Feltet består av minst 7 hauger. 3 av haugene ligger i åpen skråning mot SV; skråningen er bevokst med spredte furutrær. De fire andre ligger inne i et meget tett kratt av furu og gran, (unge trær). Den SV-ligste haugen har muligens spor av gravning i øverste (NØ) kant. En av haugene i krattet (nærmest veien) er det gravd i ca 1935, men uten at noe ble funnet. Haugene består av blanding av sand og småstein med enkelte større stein. Haugenes mål: L 3-4m, br 2,5m. D (den Sligste) ca 3m.
Sagn om Husbrei på Gjærum. For lenge, lenge siden bodde det på Gjærum et mektig kvinnfolk som het Husbrei(d). Gården var den gangen 600 mål innmark, og fra stedetder husene stod, kunne Husbrei se alle jordene. (Antakelig lå gårdsbygningene på en knaus knapt 200m S for husene på Halvdan Gjærums gård, 263/6). Husbrei var svært rik, og likte å stille rikdommene til skue. Hun hadde sølvsko på hesten, og bant den med en gullring når hun var i kirke. Kirken lå den gang på samme sted som nå (Mælum kirke), men Husbrei ville bygge en ny kirke nærmere slik at hun kunne være hjemme til kirkeklokkene begynte å ringe. Hun stilte imidlertid det vilkår at hun da ville bestemme hvor den nye kirken skulle ligge, og det skulle være på hennes eiendom, på en slette like ved gården. Tømmer ble kjørt til stedet, men om natten ble tømmeret flyttet til det gamle kirkestedet. Dette gjentok seg en gang til etter at tømmeret først var kjørt tilbake til Gjærum. Det ble sagt at de underjordiske hadde sørget for denne nattlige transporten. Husbrei oppga sin kirkeplan, men sletta der hun ville bygge kirke, kalles ennå Kyrkjesletta. Da Husbrei ble gammel, grov hun ned rikdommen sin "på det styggeste stedet på gården", for hun ville ikke at noen skulle arve henne. Mange har siden forsøkt å lete etter skatten. Det fortelles at engårdskar engang grov grøfter et sted på gården. Han forsvant tilsynelatende sporløst, men ble senere gjenkjent som rik bonde på en storgård et sted på Østlandet. Noen mener han hadde funnet skatten til Husbrei.
Kollen faller bratt av mot Ø og SØ-S-SSV, noe mindre bratt mot V. Mot ØSØ er terrenget noe slakere ned mot Dalajordet, 264/8. MotN-VNV er kollen relativt lett tilgjengelig, og her er området befestet med en ØNØ-VSV-gående mur.Muren er meget tydelig i hele sin lengde. Den er noe utrast, særlig på midten. Den er bygd av bruddstein og har ingen vegetasjon. Den har br 2,5-3,5m og er 0,5m høy. Muren begynner ved en bred kløft i VSV. Der er det et 3m bredt steinfritt område mellom murens ende og kløftens V-vegg. Inngangen til borgen kan ha vært her. Muren fortsetter i småkupert terreng mot ØNØ i en l av 55m, til den ender i et stup. Borgområdet er forøvrig delt av en VNV-ØSØ-gående kløft eller revne i fjellet, l 110m, br 4m, dybde 1-4m. Den del av borgområdet som ligger NØ for kløfta ligger 4m lavereenn SV-delen. Borgområdet er forøvrig også lite kupert. Det er bevokst med lyng og en del furutrær, særlig i kløfta. Ellers er det noen bare området i N og S. 30m SØ for murens VSV-lige ende er en forsenkning i fjellet. Den er bare 0,2m dyp, men det står vann der etter regnvær. Forøvrig finnes ikke vann på området. 20m SØ for denne dammen står en liten varde, antagelig av nokså ny dato.
Restene av rundhaug, klart markert. Storparten av haugen er fjernet, men hele kanten er intakt av N-delen gjenstår en krum voll 5m br og 1-1,2m h. Haugen er lagt opp av grus og stein med st. mål 0,1-0,3m. Oppr. d 15-16m. 2m SV for haugen uklart markert forhøyning med stein i dagen her og der. Dette er antagelig også en gravhaug. I toppen står en mast. Ø-delen beskåret av grustaking. D 8m, h 0,5m. Haugene ligger på NV-kanten av et grustak/avfallsplass.
Lengst i NV: 1. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Klart markert i N-Ø, ellers noe utflytende og i S-Ø utgravd. Haugen er bygget av leirjord, med en del stein synlig der den er utgravd. Haugen er stygt ødelagt i S til Ø der en sektorformet grøft, l 8m, dybde 0,5-1m, er gravd inn. Ellers er det en del grunne søkk i haugen. Haugen er bevokst med bregner, lauvskog og ei stor eik. D 12m, h 1,5m. 20m SØ for 1:2. Ditto haug. Klart markert, lite tydelig i terrenget pga vegetasjon. Haugen er bygget av leirjord og godt bevart. Den er dekket av kratt og bregner. D 6m, h 0,4m. Ved veibygging ble en haug mellom 1 og 2 fjernet. Der skal det iflg Ivar Mælum (266/5), ha blitt funnet en pilespiss, en stridsøks, og en morken eikeurne med sølvbeslag. Disse gjenstander er bortkommet.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet og helt regelmessig. Tydelig fotgrøft helt rundt, gjennomsnittlig dybde 0,3m, grunnest mot S. Grøfta er avbrutt av ei "bru" i N, og ei mindre tydelig "bru" i ØNØ. Litt NV for midten av haugen et dypt NNØ-SSV-gående søkk, l 2m, br 1,2m, dybde 0,6m. Fra midten går et NV-SØ-gående, grunt søkk med l 1m, br 0,4m, dybde 0,2m. 1m V for midten en liten grop, tvm 0,5m, dybde 0,3m. De to sistnevnte søkkene ser ut til å være av ny dato. Haugen er bevokst med mose, lyng og bregner, samt fem graner. Det står et par stubber i haugen. D 6m, h 0,6m. 7m SØ for haugen: Forhøyning, orientert NØ-SV. Uregelmessig form. Består av svært løst materiale. Muligens rester av gammel maurtue. L 4m, br 3m, h 0,5m. Neppe fornminne.
19.11.2013:
Kulturminnevernet i TFK var på befaring med AT Skog i området. Et prøvestikk i sør viste at massene bestod av brun, noe leireaktige sandjord. Det var ingen spor der etter gammel maurtue.
C29479. Oval bronsespenne. Funnet 1957 av Rolf Haugen da han drev med jordarbeide. Steinøks med skafthull ble funnet ca 1970 da driftsbygningen ble bygget. Øksa ble imidlertid glemt og er nå i fyllmassen rundt bygningen. Opplyst av gårdens eier, Torstein Hvamstad.