Den nåværende kirke er en langkirke av tømmer innviet 1864. To eldre kirker stod begge nede ved gårdstunet på bnr. 3 av Foldereid, ca. 100 m sydvest for dagens kirke. Dette området kalles i dag Gammelkjerkgården.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirken stod trolig på moreneryggen rett vest (?) for Folkenborg museum nær noen kraftige sandtak. Kirken var ¿øde¿ på 1590-tallet og på 1700-tallet var ethvert spor av kirken forsvunnet (NK 60). Dedikasjonen er etter DN I:280 (1452), der biskopen ga 40 dagers avlat til de som på visse dager besøkte blant annet Folkeborg kirke. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1401, men det lå en mindre skyldpart i Folkinsborgh til kirkens mensa (RB 171). På 1570-tallet lå det en bygselpart i Folkennberrig til mensa ved Eidsberg hovedkirke (St. 18), noe som til vanlig kunne ha indikert at et prestbol var blitt opprettet på kirkestedsgården i løpet av 1400-tallet. Dette er likevel ikke sannsynlig her, da kirken ble beskrevet som kapell under Eidsberg i 1400. Dette året skulle biskopen under visitas ligge her [dvs. Eidsberg] ok firir kapellor iiij neter thoo hafuum wer æi mæira leghet en iij neter ok tekit vi hudir j cathedraticum (RB 565). Kapellene det gjaldt var Hen, Trømborg, Hærland, Folkenborg og Tenol. Krossgården på Folkeborg nevnt 1413 (DN VII:361) antyder et tidligere kors i friluft på Folkenborg.
LUNDE (FOLLEBU), gnr. 24 (=142) Lunde (Follebu sogn). Steinkirken i Follebu står på (gnr. 142) Lunde, og Follebu skal være et bygdenavn (NG 184). 1775 beskrev Schøning den som identisk i utseende med Gausdal kirke. Men til forskjell fra Gausdal er Follebu en opprinnelig rektangulær bygning uten innsnevring for koret (Schøning I:180f, 189f), muligens bygd engang rundt 1300. Kirken har portaler kun mot vest og sør, sistnevnte i kirkens østre del. Portalene og vinduene har enkle spissbuer. Vinduet i øst er tredelt (Ekroll 1997:191). På 1570-tallet ble en skyldpart (1 hud) i Prestemarckenn ført først i fortegnelsen over mensa ved Gausdal kirke, og litt lenger ned (en part i) Enn Ødegaard hois berge (St. 155). Prestemarckenn skal ha ligget under Lunde (St. 302) og kan være identisk med den i 1341 omtalte prestegaarden. Betegnelsen kirkiu husinu a lunde 1339-40, kontra prestegaarden 1341 og sammen med Prestemarckenn på 1570-tallet, kan antyde at prestebolet på Lunde i middelalderen ikke var et bruk skilt ut steint og reint. Altså at presten hadde noen hus i tunet og retten til å dyrke et område, dvs. lå i sameie eller teigblanding på 1300-tallet, og at den fysiske utskillingen (?) var skjedd på et tidspunkt nærmere 1570-tallet. Lunde kirke stod uten egen prest etter Svartedauden, for i 1357 var det Gausdalpresten som skrev et vitnesbrev på gården (j sætzstofuonne Paalls j Boe, DN I:351). Til stede ved kirkeombudets salg av skyldpart under Lunde kirkes fabrica 1340 var Håkon prest i Follebu, kirkevergen ved Lunde kirke og fire andre menn – hvorav kirkevergen og tre av de fire andre var adelige (DN XXI:59). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
FON ST. MIKAEL, gnr. 140 Krakken (Fon sogn). Den romanske steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (Brendalsmo 1990:52). Den står i et hjørne der grensene mellom (138) Fon lille, (139) Fon store og (140) Krakken møtes, og det kan se ut til at den står på grunnen til Krakken. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må disse tre gårdene regnes til opphavsgården da kirken ble reist. Prestbolet i 1398 ble ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 80), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Trolig er prestbolet identisk med den bygselpart i Krackenn som på 1570-tallet lå til mensa ved Ramnes kirke (St. 77). Delvis på kirkegården og delvis utenfor kirkegårdsmuren mot sør og vest ligger restene av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Ca 100 m SV for R3 [ID 18218], samme sak, samme gnr.:
Rund steinring, diameter 2,5 m. Steinsetting i N-del av ringen. Lengde 2 m, bredde 1 m, høyde 0,20 m. 40 m lengre SV, oval steinsetting, lengde 6 m, bredde 2,5 m. Hodestore stein.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport, sett i lys av ortofoto og terreng. Må kontrolleres i felt for nøyaktig geometri.