Nåværende kirke ble oppført i 1904 oppe på Korshaugen, en tømmerbygning av type langkirke i en slags sveitserstil.
Eldste omtale av en kirke på bnr. 1 Prestegården av (gnr. 16) Buksnes er i 1589 (Buxnes hoffued kircke, Thr.R. 84), men sognet nevnes allerede i 1324 (Boknes sokt, DN I:175). Jf. ID 156657. Alle de eldre kjente kirker på stedet har stått innenfor det arealet som i dag er kirkegård, dvs. rundt 300 m ned/sørøst for nåværende kirke. I 1641 ble det reist ny kirke på stedet, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. I 1750 beskrev biskop Nannestad den som en trebygning med et ”Spitz stort Taarn” og som manglet skrifthus. Kirkegården var til samme tid ”stor og med got Steen-gierde indhegnet, dog uden Port”. I 1802 var den så gammel og brøstfeldig etter diverse skader og reparasjoner etter stormer, at den ble revet og gjenoppført. I 1882 ble denne bygningen så skadet av storm nok en gang at den ble tillatt erstattet med en tømmerkirke med korsformet grunnplan, og som ble innviet i 1885. I januar 1903 brant nykirken som følge av lynnedslag.
Bedehuskapell i tre oppført i 1905. 170 sitjeplassar. Fekk kyrkjeform med kor, tårn og altarring i 1909. Restaurert på byrjinga av 60-talet. Kapellet fekk då eit tilbygg med sakristi og toalett. Gravplass på staden frå 1938-1976 då gravplassen vart flytta til Kjempeneset.
Nåværende Buvika kirke, en åttekantet tømmerbygning bygd 1819 og innviet 1823, står på (gnr. 14) Presthus. Den eldste kjente kirken på Husby skal ha stått ved (14/2) Presthusmerket, en lokalitet drøye 100 m sørsørøst og tvers av veien for nåværende kirke. På midten av 1600-tallet må denne kirken ha stått til forfalls, for kirkeregnskapene for 1658 viser at en ny kirke da stod nesten ferdig og etter all sannsynlighet på samme sted som den forrige kirken. På stedet hvor disse kirkene sto ble det ved gravearbeider på midten av 1900-tallet funnet mange skjeletter og kister. I juni 1728 sklei store leir- og jordmasser ut i elva Vigda rett ved 1600-tallskirken. I løpet av få dager ble alt inventaret hentet ut og bygningen revet. Året etter ble kirken satt opp igjen på et sikrere sted omlag 400 m ned/nordøst for dagens tun på (10/1) Husby. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiresteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
BYGLAND (hovedkirke), gnr. 47 Prestegården (Bygland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 47) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Bygland (NG 203), er i 1328 (ecclesia de Buglanda, PN 24). Prest ved kirken nevnes allerede i 1316 (Gunnar prester a Byglande, DN IV:117). Likevel er det ikke eksplisitt omtalt et prestebol før rundt 1620 (St.S. 176), til tross for at prest ved kirken nevnes jevnlig gjennom hele seinmiddelalderen. Samtlige brev presten skriver er datert Bygland, så det er derfor mulig at et separat bruk/prestebol ikke ble etablert før etter reformasjonen og at han bodde i ei stue på gården fram til da. I 1316 var Byglandspresten til stede under en jordehandel i målstua i bispegården i Stavanger sammen med bl.a. biskopen, to kanniker og sognepresten ved Gand kirke (DN IV:117), noe som kan antyde at han da var prest ved en av de gamle hovedkirkene. Rundt 1620 var Bygland hovedkirke med annekser på Austad, Sandnes og Årdal (St.S. 174f). Nåværende kirke står på Prestegården der Kvålsåna munner ut i Byglandsfjorden. En eldre kirke ble revet eller grunnleggende ombygd og sto ferdig 1669. Denne ble erstattet med en tømerkirke med korsformet grunnplan i 1838, etter hva det ser ut til reist på samme tuft som den eldre kirken (Bolling 1938:20f, 30f). 21 mai 1436 var det visitas på Bygland ved Olafuer Eriksson kannuker oc koorsbrodhr j Stafwangre (DN I:754), muligens også 19. mars 1415 da biskopens ombud skrev ut bygselkvittering (DN VII:365), samt i 1508 (ukj. dag) da prosten i Råbyggelag samt trolig en kannik var til stede (DN V:1003). På midten av 1500-tallet nevnes Bygland som rette tingsted (DN IV:1107). Et stykke opp i fjellsida øst for kirke og prestegård heter det Preststykke, oppe i dalføret heter det (47/5) Prestækra, og rett sør for Prestegården heter det Prestlidi. Om lag 13 meter nord for hovedinngangen til kirken står to fallossteiner, det er markert på ØK for graver/gravfelt både sør og nord for kirken, og på prestegården ble det i 1847 funnet en kammergrav. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Beskrivelse fra lokalitet:
Nåværende Bygstad kirke bygd 1845 står på Mjelkeplassen på (gnr. 118) Eide, dit bygningen fysisk ble flyttet i 1939, tvers av Kvamselva og en drøy kilometer fra (123) Bygstad hvor middelalderkirkestedet er. Bygstad gamle kirkested er registret på ID 136387.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nåværende Bygstad kirke bygd 1845 står på Mjelkeplassen på (gnr. 118) Eide, dit bygningen fysisk ble flyttet i 1939, tvers av Kvamselva og en drøy kilometer fra (123) Bygstad hvor middelalderkirkestedet er. I 1686 var skipet en stavbygning med et kortilbygg i tømmer, og med målene 13,6x8,8 m hhv. 6x6 m. I tillegg hadde den våpenhus med tårn i samme bredde som skipet. Denne kirken ble revet i 1845 og erstattet med nåværende samme året. Denne ble reist på den eldres tuft, hvor den sto inntil flyttingen i 1939.
Kirketuften og kirkegården er bevart på det gamle kirkestedet
BYKLE, gnr. 14, Byklum (Bykle sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 14) Byklum er i 1328 (ecclesia de Buglom, PN 24). Det er ikke belagt prest ved kirken, men rundt 1620 lå Bøckle presteboell som bønderne siger at kaldis Staalehusz, samt Presteeckre til presten ved Valle hovedkirke (St.S. 170). Trolig ble Bykle kirke stående uten egen prest fra rundt 1400, og prestegården ble deretter bygslet bort og inntektene lagt til hovedkirkepresten (jf St.S. 172f). Kirken sto en periode rundt 1600 til forfalls, og i 1619 inngikk bygdefolket et forlik med biskopen: de fikk tre prekner i året mot å nybygge kirken samt svare presten «tiende, rettighed og skyds». Denne kirken stod fram til 1804 da nåværende kirke ble reist (Blom 1896:127). Blom tar feil idet kirken i 1803-1806 kun ble utsatt for en stor reparasjon; bl.a. ble tårnet i vest revet og i stedet en takrytter satt opp på skipet (Ryningen 1995:15). Nåværende kirke er således i all hovedsak den kirken som ble bygd 1620. I et brev av 1504 brukes betegnelsene Byklæ bøø og Byklæthweyth i samma Byklæ bøø, samt kyrkyo tæygh oc kros tæygher i Bykle (DN I:1012). Dette viser til en gammel storgård (storenhet, grend) som gjennom middelalderen og opp i nyere tid ble splittet opp i stadig nye gårder og bruk. Tilsvarende finner vi for enheter som Vallebø og trolig Hylestad (se NG 227 mht. –bø navnene for grender/bygder i Setesdal). Tidligere sogneprest P. Blom betegnet «kirkebygden (som) det gamle ’Byklabø’» og refererte til Stavanger bispedømmes jordebok Grågås fra rundt 1620 og andre «gamle dokumenter» (Blom 1896:128). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
STEINE ST. PETER OG ST. MIKAEL (BYNESET), gnr. 24 (=241) Steine (Byneset sogn). Den romanske steinkirken på (gnr. 241) Steine har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble bygd i tidsrommet ca. 1140 til ca. 1180 og har innslag fra overgangsstilen med tidliggotikk, og kvaderne er hogd i en blanding av grønnskifer og kleber. Koret har portal mot sør, skipet mot sør, vest og nord. Eldste omtale av kirken er i 1252 (ecclesie beati Petri de Stein, DN II:9), og året etter omtales den ved navnet ecclesia sancti Micahelis de Steini (DN III:4). Steine var trolig en av de opprinnelige fylkeskirkene i Trøndelagen, i og med at gården var gammelt krongods og kirken med dens inntekter i 1252 ble gitt kannikene av erkebiskopen. I og med at samtlige middelalderbrev ang. Steine kirke er utstedt på krongodset Steine, er opprettelsen av (244) Ålberg som prestebol til kirken trolig resultat av et makeskifte med kronen rundt midten av 1500-tallet. Steine kirke lå fra 1200-tallet av til domkirkens kanniker, og presten som holdt tjeneste i kirken var trolig residerende i kannikgården i Nidaros. Gården ble liggende til kronen gjennom hele middelalderen og gjorde det fortsatt i 1661 (Brendalsmo 2006:514ff m/ref.). 1 desember 1342 var biskopen i visitas på Steine (DN IV:268), trolig også 16. februar 1431 (DN V:602). Kort vei nordvest for kirken, under Sørengberget, heter det Prestvika. Av fornminner på Steine observerte Schøning følgende (I:201, II:240): “Vesten for Kirken har paa Kirkegaarden staaet en Bautastein, som nu er afbrudt og bortslæbt (…) Norden for denne Steene-Kirke og hosliggende Steene-Gaarde, ligger en stor rund Haug, paa en høi Biærg-Knoll”. Muligens er dette samme haugen som Fugelsøy (1963:114) kaller Klokkhaugen. Høyem (1817:305) nevner at det få år i forveien var blitt gravd i haugen (en stor sammenkastet Jordhøi) og at man da hadde truffet på ”en sort Muur i den, men Intet videre”. Schøning refererte i 1773 (I:200) lokal tradisjon om en helligkilde på fjellrabben Høgstein rett sørvest for kirken, han fikk tømt fordypningen for stein og gjørme, men det viste seg at Cisternen kun var en fordypning i fjellet hvor det samlet seg overflatevann, muligens som følge av steinuttak til kirkebygget. Det er likevel ingen tradisjon på noen sammenheng eller tilknytning mellom kilden og kirken. Kirkegården ble i 1975 utvidet og det nye arealet beplantet med løvtrær. På det gamle arealet skulle det fra da av ikke tillates nye graver, og de gamle graver ville med tiden bli faset ut (Gjønnes & Indergård 1977:118). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-70)
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Den ene båtfiguren med mast og stag kan være fra middelalderen. Linjene var overgrodd med lav så den må ha en viss alder. Figuren minner om skipsfigurer som en finner innrisset i treplanker fra historisk tid (K.R. Møllenhus 1971). Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristning (Foss IV), 15 x 6 m, På sørvestvendt bergflate, som er godt synlig i terrenget. To felt med ca 6 m avstand. Båtfigurer samt nyere innrissete kors og båter. Ligger inne i tett kratt av lauvtrær. Vid utsikt mot Gauldalen i sør og sørvest. BERGKUNSTRAPPORTEN: Feltet finnes på et forholdsvis bratt vestvendt svaberg i skråningen øst for et lite negstykke kalt Sørgårdsletta. Berget er godt synlig i terrenget, og herfra er det en vid utsikt over Gauldalen i sør og vest. Figurne befinner seg nær øvre kant av ryggen, som i nedre kant ender i en loddrett, bortimot en meter høy skrent. bergryggen er minst tjue meter lang, hvorav det undersøkte området utgjør bare en liten del. Tett kratt vanskeliggjør videre undersøkelser. Ved undersøkelsen i 1990 ble en flate på ca. 25 kvadratmeter renset for mose og torv. Innenfor denne flaten ble alle tidligere figurerfunnet, og i tillegg en del nye. Motivene er først og fremst båter. Utførelsen er uvanlig grov både med hensyn til linjeføring og hoggeteknikk. I tillegg er det en del linjer. De aller fleste figurene er samlet i ett område ("Foss IV felt A" ifølge kalkering av Sognnes 1991). To båtfigurer, et kors og noen linjer er risset med tynne linjer. Disse må være fra historisk tid. Båtfigurene har stag og mast. Den ene er laget ca. 1970 som en kopi under den andre båten. Omkring 3 meter lenger SSV ligger et område med to båtfigurer og flere linjer og bokastaver ("Foss IV felt B" ifølge kalkering av Sognnes 1991). Minst en av båtfigurene må være av nyere tid. Blandt bokstavene kan man tyde navnet PER. Marstrander og Sognnes 1991 s.58: Feltet kan romme flere figurer, og del A og B kan være sammenhengende. Området imellom ble ikke avdekket ved undersøkelsen i 1990. Ut ifra fotografier var det imidlertid avdekket under Møllenhus besøk i 1970. Merknad ved figurene: Båt: Fem av figurene er ufullstendige. tre båter er fra nyere tid, i hvert fall to er fra 1970 eller nyere. Fra nyere tid finnes også noen andre linjer og en del initialer som ikke er tatt med i opptellinga. E. Lindgaard 2003: Nyfunn av båt ved figur 19 (nr. hentet fra Sognnes/Marstrander 1999). Eldre båtfigur overhugd av båtfigurene 12 og 13. Flere nye figurer funnet i området ved figur 8-11. Deler av figur 26 skadet.