FJELBERG (hovedkirke), gnr. 32 (=210) Fjelberg (=Prestegården) (Fjelberg sogn). Eldste kirken på (gnr. 210) Fjelberg var trolig en treskipet stavkirke, og den skal ha stått samme sted som den nåværende tømmerkirke bygd 1722 (NK 200). Ifølge bygdeboka skal den eldre kirken derimot ha stått på en haug 5-10 m øst for nåværende kirke, der en bauta er reist (Ingvaldsen 1996:59 m/ref.). Rundt kirken ligger en kirkegård som ikke lenger er i bruk. Ny separat gravplass er blitt etablert på en liten høyde noen titalls meter nordøst for kirken (NK 206f). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der de skulle stått mangler. Eldste omtale av prestegård er i 1561 (DN XV:694). I østre utløp av sundet mellom Fjelbergøy og Borgundøy ligger Kyrkjeholmen, og et område helt øst på Fjelbergøy heter Munkura. Gnr. 37 (=215) Brekke er i 1723 klokkergård (NG 89), trolig et resultat av at Fjelberg ble hovedkirke etter reformasjonen. En gravhaug skal ligge noen titalls meter vest for kirkegården (Ingvaldsen 1996:61). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: FJELL, gnr. 133 Fjell (Hof sogn). Kirken nevnes ikke på 1570-tallet (St. 184f), og på 1590-tallet presiseres det at "der giøris ingen tienniste" (JN 290). Kirken var således nedlagt på slutten av 1500-tallet og eventuell landskyld lagt til Hoff hovedkirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Fjell også (dagens gnr. 121) Breili, (122) Kallerustad, (123) Kolbjørnsrud, (124) Åsgård, (125) Anekstad, (126) Asmundsrud, (127) Andergård, (128) Amundrustad og (129) Steinsli regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det lå ingen skyldparter i Fjell eller de andre gårdene til mensa ved Hoff hovedkirke på 1570-tallet (St. 181f) og som kunne ha indikert et tidligere prestebol til Fjell kirke. Det er registrert et gravfelt rett ved tunet på Fjell. Kirken: 1591-98 (Fieldz kircke, JN 290)
FJELL (SOTRA), gnr. 56-58 Fjell (Fjell sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 57) Fjell. En stavkirke fra middelalderen var blitt revet før 1686 og erstattet av en tømmerkirke, sannsynligvis bygd på samme tuft som stavkirken, og i 1795 fikk tømmerkirken erstattet det gamle skipet med et nytt. Ny kirke ble reist i 1874, nord for den gamle, ved Kyrkjehaugen (NK I/2:119ff). ”Dei gamle kyrkjene har stått sør for den noverande kyrkja, og då i retning aust-vest. Avstanden har vore så pass stor at det ikkje var til hinder for oppføringa av den nye kyrkja, etter di den gamle ikkje vart nedriven før året etter at den nye var ferdig og teken i bruk”. Deretter ble den gamle kirketufta opparbeidet til gravplass og alle spor utslettet (Fjell 1974:21). Kirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40. I 1849 ble det anlagt kolerakirkegårder i (11) Møvik og (34) Biløydalen. De tjente som gravplasser fram til 1880; Biløydalen ble benyttet til gravplass for russiske krigsfanger i 1940-45. Gamle Kleivane gravplass ble anlagt i 1919, Nye Kleivane i 1992, på (24) Landro i 1901 og på (15) Skålevik i 1959 (NK I/2:127). Kirken og er nevnt i BK ca. 1330 og ca. 1350, men den er ikke ført i registeret eller i fortegnelsen med tiende, landskyld eller prestebol. I 1338 hadde biskopen i Bergen kallsretten til Fjell kirke (DN VIII:107), i og med at han – etter ønske fra Hr. Erling Vidkunsson – da overlot denne kirken til presten Benedikt i Rugsund (i Davik sogn i Nordfjord). Videre framgår det av brevet at kirkiuna j Sundi vnðir fialle er hwalvager vaar. Fjell tilhørte tidligere Sund prestegjeld. I 1812 ble Sund residrende kapellani nedlagt, og dermed ble Strusshavn og Fjell slått sammen til ett sognekall, Fjell. I 1819 ble førstnevnte lagt til St. Jørgens hospital i Bergen og Fjell midlertidig lagt til Sund. I 1841 ble Fjell eget sognekall (Bendixen 1904:412). Rett ved kirken mot nordvest ligger Kyrkjehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
FJELL (SOTRA), gnr. 56-58 Fjell (Fjell sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 57) Fjell. En stavkirke fra middelalderen var blitt revet før 1686 og erstattet av en tømmerkirke, sannsynligvis bygd på samme tuft som stavkirken, og i 1795 fikk tømmerkirken erstattet det gamle skipet med et nytt. Ny kirke ble reist i 1874, nord for den gamle, ved Kyrkjehaugen (NK I/2:119ff). ”Dei gamle kyrkjene har stått sør for den noverande kyrkja, og då i retning aust-vest. Avstanden har vore så pass stor at det ikkje var til hinder for oppføringa av den nye kyrkja, etter di den gamle ikkje vart nedriven før året etter at den nye var ferdig og teken i bruk”. Deretter ble den gamle kirketufta opparbeidet til gravplass og alle spor utslettet (Fjell 1974:21). Kirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40. I 1849 ble det anlagt kolerakirkegårder i (11) Møvik og (34) Biløydalen. De tjente som gravplasser fram til 1880; Biløydalen ble benyttet til gravplass for russiske krigsfanger i 1940-45. Gamle Kleivane gravplass ble anlagt i 1919, Nye Kleivane i 1992, på (24) Landro i 1901 og på (15) Skålevik i 1959 (NK I/2:127). Kirken og er nevnt i BK ca. 1330 og ca. 1350, men den er ikke ført i registeret eller i fortegnelsen med tiende, landskyld eller prestebol. I 1338 hadde biskopen i Bergen kallsretten til Fjell kirke (DN VIII:107), i og med at han – etter ønske fra Hr. Erling Vidkunsson – da overlot denne kirken til presten Benedikt i Rugsund (i Davik sogn i Nordfjord). Videre framgår det av brevet at kirkiuna j Sundi vnðir fialle er hwalvager vaar. Fjell tilhørte tidligere Sund prestegjeld. I 1812 ble Sund residrende kapellani nedlagt, og dermed ble Strusshavn og Fjell slått sammen til ett sognekall, Fjell. I 1819 ble førstnevnte lagt til St. Jørgens hospital i Bergen og Fjell midlertidig lagt til Sund. I 1841 ble Fjell eget sognekall (Bendixen 1904:412). Rett ved kirken mot nordvest ligger Kyrkjehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
FJELL (SOTRA), gnr. 56-58 Fjell (Fjell sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 57) Fjell. En stavkirke fra middelalderen var blitt revet før 1686 og erstattet av en tømmerkirke, sannsynligvis bygd på samme tuft som stavkirken, og i 1795 fikk tømmerkirken erstattet det gamle skipet med et nytt. Ny kirke ble reist i 1874, nord for den gamle, ved Kyrkjehaugen (NK I/2:119ff). ”Dei gamle kyrkjene har stått sør for den noverande kyrkja, og då i retning aust-vest. Avstanden har vore så pass stor at det ikkje var til hinder for oppføringa av den nye kyrkja, etter di den gamle ikkje vart nedriven før året etter at den nye var ferdig og teken i bruk”. Deretter ble den gamle kirketufta opparbeidet til gravplass og alle spor utslettet (Fjell 1974:21). Kirkegården ble utvidet mot sør og vest i 1939-40. I 1849 ble det anlagt kolerakirkegårder i (11) Møvik og (34) Biløydalen. De tjente som gravplasser fram til 1880; Biløydalen ble benyttet til gravplass for russiske krigsfanger i 1940-45. Gamle Kleivane gravplass ble anlagt i 1919, Nye Kleivane i 1992, på (24) Landro i 1901 og på (15) Skålevik i 1959 (NK I/2:127). Kirken og er nevnt i BK ca. 1330 og ca. 1350, men den er ikke ført i registeret eller i fortegnelsen med tiende, landskyld eller prestebol. I 1338 hadde biskopen i Bergen kallsretten til Fjell kirke (DN VIII:107), i og med at han – etter ønske fra Hr. Erling Vidkunsson – da overlot denne kirken til presten Benedikt i Rugsund (i Davik sogn i Nordfjord). Videre framgår det av brevet at kirkiuna j Sundi vnðir fialle er hwalvager vaar. Fjell tilhørte tidligere Sund prestegjeld. I 1812 ble Sund residrende kapellani nedlagt, og dermed ble Strusshavn og Fjell slått sammen til ett sognekall, Fjell. I 1819 ble førstnevnte lagt til St. Jørgens hospital i Bergen og Fjell midlertidig lagt til Sund. I 1841 ble Fjell eget sognekall (Bendixen 1904:412). Rett ved kirken mot nordvest ligger Kyrkjehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
Felt med hustufter på skrånende kupert strandflate, inn til berg i N og V, oppstikkende bergknauser i SØ, like bortenfor er det myrområde.
Hustuft 1, svakt markert, rektangulær nedgraving tydeligst i bakkant, orientert SØ-NV, 6x4 m, 0,25-0,1 m dyp, antydning til 0,5 m brei og 0,1 m høy voll mot SV, lyngbevokst. 2 m Ø for Hustuft 1 ligg et noe usikkert kulturminne; ei mindre noe uregelmessig forsenkning.
5 m VNV for hustuft 1, ligg: Hustuft 2, ei tilsvarende tuft, men mere utydelig markert.
10 m VSV for hustuft 2, ligg: Hustuft 3, ei tilsvarende tuft, men noe større, tydelig markert, orientert SØ-NV 5,5x 4 m, prøvestikk like nedenfor tufta uten resultat - porøs koppmoll uten lausmasser. Inntil hustuft 3 i SØ ligger muligens nok ei tuft, men prøvestikk inni gav ingen resultat. Inntil og skrått ovenfor hustuft 3 ligg muligens enda ei tuft. Ovenfor hustuft 1 ligger det muligens (svært usikkert) 3 tufter.
KONTROLLREGISTRERING 2013: De tre registrerte tuftene ble målt inn med GPS. Det ble registert ytterligere 4 tufter nedenfor (mot VSV).
FJOTLAND, gnr. 33 (=202) Fjotland (Fjotland sogn). Middelaldersk kirkested? En kirke på (gnr. 202) Fjotland er ikke nevnt i de skriftlige kilder fra middelalder eller i Stavanger bispedømmes jordebok fra ca. 1620, men nybygging av kirke på gården i 1670 (NG 272) er en sterk indikasjon på nybygg på gammelt kirkested. Nåværende kirke bygd 1836 står i østenden av Fjotlandsvatnet. Her lå også tidligere gårdstunet. Den erstattet en tømmerkirke som sto ferdig ca. 1680. Kirkegården ble vigslet 1670, men det tok tid å få reist bygningen (Veggeland 1986:8ff). Nåværende kirke er mest sannsynlig reist på den eldre kirkens sted, da tømmeret fra gammelkirken ble kløyvd til takspon på den nye. Fram til det ble stjålet 1902 hang et (høyst sannsynlig) middelaldersk krusifiks i kirken. Følgende tradisjon finnes om dets opprinnelse: «Det utskorne Kristusbilete kom drivande på sjøen. Nokra fiskarar fekk auge på det, og ville ha det inn i båten. Men det var så tungt at dei orka det ikkje. Dei nemnde fleire kyrkjer dei ville føre det til, men først då dei nemnde Fjotlands kyrkje fekk dei det opp» (Veggeland 1986:15). Dette sagnet støtter opp under antagelsen om en middelalderkirke på Fjotland. Under koret i nåværende kirke ligger mange graver fra den eldre kirken. Ei stor furu, som i dag er på innsiden, sto fram til ca. 1900 på utsiden av kirkegården. Den eldste gravplassen ligger nord og øst for nåværende kirke. Seinere er den utvidet sørover (Veggeland 1986:22). Rett ut for kirken ligger Kyrkjeøyna. Under Fjotland, mellom gårdene Viga og Solhom i nordenden av Fjotlandsvatnet heter det Kyrkjemyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)