liadn og raakte bygdavegen ve Netrøst i Vang". 2004: Grunneierne på Åstadvollen og Brekkun mente det kunne dreie seg om det som i dag kalles "Liavegen". Fra Åstad går en gammel seterveg opp til Hovdestølen S for Åstad. Liavegen starter ved Hovdestølen og går V-over til S for Hugakollen. Usikkert hvor den fortsetter herfra.
Funnsted for pilespisser av stein. Funnet under arbeid med jorda for ca. 45 år siden av Berg Gjertsen (far til Sverre Gjertsen). Pilspissene er nå bortkommet. Funnstedet som ble påvist av Sverre Gjertsen er avmerka med begrensningslinje.
Lagt oppå berget der dette skråner bratt ned mot vannet: Rundrøys. Bygd av bruddstein. Utkastet midtparti der det står en furu. Noe stein slengt ut i NØ. D 9m, h 1,5m.
Kollen stuper bratt ned i alle retninger, unntatt i S og SØ. Her er inngangsporten, 1m bred i bunnen og 5m bred i toppen. Murene er tydelige på begge sider av porten. 20m lengre nede går en smal kløft som delvis er fylt med stein, skogsbilvei. Ved siden av den går det en sterkt utrast mur i retning NV-SØ. På SØ-siden kan muren være ca 10m lang, mens på den andre siden av veiskjæringen strekker den seg ca 20m mot NNV. Også selve borgmurene er sterkt utrast, pga terrenget og fordi folk har tatt stein herfra. Murene består av svære kampestein i bunnen, midre stein i son fyll i midten. Ved porten er muren ca 7,5m bred. Herfra går den i en bue, 28m, i NNØ-lig retning og slutter der terrenget blir brattere. SV for inngangen kan muren følges 22m. Selve borgpartiet er ca 100x100m. Det høyeste punkt, 181m oh, kalles Danseplassen. Det er et blankskurt platå der ungdommen før i tiden brukte å samles til dans. Nedenfor og ca 20m S for denne, i et lite myrdrag, finnes brønnen, d 5m. Den er temmelig grunn, men full av vann. Furutrær voksre over hele kollen. Jordlaget er tynt og mye berg stikker opp.
Inntil Ø-kanten av dyrket mark og avskåret av en driftsvei. 1 Rundhaug, bygget av jord og stein. Haugen er uklart markert, og bevokst med løv- og bartrær. I midtpartiet har det vært et krater som nå er gjenfylt av rydningsstein. Slik stein dekker også store deler av haugens overflate i S og SV. D 15m, h 1,5m 1,5m Ø for 1. 2 Gravhaug, nå helt skjult av påfylt masse og rydningsstein. Grunneier påviste det omtrentlige sted.
22m V for veikant: Fangstgrop, oval, klart markert med voll, h 0,3m og br 1,5m. I bunnen, gammel stubbe overgrodd av mose. Vollen er bevokst med furutrær. L N-S 7m, b 6m. Påvist av Olav Bakke, 3537 Liodden. Kontroll 1987: Mellom veien og fangstgropa er et grustak. Ved ytterligere uttak herfra vil sikringssonen rundt fornminnet bli berørt.
Kontrollregistrert juni 2019, Buskerud fylkeskommune ved Vanja Tørhaug, Nes kommunedelplan for kulturminner. Det ble stukket med jordbor og påvist kulla på 15 cm i bunn av grop. Den er omdefinert til kullgrop. Det ble også påvist en ny kullgrop øst for grop, ca 150 m fra denne.
I en liten bjerkeskog i hamnehage: 1. Rundhaug. Noe flat. Svak forsenkning i midten. D 7m. 4m SV for 1: 2. Rundhaug. Toppet. Uklart markert da den er påkastet en del stein. Urørt? D 10m. 6m NV for 2: 3. Rundhaug. Flat og uklart markert med tildels store stein i haugfyllen. Svak forsenkning i midten. D 6,5m. Kan være usikker som gravminne. 4: Rundhaug D 3 m. Bygget av store rundkamp. Delvis ødelagt i øst av skogsbilvei. 5: Rundrøys D 3,5 m. Lav røys bygget av rundkamp og mindre kulestein. Noe usikker, tilført stein i forbindelse med rydding av området.
4 og 5 registrert av Stian Finmark for Telemark Fylkeskommune 2012 i forbindelse med anlegging av lysløype.