Bjølstad kapell - flyttet del av kirke / Bjølstad kirke
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Det nå så kalte Bjølstad kirkested har en komplisert historie. Den gjenreiste del av stavkirken står ikke på opprinnelig sted, men er flyttet fra gården Bjølstad 2,5 km norvest for dette sted. Den første middelalderkirken sto på Nordre Prestgard på et uavklart sted, jf dog ID 52409, som inneholder enkeltminne kirkegård uten nærmere avgrensing.
BJØRDALEN [Børdalen], gnr. 54/1 Bårset (Selbu sogn). Eldste omtale av en kirke i Bjørdalen finnes hos Schøning i 1773 (I:27): “[Fra Indbygda] skiær sig, op mod Mæraker, en Dalstrækning, Biørdalen kaldet, hvor tilforn har staaet Kirke, hvis smukt udgravne Dør endnu skal være at see paa Gaarden Garberg. Denne Dal er nu øde, men har tilforn været beboet og havt mange Gaarde, som berettes i en stor Pest at være blevne øde”. Stuevold Hansen utdypet denne tradisjonen noe rundt 1870: “Efter en anden [kirke] sees endnu Tomten i den nuværende Sæterdal, Børdalen indenfor Indbygden. Paa Garberg findes endnu noget af en Lysestage fra denne Kirke, der har ogsaa Kirkedøren endnu for en Mandsalder tilbage været at se. Der lever endnu en gammel Mand, som mindes at have seet den. Den var meget lav og over det hele prydet med Jernbeslag”. Døra skal være den samme som i dag befinner seg utstilt på Selbu museum, men denne mangler jernbeslag. I følge arkitekt Arne Berg kan døras dekor av utskårne kryssende linjer tidfestes til 16- eller 1700-tallet, men selve dørbladet kan likevel være eldre. Chr. B. Heimbeck foretok i 1922 en reise til Bjørdalen, og reisebeskrivelsen ble trykt i Adresseavisen: “Ikke langt oppe i dalen, på høire side av veien, hvor elven bukter seg under daldypet, ligger de sparsomme rester av muren av en fordums kirke, den som Schøning talte om som et bleknet sagn. Intet er endret siden den gang. Kun er kanskje torven over murene fastere og gravene mere innsunket. Vi ser tydelig koret og skipet og inngangen til skipet. Og ute ved kirkegårdsmuren sees gravtufter. Men intet kors, ingen sten. Alt er gjemt. Men jeg skulle gjerne se hva jorden blottet, om man avdekket dette hellige sted”. Bestyrer Anne P. Sandvik på Selbu museum kunne under en samtale i 1995 meddele følgende: En 80 år gammel mann hadde fortalt henne at han som unggutt hadde vært med faren sin og pløyd opp det lille neset hvor kirken etter tradisjonen skal ha stått. De støtte da på steiner fra en gammel grunnmur og de kom borti flere forsenkninger i terrenget, hvilket de tolket som forsenkninger etter graver. Dette må klart ha skjedd rundt den tiden da Heimbeck var i Bjørdalen. I 1958 reiste Ungdomslaget Håpet en bauta omlag der kirkens kor etter tradisjonen skal ha stått. Stedet ligger omlag 6 km opp for gården Garberg, på en grusrygg som stikker som et nes ut i den lille Børdalselva rett ved/sørøst for veien. Ingen tuftesteiner er synlige, men det er et lite søkk i terrenget like inn for bautaen og som ikke ser ut til å være en naturdannelse. Noen få hundre meter lenger opp i dalen ligger det i dag en setervoll, og dersom kirken har ligget til en gård fram til rundt 1350 bør nok gårdstunet ha ligget der setrene ligger nå. Tradisjonelt er kommunikasjonen mot Stjørdal via Hegra skjedd gjennom Bjørdalen. Noe lenger oppe i dalføret finnes en lokalitet ved navn Korsbakken (Brendalsmo 2006:541ff m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderskirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
BJØRKE ST. MIKAEL, gnr. 151 Bjørke nordre (Bjørke sogn). Den eldste kjente kirke på Bjørke var en stavkirke som 1696 ble erstattet av den nåværende tømmerkirke. Denne kirke ble reist på kirkegården tett ved den gamle kirken (NK 301f). Den står på (gnr. 151) Bjørke nordre tett ved tunet. Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 152) Bjørke søndre samt utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetype også (150) Hetaker. I 1393 ble det ikke ført prestbol til kirken, men først i fortegnelsen over mensalgods ble ført en større skyldpart i Kirkio bønom Biærko j væstra gardenom (RB 422). Det ble dessuten ikke ført fabricagods (RB 423). På 1570-tallet lå det bygselparter i både Birke søndre og Birke nordre til mensa ved Nannestad hovedkirke (St. 105), og en av disse kan være indikasjon på et tidligere prestbol ved Bjørke kirke. 1516 het det om gården Biørche, som da lå til Nonneseter kloster i Oslo, at den da lå ¿j Hofvine Soghen¿ (DN XVIII:227). På 1570-tallet var landskylden til Bjørke kirkes fabrica overført Nannestad hovedkirke (St. 105f). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 1 nattlege firi Holtar ok Fos, og 2 nattleger firi Nannastada ok Biarka, og han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig (RB 558). Kirken har en opprinnelig middelaldersk døpefontkum av kleber (NK 304f).
Bjørnskinn kirkested ble etablert ca. 1740, som erstattning for Bjørnskinn gamle kirkested som ble rammet av snøskred, jf. ID 47635. Bjørnskinn stavkirke 1 sto på det gamle kirkestedet. Det er ikke kirkegård rundt nåværende kirke. Kirkegården på Bjørnskinn gamke kirkested var i bruk frem til 1913.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Funnsted for 2 flintavslag med ca 50 m avstand. Det ene funnet tett inntil, på SV-siden av liten kolle, det andre lenger NV for kollen. Flinten ble plukkket i åkerens overflate.
FOSS (BLAKER) ST. LAVRANS, gnr. 75 (=122) Foss nordre (Blaker sogn). En eldre kirke på Foss ble i 1665 erstattet av en tømmerkirke, og denne stod inntil den nåværende ble reist inne på kirkegården på nordsiden av den gamle i 1881 (NK 89). 1600-tallskirken ble trolig reist på samme sted som den foregående (Lillevold 1968:403f). Blaker er et bygdenavn (NG 174), og kirken står på (dagens gnr. 122) Foss nordre. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør foruten Foss nordre og (dagens gnr. 76=121) Foss søndre trolig også (72=118) Svastad kunne regnes til opphavsgården da kirken ble reist. I 1394 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 453) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå det ingen bygselparter i Foss (eller Svastad) til mensa ved Aurskog hovedkirke (St. 120), hvilket trolig betyr at skyldpartene i løpet av 1400- eller 1500-tallet er blitt makeskiftet med sentralkirkelig gods eller solgt til private. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firir Aurskirkiu ok Blaker og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum fra disse kirkene (RB 562).