Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne 1: Funnsted. 8,4 cm lang skiferkniv funnet i potetland ca. 0,3 m under overflaten i mørk, fet jord (Boplassfunn?).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ny beskrivelse ved kontrollregistrering den 01.06.04: Boplass fra steinbrukende tid markert av funnsted (skiferkniv). I en forsenkning som måler ca 20 x 20 omgitt av grunnlende/berg ble det påvist 10 - 20 cm tykt svart sandig kulturlag 30 cm under overflaten (plen/potetåker). Spredt med skjørbrente stein.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er ID 3070 samt dette:
FURUSET, gnr. 111 (105/150) Furuset øvre (Østre Aker sogn). Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1345 (DN VI:173). En innførsel i biskop Eysteins jordebok ca. 1400 kunne antyde at kirken da var uten sogn i og med at områdereferansen er Osloherad og ikke sognet (Jtem Lirbek alt vider Furusætre ms bool j Oslo herade, RB 292), men sognet nevnes likevel på to andre steder i jordeboka (RB 261, 285). Til samme tid lå det en skyldpart i Furusætres kirkiu by til Clemenskirken i Oslo (RB 292). At Furuset var bruksdelt rundt 1400, og det utskilte bruket hadde navnereferanse til gårdens kirke, tilsier at gården nok hadde vært kirkested seinest siden 1100-tallet. Det er ingen innførsler i St. (s. 2f) som kunne ha indikert at det tidligere var prestbol til kirken. Kirkestedsgården Furuset er gjennom årene sterkt redusert i utstrekning ved at Furuset nedre og store deler av Furuset øvre er lagt inn under (gnr. 105) Ulsholt (NG 109, 126). Ifølge notat fra Byantikvaren (saksnr. 200810453-3, 16.10.2008) skal det være funnet skjelettrester ved grøftearbeider på lokaliteten Sandbakken, og kleberfragmenter fra middelalderen (gårdstun?) i krysset Furusetveien/ Ulsholtveien rett ned for nåværende Furuset kirke.
Ny kirke ble bygd på (110) Furuset nordre i 1879, rett nord for gårdstunet og 350 m nordnordøst for den middelalderske kirkelokaliteten (NK 245), jf. ID 80480.
FUSA (hovedkirke), gnr. 34 Opsal (Fusa sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 34) Opsal. Middelalderkirken var trolig en stavkirke, erstattet i 1600 av en tømmerkirke. Ny kirke ble reist 1861 ved siden av den gamle som deretter ble solgt på auksjon og revet. Denne brant 1959 og ny kirke – den nåværende – ble reist på samme sted som der den brente 1861-kirken hadde stått og ble innviet i 1962 (NK I/2:1ff). I 1306 lå det godt med landskyldparter til både mensa (15 foruten i åbølet + kyr) og fabrica (9 + kyr), i tillegg til tienden, men prestebol er ikke nevnt (BK 66a-b). I Bergen bispedømmes jordebok ca. 1600 er det noe uklarhet mht. hva prestegjeldet het: delvis er overskriften Fusse hoffuidt kiercke, delvis benyttes Fusze prestegieldt i oppsummering av inntekter til kirkenes samlede fabrica, men også Oussz prestegieldt der inntektene til hovedprestens mensa summeres (JBB 195, 197, 199). Årsaken ligger nok i at i en kort periode etter reformasjonen utgjorde Fusa med Strandvik og Hålandsdalen et eget prestegjeld, men dette ble rundt 1560 slått sammen med Os prestegjeld. År 1600 ble Os og Fusa igjen besluttet delt i to prestegjeld, men vedtakt ble ikke effektuert før i 1855 (NK I/2:1). Når det gjelder hovedkirkeprestens mensa ca. 1600 er – mot det sedvanlige i dette landskapet – landskylden ført samlet og ikke med referanse til de enkelte annekssogn (JBB 197f). Ute på neset vest for kirken heter det Prestaneset og Prestaskjeret. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)
FØLLING, gnr. 122-124 (=347-349) Følling (Følling sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Fføling k., OE s. 46, 84). Nåværende kirke står på (gnr. 349) Følling. I følge en besiktigelse i 1664 var den gamle kirken på Føling en stavkirke. Denne fikk ca. 1614 en forlengelse av skipet i tømmer og nytt kor ble laftet opp i 1646. I følge Schøning (II:109) ble denne kirken revet ca. 1720: “Omtrent Aar 1692 efter visse kongelige Commissariers Anordning, hvorefter Føllings Kirke ogsaa skulde nedlægges eller casseres. Men dermed var dette Sogns Almue ei fornøiet. Den vedliigeholdt selv Kirken, som var en gammel Stav-Kirke, indtil Aar 1720, da en nye Kirke, paa Almuens egen Bekostning, understøttet tilliige af andres Hiælp, blev, skjønt liden, dog smuk opbygget, samt forsynet med Taarn og med et Tegeltakt Tag. Kirken har ingen Indkomster, men maae vedliigeholdes af Almuen”. Trolig ble nykirken reist i 1726 og ”satt i tidsmessig stand” i 1870-årene. Etter kongelig resolusjon ble den i 1867 sognekirke. Kirken fra 1726 er en langkirke av tømmer. Under restaureringsarbeider på 1970-tallet ble det gamle gulvet fjernet. I de underliggende jordmassene ble det funnet både 1600-talls mynter, dyrebein (blant annet hestetenner) og ”rester av ei stavkyrkje der kor altaret er”. I 1589 lå Føling kirke som anneks til hovedkirken på For i Stod prestegjeld. Også i 1774 og 1909 var Føling anneks under Stod (Brendalsmo 2006:654 m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til Følling kirke. Rett sørvest for kirken registrerte Rygh i 1868 en middels stor gravhaug (Nicolaysen 1869:178). En kvinnegrav fra tidlig 800-tallet ble i 1941 undersøkt rundt 70 m nordvest for kirken (Petersen 1942). Trolig har området mellom disse enkelthaugene opprinnelig utgjort et sammenhengende gravfelt og den første kirken ble i sin tid bygd midt oppe i dette. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Fornminne: Grav. Graven har mellomstore steiner som markerer kant rundt steinsettingen. I midten er graven dekt med heller. Graven har en oval form og måler 1,5 m i lengde, 0,90 m i bredde, høyde 0,3 m. Graven ligger 13 m V fra midten av traselinjen. --2010-- Vid undersökningen konstaterades det att lokaliteten inte är automatiskt fredad. Det rör sig troligen inte om en grav utan snarare om lämningar från kriget eller vid uppförandet av kraftledningarna i området. Det finns flertalet liknande stensättningar längs med den forna strandvallen. I flera av dessa ligger det järnskrot och annat nyare skräp.