AREMARK ST. LAVRANS (hovedkirke), gnr. 18 Aremark prestegård (Aremark sogn). Kirken står på bnr. 31 under (gnr. 18) Aremark prestegård. Den romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, skal ha stått noe sør/sørøst for dagens kirke, innenfor kirkegården. Dagens kirke ble bygd 1860 etter at den gamle kirken var revet (NK 77). Bnr. 17 av prestegården heter Kirkeng, og dette ligger rett sør for og inntil kirkegården. I 1401 ble prestbolet ført som Prestboleth alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 154), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Første gang prestegården navngis kalles den Arrestad (1723), og en ødegård under denne var da Kircherød samt plassene Arrebechen og Langedall (NG 180). Kirckerrudt lå til Aremark kirkes fabrica på 1570-tallet som øde (St. 25). Men dette må da ha vært en temmelig ny tilstand, for i 1401 ble det ført en skyldpart i Kirkiurudi vider Viik til Aremark kirkes mensa og en Olof a Kirkiurudi nevnes i samme fortegnelse (RB 155). Steiner j Kirkiu rudi nevnes i 1346 (DN II:275). Kirkerud ligger i dag som bnr. 4-6 under Aremark prestegård. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør middelalderenhetene Arrestad, Kirkiurudi og Viik, samt trolig også (dagens gnr. 20) Flatland ha utgjort en opphavsgård i tiden da kirken ble reist. En slik antagelse om hopehav mellom Vik og Arrestad styrkes av at Vik i 1604 og 1723 lå øde og ble brukt som eng under prestegården (NG 180). Opphavsgårdens navn er trolig tapt, dersom det da ikke skulle ha vært Ari etter innsjøen. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet men ikke hvor ofte, og biskopen under visitas skulle lligge her ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 564). Prostens deltagelse 1. desember 1424 i et forlik mellom presten Lavrans og en bonde ang. en delesgang var trolig i forbindelse med visitas (DN XXI:303). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
Dagens kirke, som erstattet en kirke fra 1623, ble bygd i 1882 på et noe annet sted enn den eldre kirken, trolig et lite titalls meter lenger nord eller øst. Begge på (gnr. 148) Fossnes (Brendalsmo 1990:54), jf. ID 69392. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
ASAK, gnr. 74 Asak (Asak sogn). Halden kommune. På 1590-tallet var kirken i dårlig stand: "End her foruden er it lidet capel hedet Asack kircke, er en affeld trækircke ... der giørris tienniste huer tredie Søndag" (JN 243). Mest sannsynlig ble dette kapellet stående til ca. 1630 da det skal ha blitt bygd ny kirke på stedet. Denne ble revet i 1875 og erstattet med en trekirke som brant i 1891 og ble erstattet med dagens steinkirke i 1893 (NK 128). Det ser ut til at samtlige kirker er blitt reist på samme sted. Kirken står på et felleseie mellom (gnr. 74) Asak og (78) Nordby nordre. Sammen med (80) Nordby søndre og trolig også (77) Gjernes utgjorde disse opphavsgården i tiden da kirken ble reist (jfr. NG 224). I 1397 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en liten skyldpart i Gielonese ført først i fortegnelsen over kirkens mensa (RB 504) lå på 1570-tallet med bygsel til mensa ved Berg hovedkirke på 1570-tallet (St. 29). Noen titalls meter nord for kirken ligger rester av et gravfelt.
ASKER STA. MARIA, ST. FABIAN OG ST. SEBASTIAN (hovedkirke), gnr. 2 Asker østre (Asker sogn). Kirken står på (gnr. 2/1) Asker østre. Middelalderkirken brant i 1878 og ble i 1879 erstattet med den nåværende kirke, trolig reist på samme sted som middelalderkirken. Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NK 335ff). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt Ræyrinnæ men med skyldstørrelse (RB 111), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården men der også andre hadde skyld i prestbolet. Ræyrinnæ er det gamle navnet på (dagens gnr. 1) Asker prestegård. Utfra lokaltopografien og navnetyper er det rimlig å se opphavsgården da kirken ble bygd som bestående av dagens prestegård, (dagens gnr. 2) Asker østre, (3) Asker vestre og (22) Haugbu. I og med at Ræyrinnæ er et –vin navn, kan det være at dette er det opprinnelige navn på kirkestedsgården. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger på Asker og han tok 4 huder i katedratikum (RB 550). På 1570-tallet ble Preste enngenn, som da var ødegård, brukt under prestegården (St. 2). Denne er ikke nevnt hos Rygh, og det er lite trolig at den var del av prestegården, så mest sannsynlig er navnet en peker til et kirkested i nabolaget som ikke er belagt på annet vis. En beskrivelse fra før brannen viser at kirken hadde et flertall veggmalerier (NK 339). Rett vestsørvest for kirken heter det Kirkelia. Omtrent 100 meter øst for kirken ligger et større gravfelt.