FROGN, gnr. 38 Frogn (Frogn sogn). Middelalderkirkens utseende kjennes ikke. Nåværende kirke ble bygd 1859 til erstatning for en 1600-tallskirke og på samme sted som denne (NK 58). Kirken står på (gnr. 38) Frogn. Ved de arkeologiske undersøkelser som ble gjennomført etter kirkebrannen i 1996 ble det ikke funnet spor av middelaldersk kirketuft eller gravplass der disse kirkene hadde stått, men denne kirken kan ha stått lenger sør på dagens kirkegård. Ifølge lokal tradisjon skal middelalderkirken ha stått på en høy haug på nabogården (35) Økerns grunn ca. 400 m vestnordvest for den nåværende kirken – ”men de grunnmurer som det er rester av der, kan neppe ha noe med en kirke å gjøre” (NK 59), jf. ID 58429-8, tuft. Trolig dreier dette seg om et kirkeflyttingssagn (se nedenfor). Frogn kirke er ikke ført i RB, hvilket kan bety at det da ikke lå landskyld til den. Fra 1460-1470 er det likevel bevart en fortegnelse over landskyld til mensa ved Frogn kirke (Missale capelle de Frauna jn Follo, DN X:241). Det ble ikke ført bygselparter i Frogn til mensa ved Ås hovedkirke på 1570-tallet (St. 4f), noe som kunne ha indikert et tidligere prestbol til kirken. På 1190-tallet skal gården ha vært i Sverre-ættens eie (NK 58 jfr. NG 78), og det skal da ha vært en huskapellan der, hvilket antyder at kirken da var et kapell (oratorium) snarere enn sognekirke. Samme status kan den ha hatt på 1390-tallet, hvilket kan forklare dens fravær i RB. Fra middelalderkirken er bevart en romansk døpefont i kleber (NK 63). Sorenskriveren i Follo fogderi berettet i 1743 om en kilde på (29) Bakker: ”did til samme kilde søgte mange mennisker, som havde udslet paa leegemet, som sagde sig at være forgiort og som med een eller anden udvortes svaghed var behæffted, hvilcke, naar de havde tvetted og badet sig av vandet, siges der av siiden at være bleven gandske friske” (Røgeberg 2003:324).
FROGNER (GAUTEID), gnr. 74 Frogner søndre (Frogner sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NG 161) står ved tunet av (gnr. 74) Søndre Frogner øverst på en høyde i ravinelandskapet. Til opphavsgården i tiden da kirken ble reist hørte videre (dagens gnr. 73) Nordre Frogner, men ut fra lokaltopografi og navnetyper kan det være at også (72) Hval, (75) Hol og (76) Skrøiver burde iregnes. I 1393 ble det ikke ført prestbol til kirken (RB 441), og det lå heller ingen bygselparter i Frogner til mensa ved Sørum hovedkirke på 1570-tallet (St. 118f) og som kunne ha gitt indikasjoner på et tidligere prestbol til Frogner kirke. Kirken kalles tidvis Gauteid som er et bygdenavn (jfr NG 263). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firir Sudreim, Frogner og Ingrid-Asak (samlet), og han tok 6 huder i katedratikum fra Sørum kirke og 1 hud (samlet) firir Fraunr ok Jngiridhasaker (RB 561). Inntil brannen 1918 hadde kirken en middelaldersk døpefont i kleber (NK 164).
FROLAND, gnr. 9 Froland vestre (Froland sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 9) Froland vestre er rundt 1620 (Frolands kiercke, St.S. 200), men sognet nevnes i 1399 (Frodolands sokn, DN XIII:55). Kirken står på elvesletta på Nidelvas vestbredd. Ny kirke – den nåværende – ble reist i 1718, trolig på den eldre kirkens sted: «Grunnmuren bestod av mindre sten, som for det meste ble lagt direkte på leirbunn. Til våpenhus benyttet man de formodentlig beste, men allikevel dårlige kledningsbord fra den nedrevne bygning (…) Man beholdt det gamle og nærmest falleferdige klokkehus, som var utstyrt med et par mindre klokker». I 1887 ble koret bygget om og skipet forlenget med 3 m (Dannevig 1979:268ff). Rundt 1620 var Øyestad hovedkirke med annekser på Fjære og Froland (St.S. 199f). Til samme tid het det at «Thienden till Øyestad præsteboell kan beløbe sig, aff Øyestad och Fierre sogner, hennwed 38 t korn. Menn aff Frolands sogenn giffues allenne smør rede» (St.S. 201). Rett nord for kirken heter det Krossåsen. En runestein sto på 1630-tallet på kirkegården, deretter ble den lagt i kirkegårdsmuren, så ble den benyttet som trappestein før den i 1898 ble plassert i våpenhuset: «Her ligger Torleif, sønn av Gunnar på Birte» (Dannevig 1979:276). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 13.01.2014).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: FRØYHOV, gnr. 214. 215 Frøyhov søndre og nordre (Udenes sogn). Kirken, som nok ble nedlagt rundt 1600 eller noe seinere, stod trolig på Kirkejordet rett øst for tunet på Frøyhov (NK 277). Gården har i dag kun ett tun. I 1394 ble prestbolet ført som prestbolet allt uten navn men med skyldstørrelse (RB 477), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå Presterrudt med bygsel til mensa ved Nes hovedkirke (St. 108), og denne er identisk med (dagens gnr. 216) Presterud, nabogård til Frøyhov i nord. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper må Presterud ha vært del av kirkestedsgården Frøyhov i tiden da kirken ble reist. Trolig bør også (213) Horgen og (217) Berg inkluderes i denne opphavsgården. I 1394 Frøyhov var bruksdelt, for da lå fullan lut af Kirkiubønom til kirkens mensa (RB 477). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Næs ok Fenastada kirkiu, 1 nattlege firi Hennini ok Druggonæs, 1 nattlege firi Frøofs Vdionæs ok Aulini, og han tok (samlet) 10 huder i katedratikum årlig (RB 557).