FREI, gnr. 16 Frei øvre (Frei sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Kirkiu Freidhe, AB 117). Nåværende kirke står på (gnr. 16) Frei øvre. Den er en langkirke i tømmer bygd 1897 med kortilbygg i øst og takrytter over skipet i vest. Middelalderkirken sto rett i sør på nedsiden av bygdeveien. Den eldste kjente kirken ble rundt midten av 1600-tallet omtalt som en langkirke i stavkonstruksjon med funthus i vest, våpenhus ved nordre inngang og sakristi i øst. I 1665 fikk den takrytter over skipet, og før det hadde den frittstående klokkestapel. Tidvis ble kirken skordet opp. I oktober 1766 brant kirken som følge av lynnedslag. Nykirken, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, sakristi bygd til i øst, våpenhus i nord og sør samt takrytter over krysset, sto ferdig året etter på oversiden av veien. Våren 1896 ble denne kirken revet, og deler av materialene gjenanvendt i den nåværende som sto ferdig på om lag samme tuft året etter. Den gamle kirkegården ble anvendt fram til 1838, da gravplass ble anlagt ovenfor veien rundt den nye kirken. Samtidig ble østre halvdel av den gamle gravplassen lagt ut til åker. Fram til 1880-tallet ble kun de gamle familiegravstedene sør for veien benyttet – deretter opphørte bruken (Bjerkås & al. 1947). I 1589 var Frei anneks under Tingvoll hovedkirke (Thr.R. 68), og i 1827 ble den overført det da nyopprettede Kristiansund prestegjeld (NG 348). I 1551 (DN XXI:958) ble fylkestinget holdt på Frei. Rett ved kirken i sør ligger Kjerkehaugen, en naturformasjon. Kirken står på Freineset, og langs hele strandkanten ligger det gravhauger, flere i rundt 100 m avstand fra kirken. (Kildegjennomgang til regsitrering av midddelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
FREI, gnr. 16 Frei øvre (Frei sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Kirkiu Freidhe, AB 117). Nåværende kirke står på (gnr. 16) Frei øvre. Den er en langkirke i tømmer bygd 1897 med kortilbygg i øst og takrytter over skipet i vest. Middelalderkirken sto rett i sør på nedsiden av bygdeveien. Den eldste kjente kirken ble rundt midten av 1600-tallet omtalt som en langkirke i stavkonstruksjon med funthus i vest, våpenhus ved nordre inngang og sakristi i øst. I 1665 fikk den takrytter over skipet, og før det hadde den frittstående klokkestapel. Tidvis ble kirken skordet opp. I oktober 1766 brant kirken som følge av lynnedslag. Nykirken, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, sakristi bygd til i øst, våpenhus i nord og sør samt takrytter over krysset, sto ferdig året etter på oversiden av veien. Våren 1896 ble denne kirken revet, og deler av materialene gjenanvendt i den nåværende som sto ferdig på om lag samme tuft året etter. Den gamle kirkegården ble anvendt fram til 1838, da gravplass ble anlagt ovenfor veien rundt den nye kirken. Samtidig ble østre halvdel av den gamle gravplassen lagt ut til åker. Fram til 1880-tallet ble kun de gamle familiegravstedene sør for veien benyttet – deretter opphørte bruken (Bjerkås & al. 1947). I 1589 var Frei anneks under Tingvoll hovedkirke (Thr.R. 68), og i 1827 ble den overført det da nyopprettede Kristiansund prestegjeld (NG 348). I 1551 (DN XXI:958) ble fylkestinget holdt på Frei. Rett ved kirken i sør ligger Kjerkehaugen, en naturformasjon. Kirken står på Freineset, og langs hele strandkanten ligger det gravhauger, flere i rundt 100 m avstand fra kirken. (Kildegjennomgang til regsitrering av midddelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
BØ (FRESVIK), gnr. 40 (=140) Bøtun (Fresvik sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Frøy suik, BK 49a). Kirken som ble revet på (gnr. 140) Bøtun i 1880 var til en viss grad en stavkirke. I 1668 ble den beskrevet slik: ”(en) tømmerkirke, 15 alen lag, 14 alen bred, koret er 11 alen langt og 10 alen bred. Det som i forrige tider har veret Cor er nu skriftekammer, 6,5x7 alen. Våbenhuset 4,5 alen i firkant, samt et tårn som udenpå er brøstferdigt” (etter Hatleli 1981:31). Denne kirken ble – på samme tomt – erstattet av nåværende kirke vigslet 1881 (Aaraas & al 2000b:122f). Tidlig på 1300-tallet lå det en skyldpart j Presthusum (7 mmb) til mensa (BK 49a), men denne ble ført som tredje post i regnskapet og uten betegnelsen ”åbølet”, så rimeligvis ble denne jorda da bygslet bort og ikke brukt som prestebosted. Muligens er dette en indikasjon på at Fresvik da ble betjent fra en annen kirke, til tross for innførselen under Fresviks fabrica om at ”halft niunda kyrlagh a kirkian nu uidr sik ok a sira Thorbiorn at suara þeim þui at bøndr uitnado at han atte luka þat kirkiuni” (BK 49a). Til samme tid lå det kun to skyldparter til fabrica, begge i kirkestedsgården, og seks til mensa hvorav halvparten i kirkestedsgården (BK 49a). Ca. 1600 lå kirken som anneks til hovedkirken på Leikanger (JBB 134ff). Kirken står nær kanten av auren ut mot Sognefjorden i nord, rett øst for elveutløpet, nærmest i et møte mellom eiendomsgrensene for (gnr. 38=138) Skau, (39=139) Bjørnetun og (140) Bøtun. På en tegning fra før 1880 framstår kirkegården som sirkelformet eller noe langoval i retning Ø-V (avbildet i Hatleli 1981:44). Om lag 150 m sørvest for kirken ligger et større gravfelt. I 1919 ble kirkegården utvidet ved kjøp av et jordstykke mot øst under gården Skau; i 1977 ble det utvidet mot øst samtidig som et areal mot sør ble avsatt til framtidig bruk (Hatleli 1981:58). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Lokalisering og avgrensing av kirkestedet er uavklart. FRETTHEIM, gnr. 36 Frettheim (Flå sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (kapellan a Fretheimi, BK 47a). Kirken sto med all sannsynlighet på (gnr. 36) Frettheim. Med B.E. Bendixsens ord: ”Jeg fant tomten i 1902. Den ligger på Øvre Fretheims grunn i Flåms sogn, på østre side av veien, og kirken har hatt en vakker beliggenhet, idet den har ligget nokså høit, og vendende innover dalen, på en liten flat haug eller koll, der strekker sig et stykke nedenfor gårdens hus. Stedet som ligger nærmere fjorden enn Flaams kirke, kalles Kirkehaugen, og der sees endeel av grunnmuren. Bygningen har sikkert vært av tre. Innenfor i nord, skal kirkegården ha ligget, og dette sted kalles endnu Kirkeakeren” (ref. i Indrelid 2003:58). Altså ikke på en liten rygg nede ved elvemunningen noen hundre meter nordvest for gamletunet på gården, slik det også er antatt (Buckholm 1998:22, 42). Dette er i dag en del av området for NSB. Sannsynligvis er dette (Kyrkjeøyno) lokaliteten for den kirken som ble reist på Frettheim i 1668, i stedet for på Flåm, og som blåste ned året etter (Indrelid 2003:59f). Kirken er ikke nevnt i JBB, men en mindre skyldpart i gården lå da til fabrica ved Flåm kirke (s. 155). Frettheim er nabogård i nord til kirkestedsgården (38) Flåm. Før ca. 1340 lå det kun tre skyldparter til fabrica, og egen rubrikk for mensa fantes ikke (BK 47a-b). En rimelig tolkning er at kirken allerede lå som regulært anneks under en annen kirke. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Ingen spor etter kapellet er synlig i dag, men på tidlig 1900-tal var delar av grunnmuren synlig.
Fornminne 1-3: Tre samiske urgraver, 100 m N for avkjøringa i grensa med bjørkeskog. To av dei er skada. Den tredje går dekkhellen over ei bergkløft. Noen av dekkhellene er ramla/skuvd ned i kløfta. Mulighet for at det her finnes flere graver.
Status 2004:Kulturminnene framstår som beskrevet i over. I tilegg ble det observert flere andre strukturer som også kan være graver. Området er derfor utvidet. Ildsteder av ny dato har skadet graver (foto 178). Med unntak av ildstedene er feltet i bra forfatning og skiferura virker robust.