Bekkestranda kapell ble bygget som et bedehus i 1902, men det oppstod raskt et ønske om gjøre bedehuset om til et kapell for å knytte huset nærmere kirken. Etter en kongelig resolusjon ble bedehuset gjort om til kapell med vigsling fra biskopen i Oslo bispedømme i september 1913. Flere bedehus fra tidsrommet rundt 1900 ble etter noen år gjort om til kapell. Bekkestranda kapell er således et representativt eksempel på denne trenden.
Kapellet er utformet som en langkirke med rektangulært skip og integrert, asymmetrisk plassert tårn. Altertavelen er laget av Ole Garlaus og er fra 1924, mens prekestolen ble utført av Petter Chr. Jonsrud i 1925. Døpefonten er i tre og stammer fra 1911. Kirkeklokka ble produsert på Olsen Nauen Klokkestøperi i 1913. Til kapellet hører det i dag til en kirkegård. Før kirkegården ble vigslet samtidig som bedehuset ble gjort om til kapell, ble de døde fra øyene og langs fjorden gravlagt på kirkegården ved Sande kirke. Det var en utbredt skikk å ro de døde i land ved Bubakken. Der ble kista satt på en spesiell helle rett ved sjøen før den ble fraktet med hest og kjerre videre til kirken. De døde kunne nemlig ikke bare plasseres rett på bakken. Denne hella fikk navnet «Likhella».
Bekkestranda kapell har i dag trekk fra både bedehus og kirke. Kapellet trekkes frem som et verneverdig kulturminne fordi den er et representativt eksempel på overgangen fra bedehus til kapell som var utbredt i første halvdel av 1900-tallet.
Kyrkje med inventar, gravplass, omkringliggande steingard, og kyrkjeveg. Bekkjarvik kapell ligg ved Leirvika, noko sør for Bekkjarvik. I kgl. res. av 14.12.1895 heiter det "At det naadigst tillades at der til Brug for Befolkningen i den nordenfor Selbøfjorden liggende del av Fitje Pr.gjæld opføres et Kapel i Leirvik efter vedl., af Arkitekt Eckhoff udarb. Tegninger (..)". I ein kommentar til resolusjonen heiter det at "Efter planen vil kapellet blive en langkirke af tømmer, og komme til at bestaa af skib, kor, sakristi i to afdelinger og indgangshal med opgang til taarnet og til et tvergalleri i skibets nedre ende. Kapellet vil komme til at afgive 196 sitteplasser". Kapellet vart bygt i perioden 1895 - 98 av J. Sandnes. Dei opphavelege delane har snekkardetaljar i sveitserstil. I 1975 vart kyrkja monaleg utvida. Arkitekt var Ole Halvorsen, Bergen. På kvar side av tårnfoten vart det reist
tilbygg med garderobe og venterom. Kyrkja vart også utvida med eit tilbygg på sørsida av koret. Tilbygget og skipet har ialt 180 sitjeplassar. Tilbygget omfattar sakristi, møterom/dåpsventerom, kjøkken og andre naudsynte
birom som er lagde langs austenden av kyrkja.
(https://norgeskirker.no/wiki/Bekkjarvik_kapell)
Kulturmiljøplan 2016 - 2028
Vernestatus: Kommunalt listeført. Ikkje listeført i «kirkelisten» v/Riksantikvaren
Vernekategori: A
Kulturminne med særs høg verdi og omssynssone H570
Kulturminneverdiar: Høg lokal og regional verneverdi.
Kulturmiljøet sine verdiar er knytte til historiske
kunnskapsverdiar, opplevingsverdiar og bruksverdiar. Må prioriterast høgt i vidare kulturminnearbeid i
kommunen. Sjå eigen handlingsplan for kulturminne i Austevoll.
Eigarform: Den norske kyrkje/Austevoll sokneråd
Potensiale: Eit verdfullt kulturmiljø med stort lokalt og regionalt potensiale.
Tiltak i planperioden:
Dialog med eigarar
Kulturminneinformasjon – skilting eller app
Kartlegging og dokumentasjonsarbeid
Utarbeida eigen kulturmiljø-/verneplan kyrkjer, kapell og gravplassar mm
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Ca. 1800 fantes enda ¿Kirkens hele murede Fundament i Jorden Ø. for Husene paa Mellem Berg¿ (NG 45), og ¿ofte stødte man paa skeletter i den nærliggende eng (Kirkejordet)¿ (Guldberg 1895). En rune-R på ØK-kartet midt i tunet på Berg mellom viser trolig til denne lokaliteten. Det er sannsynlig at det ¿murede Fundament¿ er en steinsyll, og ikke et uttrykk for at kirken var en steinbygning, siden det ikke er bevart tradisjon om gjenbruk av steinmasser. Steinberg (gnr. 205) er opprinnelig part av Berg, egentlig Berg vestre (NG 20f). Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist bør således kunne iregnes (dagens gnr. 203) Berg østre, (204) Berg vestre og (205) Steinberg. Steinberg ble trolig skilt ut som prestebol til Berg kirke, da det finnes flere referanser til prester på Steinberg i tiden 1323-1440. Det lå på 1570-tallet en stor skyldpart (3 huder) i Berg til Ringsaker kirkes mensa (St. 136), og denne representerer trolig et tidligere prestebol. Det ble ikke ført bygsel i St. i dette området, så det lar seg ikke gjøre med sikkerhet utfra denne kilden å fastslå et slikt forhold, men det bekreftes trolig ved omtalen av prestgardenom a Stæinæberge i 1393 (DN V:356). Schøning (II:17) antar at presten på Berg har vært vicarius for presten ved hovedkirken på Ringsaker, som var kannik ved domkirken på Hamar, men han fører ikke belegg for dette. Berg kirke skal ha vært nedfalden og opbrændt ca. 1590 (Schøning II:6, som samme sted kaller den Svabu kirke etter det gamle bygdenavnet, jfr NG 45). (kartreferanse: CP 067-5-1). Kirken: 1591-98 (Berss kircke er nedfalden oc opbrend, JN 13), 1590 (Bergs-Kirke, Schøning II:6) Kirkegård: påvist ca. 1800 (NG 45)
Lokaliseringen er gjort på bakgrunn av NIKUs befaring 10.08.1995 (jf. rapport med kartskisse ved Håkon Christie, arkivnr. 551.3 A-106): "Avgjørende for stedfestingen er opplysningen på et kart over gården fra 1783, hvor tomten for den nedrevne kirken er angitt i forhold til en jordkjeller som fremdeles står."
BERGER STA. MARIA, gnr. 53. 54 (= 126. 127) Berger østre og vestre (Brandval sogn). Berg, Berga. Nedlagt kirkested. Berger og Furulund kirker var på 1600-tallet svært forfalne, og ny kirke ble i 1648 ved kongelig bevilling tillatt bygd på (gnr. 33 = 106) Brandval (NG 246). Middelalderkirken stod på (126. 127) Berger. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Berger også (dagens gnr. 55=128) Tronbøl nordre og (56=129) Tronbøl søndre (også kalt Bergerud og Bergli) ha hørt til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1394 ble det ikke ført prestbol til Berger kirke (RB 459), og det lå heller ingen bygselparter i Berger til mensa ved Grue hovedkirke på 1570-tallet (St. 115) og som kunne ha indikert et tidligere prestbol til Berger kirke. I 1394 ble det påpekt at av det som kom inn i (messe-)offer under tjeneste i Berger kirke, skulle kirken ha halvparten till lysis og halvparten gikk til prestren sæm ther synger (RB 460). Den bygselpart i prestegardt i bergs sogenn som på 1570-tallet lå til mensa ved Grue hovedkirke (St. 115) har intet med Berger kirke å gjøre (se nedenfor). I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger ferir Grow Fyrilunda ok Berghar og han tok (samlet) æi mæir en 6 huder i katedratikum (RB 554).
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirken stod trolig på en fjellknaus som hever seg markert over slettelandet. I dens nordøstre del skal det være funnet adskillige skjeletter, en del kalk, men ingen murer da jordmassene her ble fjernet (NK 399). På 1590-tallet lå denne kirken, som var bygd i stein, ¿plat ødelagt, nedbrot i grunden¿ (JN 3). Fram til da hadde det vært holdt prekner der 2-3 ganger i året. Grunnmurene skal fortsatt ha vært synlige i andre halvpart av 1700-tallet (JN 3 note 1). Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 91), og på 1570-tallet lå det heller ingen bygselpart i kirkestedsgården til Haug hovedkirkes mensa (St. 89f), hvilket kunne ha indikert et tidligere prestbol til Berg kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 1 nattlege firi Fiskæims ok Bærgh og han tok 8 huder samlet i katedratikum for kirkene på Haug, Fiskum og Berg (RB 553). Gården var rett stevnegård (DN III:299, V:319 osv.). Trolig er et kirkeflyttingssagn knyttet til så vel Berg som Kirkås (se nedenfor) og Haug kirker: kirken stod først på Ås, deretter ble kirkestedet flyttet til Berg, og da kirken her ble for liten ble kirken på Haug reist (NK 399).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirken stod trolig på en fjellknaus som hever seg markert over slettelandet. I dens nordøstre del skal det være funnet adskillige skjeletter, en del kalk, men ingen murer da jordmassene her ble fjernet (NK 399). På 1590-tallet lå denne kirken, som var bygd i stein, ”plat ødelagt, nedbrot i grunden” (JN 3).
Fornminne: Hule, med huleåpning som ligger øverst i en ur, dannet av nedraste blokker fra inngangspartiet og nedhengende berg. Huleåpningen er svært høy og forholdsvis smal 2 x 12 m og har en helningsvinkel som fallretningen i berget for øvrig. Selve hulen ligger lavere enn huleåpningen. I bunnen av hulen, ca 7 m fra bare hulevegg og inn mot S-veggen i hula, ble det påvist et ca 0,5 m tykt kulturlag med en utbredelse på ca 4 x 2 m. Det ligger innimellom mindre bergskorte. Ved prøvestikk i kulturlaget ble det funnet bein og skjellrester. Hulen er påvist av Olav Westgård.
BERG (hovedkirke), gnr. 1 Berg prestegård (Berg sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som er blitt forlenget i gotisk tid (NK 115f) står på (gnr. 1) Berg prestegård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten prestegården i første rekke (dagens gnr. 3) Klokkerød og (2) Boberg regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist, muligens også gårder som (4) Lundestad, (5) Fange og (6) Unneberg. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Bærgh og med skyldstørrelse (RB 501), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. I 1397 ble det ført en liten skyldpart i Presteigren til Berg kirkes mensa (RB 501), men denne finnes ikke i fortegnelsen på 1570-tallet og er heller ikke ført under forsvunne navn hos Rygh, men den kan være en indikasjon på et ukjent, nedlagt kirkested. Kirken har en døpefont i kleber fra ca. 1150 (NK 119). Ca. 1420 ble det tatt vitner på det barna gozzeth som ble plassert i kister j kyrkyunna: ”j. sengh j kysto henner kleder j. j. ketywl j gryto ok j. kanno tak tw annath slycht jamghot a. barnanna wegna ok tre stapela dynor ok sextan dynwr j huar stapul ok alla wel tyl reda jak hawer” (DN X:133). Om lag 100 m sør for kirken ligger restene av et større gravfelt, og det er flere slike sør og sørvest for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)