SIGSTAD (BIRI, hovedkirke), gnr. 26 (132) Biri prestegård (Biri sogn). I tidlig etterreformatorisk tid ble kirken betegnet som en fullt utviklet stavkirke med forhøyet midtparti, lavere sideskip og smalere, rektangulært kor – også dette treskipet, det hele med svalganger. Trolig midt over kirken stod en takrytter. Typemessig kan kirken dateres til andre halvdel av 1100-tallet. Rundt 1660 ble den påbygd ”twende nye winger aff bindingswerck”, trolig tverrskip mot nord og sør. I 1777 ble ny kirke innviet, en tømmerkirke med korsformet grunnplan og sentraltårn. Den gamle kirkegården øst [nord 21.02.12 JEGE] for Sigstad kirke er ikke lenger i bruk og er nærmest som minnelund å betrakte. Den nye kirkegården, også på Sigstads grunn, ble anlagt i 1892 og er seinere utvidet en rekke ganger. Nåværende kirke fra 1777 ble reist noe til side for stavkirken, for stavkirkens kirkevang lå trolig der hvor den nye kirken ble reist (Bugge 1953, Herberg 2002). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235.21)
De eldste kirkene på Birkeland sto på (gnr. 50) Kirke-Birkeland, jf. ID 140765. Middelalderkirken var en stavkirke. Denne ble erstattet av en tømmerkirke noe før 1642. I 1877-78 ble ble ny kirke bygget ca. 2 kilometer lenger nordnordvest på (43) Midttun, dagens kirkested, og i 1878 ble den gamle kirken på Kirke-birkeland revet.
BIRKENES, gnr. 35 Birkenes (Birkenes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 35) Birkenes på østbredden av Tovdalselva er rundt 1620 (Birckenes kiercke, St.S. 213), men prest ved kirken nevnes allerede i 1344 (sira Gunnstein prestr aa Birkinesi, DN I:291). Den første kjente kirken på Birkenes var en steinkirke. Av et maleri fra 1848 (1845?) framgår det at kirken da hadde rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor. I vest var føyd til et tårn i tre. Ut fra planformen er det sannsynlig at steinkirken ble bygd på 1100-tallet. Det ser ut til at denne kirken ble revet før ny kirke ble reist – på samme sted som en gamle. Steinmassene ble benyttet delvis til kirkegårdsmur og delvis til grunnmur for den nye (jfr. Dolven 1975:47ff). Noen få kvader ligger i grunnmuren på nåværende kirke, alle av lokal bergart. Rivingen fant sted i 1858, og ingen detaljer ved steinkirken er kjent. Rundt 1620 var Tveit hovedkirke med anneks på Birkenes (St.S. 213). Til samme tid ble det ført en fortegnelse av kirkens inventar, og der nevnes det at i kirkens alter var et låst skap (op.cit.). Dette var for oppbevaring av utstyr til messen. Det nevnes også at det da var 47 gårder i Birkenes sogn (St.S. 215). Rett sørøst for kirken heter det Kirkemyr. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235, oppdatert tekst i 2014)
Befaring av vei-broprosjekt Hamnøy - Reine, alternativ I og II, Moskenes kommune, Nordland. Befart 3.9.1976 av Unn Omberg. På eiendommen til Hartvig Sverdrup ligger trolig en gårdshaug. Bare besett fra S- og Ø-siden, der den i tilfelle valg av alternativ II for vei/broprosjekt, ville komme like inntil traseen. Gårdshaugen er orientert Ø-V. På S-siden er haugen 4-6 m høg og gjennomskåret av en NØ-SV-gående gårdsvei. I Ø og S går haugen ca 5 m utenfor gjerdet på Sverdrups eiendom. Mot S er avslutningen fhv. slak, mot sjøen i Ø er den fhv. bratt. Lengde ca 50 m, bredde 20 m (øyemål). Det bør tas prøvestikk i haugen. Befaring ved Unn Omberg 08.08.1978: Befaring av mulig gårdshaug SV(?) for Hartvig Sverdrups våningshus. Sverdrup sa det aldri var funnet noe som helst i haugen. De hadde hatt potetland på den delen som ligger Ø for stien fra våningshuset og S-over. Oppå hele haugen var det bare et tynt lag dårlig jord, sa Sverdrup. 1 prøvestikk i det tidligere potetlandet ga ingen funn, bortsett fra noen moderne potteskår. Kunne være fra påfylt jord, mente Sverdrup. 1 prøvestikk et par m fra foten av haugen, på V-siden, ga ingen funn. Jorden var mørk og bra. Konklusjon: neppe gårdshaug.