FLESBERG (hovedkirke), gnr. 39 Flesberg (Flesberg sogn). Den eldste kjente kirken på stedet var en stavkirke med rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor med apsidal avslutning. Dette skipet utgjør vestre korsarm i dagens kirke. Sin nåværende form fikk kirken etter en større ombygging i 1735. Kirkegården ble utvidet mot sør i 1910 og mot sørvest i 1924 (NK 268f). Kirken står på (gnr. 39/2) Prestegården hvis opprinnelige navn er Nordre Flesberg. Det andre bruket av gården heter (39/1) Sønstegård (NG 409), og på 1570-tallet lå en bra skyldpart i Sønndre fleskberrig til Flesberg kirkes fabrica (St. 236). Kirken er ikke nevnt i RB, rimeligvis fordi den da lå til Hamar bispedømme (jfr. DN VIII:332). På og utenfor kirkegården i vest er en rekke bautaer, trolig rester av et gravfelt. (kartreferanse: BX 044-5-3). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
FLOSTA ST. LAVRANS (?), gnr. 3 (=68) Flosta (Flosta sogn). Eldste sikre omtale av en kirke på (gnr. 68) Flosta er rundt 1620 (Flosta cappell, St.S. 195), men Flosta sogn, samt en kapellan som betjente Flosta kirke fra Holt, nevnes i 1561 (DN XXI:1097). I 1704 het det at 200 år tidligere hadde skipbrudne bygd et kapell på Flosta, og at det siden da hadde vært underholdt av «en og anden Guds børn». Kapellets inntekter skulle være så små at de så vidt dekket utgiftene til brød og vin (Wikander 1985:46f). Nåværende kirke ble ferdigstilt i 1864 og framstod da som (i stort sett) en tømmerkirke med korsformet grunnplan. «Den lille korsarmen ved inngangen fra våpenhuset [i vest] er de siste restene av den eldste kirken, en enskipet langkirke som ble sterkt reparert i 1632». I 1747 ble den gamle langkirken til dels revet og fikk korsformet grunnplan ved tilføyelse av korsarmer mot nord og sør. I 1864 ble østre korsarm revet og erstattet med en større korsarm og sakristi i øst (Nilsen 1988:2). Det er således rimelig å anta at nåværende kirke står på samme sted som den middelalderske. Dedikasjonen er ut fra innskriften på kirkeklokken (Laurenti marti miles fortis…). Rundt 1620 var Holt hovedkirke med annekser i Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta (St.S. 193ff). Til samme tid var det 9 gårder i Flosta sogn, og det ble kommentert at «Giffuis prestenn for thiennden i pendinge aff huer gaard 8 sz., er in summa aarligen 4 ½ mk.» (St.S. 197). Flosta må ha vært en sentral gård i middelalderen, for i 1444 solgte adelsmannen Rolf Kane en stor skyldpart i gården til lensherre på Lista adelsmann Hartvik Krummedike (DN VIII:321). (kartreferanse: BS 013-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
FLUBERG (LAND, hovedkirke), gnr. 13 Prestegården (Fluberg sogn). Nåværende kirke bygd 1690 står på (gnr. 13) Prestegården hvis opprinnelige navn er Fluberg. Middelalderkirken skal ha stått på en annen tomt men også denne på Prestegården (NG 181f), trolig på det sted nede ved fjorden avmerket på ØK med rune-R [ID 68670], om lag 300 m sørvest for nåværende kirke: ”Den stod nede ved fjorden på et uendelig vakkert sted og var en liten tjærebredd stavkirke” (Rudi 1953). Da den nåværende kirkegården ble utvidet (sørover) i 1944/-45 ble den nye grensen satt om lag i kant med vegen mot den gamle kirkegården (Opperud et al 2003:38f). I 1743 var Land hovedkirke med annekser på Hof, Gaarder paa Østersinden, Hogner paa Nordsinden, Kin i Torpen og Gaarder i Torpen (Røgeberg 2004:184). Om lag 100 m nord for kirken ligger rester av et gravfelt som trolig strekker seg videre mot nordøst. Kirken: 1360 (Flughubærgsh kirkiu a Lande, DN I:369), 1424 (avtale om jordhandel inngått j Fluguberghs kirkiu, bevitnet av to lagrettsmenn, DN I:694), 1574-77 (Land, St. 178), 1591-98 (Fluberg, JN 297, 298). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Flå kirkested / Flå kirke 3 - tidligere kalt Flå kirke 2
opphav
Riksantikvaren, Hovedkontor
informasjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Flå kirkested på Ler ble etablert i 1794. Før det sto kirkene på Flå gamle kirkested på Kirkflå, jf. ID 175144.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
FLÅ (Flå sogn). Flå kirke 1 og 2 sto på det gamle kirkestedet på Kirkflå, jf. ID 175144. Nåværende Flå kirke står på (gnr. 18=135) Ler. Middelalderkirken stod på (119) Kirkflå, 2,5 km nordøst og opp for Ler. I 1793 ble det ved kongelig resolusjon gitt tillatelse til å bygge ny kirke, da den rundt 100 år gamle tømmerkirken, kirke 2 på Kirkflå, på dette tidspunkt var forfallen og dessuten lå temmelig lite sentralt til i bygda. (Kildegjennomgang til registreing av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Fornminne 1: Trollsteinen, steinblokk ca. 1,5 x 3 m og høyde inntil 1,3 m. På V-siden innhugget et grunt kors ca. 0,5 m høyt. 2001: Fornminne 1 Trollsteinen, steinblokka ca 1,5 x 3 m høyde inntil 1,3 m. På V-siden innhugget et grunt kors ca 0,75 m høyt. Korsets armer og stamme er noe videre ved endene enn de er i korsets sentrum. Korset har vært malt med svart maling (maskinmaling?) som nå er delvis avskallet. I den undre høyre kvadranten er det innhugget en kvart sirkel som ikke har vært overmalt.
FLÅM, gnr. 38 Flåm (Flåm sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Flaam, BK 47a). Nåværende kirke bygd 1670, en liten langkirke i tømmer, står på (gnr. 38) Flåm. Den var ment å erstatte en eldre stavkirke som i 1661 ble beskrevet å være i en elendig forfatning. Byggmesteren skulle gjenanvende materialene fra gamlekirken i nybygget, men i stedet reiste han en ny kirke på (36) Fretheim i 1668 og unnlot å rive den gamle. Dette nybygget fra 1669 blåste ned året etter. Deretter ble så kirken reist i 1670 på Flåm med materialer fra begge kirkene, den nedblåste og den falleferdige. Nåværende kirke skal være reist ”om lag på same tuft” som stavkirken. Kirken står like ved det gamle Flåmstunet (Indrelid 2003:102ff, Aaraas & al 2000b:163). Før ca. 1340 lå det åtte skyldparter til mensa men kun én til fabrica (BK 47a). Ca. 1600 lå Flåm som anneks til hovedkirken på Vangen (JBB 155ff). Flåm er nabogård i sør til kirkestedsgården (36) Frettheim i dalmunningen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)