GJERSTAD (hovedkirke), gnr. 11 Gjerstad prestegård (Gjerstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Gjerstad prestegård er i 1514 (gerixstade kirkia, DN XXI:716), men prest nevnes i 1400 (Salmon Jenisson prester a Gerikstadum, DN X:95). Nåværende kirke, en langkirke i reisverk bygd 1842-1848, står på (gnr. 11) Gjerstad prestegård hvis opprinnelige navn er Gjerstad (NG 11). En eldre kirke, trolig en stavkirke, ble revet i 1737. Ny kirke ble satt opp umiddelbart, trolig på samme sted som den forrige. «Den tida bygda var uten kjørke, heldt presten messe på Skautebereget, ein liten fjellrygg der bautaen nå står» (Vevstad 1998:24). Nåværende kirke ble reist på en lav fjellrygg «120 alen frå den gamle kjørka» mot nordnordvest, og den gamle kirken ble revet 1849 (op.cit. s. 52f, 61). Middelalderkirken skal ifølge en skisse av 1849 ha stått på samme sted som en kirke påbegynt 1737, dvs. om lag 85 m rett ned/sør for nåværende kirke (Aas 1999:33). Skissen fra 1849 viser plassering og utstrekning av den gamle kirke og kirkegård i forhold til det nåværende anlegg. I forbindelse med opparbeiding av ny kirkegård oppe ved den nåværende kirken ble det i 1852 fjernet store masser fra den gamle kirkegården: «Da den gamle Kirkes Tomt er befunden særdeles tjenelig til Gravning og bestaar af ren Sand i en Dybde af 3 Alen, uden at man derefter stødte paa Bunden med en nedrammet Jernstør, saa bliver den gamle Kirkegaard at sunke [senke] 2 a 3 Fod [0,6-09 m] og Jorden at bringe til Udfylding udad imod Muren [inne på den den kirkegården]» (Gjerstad kirkes bygningskommisjon). 26 mars 1514 var det visitas på Gjerstad (DN XXI:716). Rundt 1620 var Gjerstad hovedkirke med annekser på Søndeled og Moland/Vegårshei (St.S. 188f). Til samme tid het det at «Thiende aff Søndeleff sougen haffuer aff Arildts thiidt ganget en wisz renntte thill præsten aff huer gaard» (St.S. 191), noe som vel må forstås som en variant av den gamle (smør)reiden. Videre «Aff Molands sougen thager presten ingen tiennde, anden end paa smør reede» (St.S. 192). Rett ned/sør for kirke og prestegård, ved nordenden av Gjerstadvannet heter det Korsen, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. Bnr. 42 av Gjerstad er Klokkargarden, og bnr. 31 heter Prestehagen. Et stykke sørøst for kirken finnes en gruppe navn samlet: Prestliene, Prestkleiva og Kjerringåsen. Det sistnevnte navnet kan være en forvanskning av Kjerkengåsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
GJERSTAD (hovedkirke), gnr. 11 Gjerstad prestegård (Gjerstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Gjerstad prestegård er i 1514 (gerixstade kirkia, DN XXI:716), men prest nevnes i 1400 (Salmon Jenisson prester a Gerikstadum, DN X:95). Nåværende kirke, en langkirke i reisverk bygd 1842-1848, står på (gnr. 11) Gjerstad prestegård hvis opprinnelige navn er Gjerstad (NG 11). En eldre kirke, trolig en stavkirke, ble revet i 1737. Ny kirke ble satt opp umiddelbart, trolig på samme sted som den forrige. «Den tida bygda var uten kjørke, heldt presten messe på Skautebereget, ein liten fjellrygg der bautaen nå står» (Vevstad 1998:24). Nåværende kirke ble reist på en lav fjellrygg «120 alen frå den gamle kjørka» mot nordnordvest, og den gamle kirken ble revet 1849 (op.cit. s. 52f, 61). Middelalderkirken skal ifølge en skisse av 1849 ha stått på samme sted som en kirke påbegynt 1737, dvs. om lag 85 m rett ned/sør for nåværende kirke (Aas 1999:33). Skissen fra 1849 viser plassering og utstrekning av den gamle kirke og kirkegård i forhold til det nåværende anlegg. I forbindelse med opparbeiding av ny kirkegård oppe ved den nåværende kirken ble det i 1852 fjernet store masser fra den gamle kirkegården: «Da den gamle Kirkes Tomt er befunden særdeles tjenelig til Gravning og bestaar af ren Sand i en Dybde af 3 Alen, uden at man derefter stødte paa Bunden med en nedrammet Jernstør, saa bliver den gamle Kirkegaard at sunke [senke] 2 a 3 Fod [0,6-09 m] og Jorden at bringe til Udfylding udad imod Muren [inne på den den kirkegården]» (Gjerstad kirkes bygningskommisjon). 26 mars 1514 var det visitas på Gjerstad (DN XXI:716). Rundt 1620 var Gjerstad hovedkirke med annekser på Søndeled og Moland/Vegårshei (St.S. 188f). Til samme tid het det at «Thiende aff Søndeleff sougen haffuer aff Arildts thiidt ganget en wisz renntte thill præsten aff huer gaard» (St.S. 191), noe som vel må forstås som en variant av den gamle (smør)reiden. Videre «Aff Molands sougen thager presten ingen tiennde, anden end paa smør reede» (St.S. 192). Rett ned/sør for kirke og prestegård, ved nordenden av Gjerstadvannet heter det Korsen, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. Bnr. 42 av Gjerstad er Klokkargarden, og bnr. 31 heter Prestehagen. Et stykke sørøst for kirken finnes en gruppe navn samlet: Prestliene, Prestkleiva og Kjerringåsen. Det sistnevnte navnet kan være en forvanskning av Kjerkengåsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
GJERSTAD ST. FABIANUS (?) (OSTERØY), gnr. 29 Gjerstad (Gjerstad sogn). Nåværende kirke bygd 1870 i laftet plank står på (gnr. 29) Gjerstad. Middelalderkirken var mest trolig en stavkirke. Denne ble i 1622 avøst av en tømmerkirke, rimeligvis reist på samme sted som stavkirken. Tuften etter tømmerkirken befinner seg delvis under nåværende kirkes kor, delvis like øst for dette (NK III:112ff, 121). Tømmerkirken ble revet i 1865 (Bendixen 1904:36). Den gamle vestgrensen for kirkegården gikk like vest for nåværende kirkes korskille, og da denne kirken ble bygd ble gravplassen utvidet mot vest. Nok en utvidelse mot vest fant sted i 1897, og i 1922 ble det anlagt kirkegård tvers av veien nordvest for kirken (NK III:121). Før 1350 lå det kun fire skyldparter til mensa og fire til fabrica samt 14 kyr til begge, og også her ser landskylden ut til å gjelde kun kirkestedsgården og nabogårder (BK 62a-b). Prestebol nevnes ikke rundt 1350, men navnet (33) Presttun (Prestwen, 1519 ¿ da bortbygslet) viser til et tidligere prestebosted. Denne gården er nabogård til Gjerstad og utgått av denne. Slik gravplassens form er mot øst er det meget sannsynlig at kirkegården opprinnelig har vært tilnærmet sirkelformet, eller langoval. Den mulige dedikasjonen er basert på at Fabianus er et velbrukt mannsnavn (Fabiens) i sognet i flere hundre år (Litleskaret 1932:19f). En drøy kilometer nordnordvest for kirken heter det Kyrkjeskaret, og noen hundre meter mot sørvest heter det Presttunåsen. Rett inntil kirkegården i øst finnes en rune-R på ØK, trolig en stor gravhaug.
GJESDAL, gnr. 27 Gjesdal (Gjesdal sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 27) Gjesdal er i 1395, og da var den nok allerede anneks under presten på Time (Gestala kirkiu, DN IV:650). Nåværende kirke står ved sørbredden av Gjesdalåna, på (bnr. 3) Kjyrkjebø. Bnr. 6 av Gjesdal heter Kjyrkjevoll. Middelalderkirken var en stavkirke, og det ser ut til at denne fortsatt sto i 1745. Da ble skipet nybygd mens koret ble beholdt. Det samme skjedde i 1802, da skipet samtidig ble forlenget, forhøyet og gjort bredere. Våren 1848 ble kirken revet og materialene solgt ved auksjon, og i oktober samme år ble nykirken vigslet (Gjesdal 1998, Alsvik 1989:167ff). Det ser således ut til at samtlige kirker har blitt reist på samme tuftsted. Ca. 1620 var Time hovedkirke med anneks på Gjesdal. Tienden ble da svart i vanlige former (St.S. 283f). Der Gjesdalåna munner ut i Limavatnet heter det Kjyrkjevika, og rett ut for denne – mellom Sannesodden og Dyraneset – Krossen. Tvers av Gjesdalåna for kirken i nordvest heter det Kjyrkjemyra. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert teklst 2016)
R1 - Fire gressbakkentufter, grop og aktivitetsområde.
Gressgrodd og upløyd innmark ved gnr 8/58, S for Russenes ved profil 1600-16220. 9 m S for SV-hjørnet av fjøset på gnr 8/58:
Fornminne 1: Tuft, tilnærma oval, 10 x 8 m Ø-V. Uklart markert voll (kan være forstyrra). Tilgrodd med gress og ugress. SSV for og kant i kant med fornminne 1:
Fornminne 2: Tuft, tilnærma oval, klart markert og 10 x 8 m Ø-V. Markerte voller. "Mødding" i framkanten. Utgangar i Ø og V. Ellers som tuft 1. V for og kant i kant med fornminne 2:
Fornminne 3: Tuft, som fornminne 2, men 11,5 x 10 m Ø-V. Utgang i Ø, V og N. Forstyrra i NØ-hjørnet. Ø for og kant i kant med fornminne 3:
Fornminne 4: Tuft, urørt og som tuft 3. Nedafor og mellom fornminne 2 og 3 ligg det ei lita grop med voll:
Fornminne 5: Grop med voll, rund, ca 2,5 m i diameter. Et gjerde går mellom fornminne 2 og 3.
Fornminne 6: I området ovafor R1 blei det ved ei rekke prøvestikk (P) påvist eit meir eller mindre samanhengande aktivitetsområde (buplassområde) på fleire nivå. Området kan heilt eller delvis ha samanheng med gressbakkentuftene.
Avslag/reiskapar av chert, kvartsitt og kvarts, samt eit fiskesøkke:
P1 (65 x 35 cm NNV-SSØ) ligg 9 m 140 grader S for sentrum av tuft 2: 1. 5 cm torvlag, 2. grus- og organisk jordlag. Mengde av kok-/skjørbrent stein i lag2. Kvartsavslag, pimpstein og eit fiskesøkke. Lag 2 blei grove ned ca 10 cm ikkje til steril.
P2 (50 x 35 cm NNV-SSØ) ligg 19 m 170 grader S for sentrum av tuft 4 og 2 m sør for kant av terrasse: 1. jordlag med avslag av finkorna kvartsitt og kokstein, om lag 30 cm djupt.
P3 (35 x 35 cm) ligg 5 m 165 grader S for P2: 1. 25 cm torv med kokstein under. Ikkje grave til sterilt nivå.
P4 (35 x 35 cm) ligg 4,5 m 130 grader Ø for P3: 1. 25 cm torvlag, 2 kompakt gruslag med kokstein. Ikkje grave til sterilt nivå.
P5 (35 x 35 cm) ligger 5 m 65 grader Ø for P3: 1. 25 cm torvlag, 2. småsteinslag med bearbeida avslag av chert på toppen av laget. Stikket blei ikkje grave ferdig.
P6 (30 x 40 cm) ligg 4,5 m SV for dreneringsgrøft ved profil 16140: Avslag av kvarts/kvartsitt og skjørbrent stein, ca 25 cm djup i "torvlaget" som består av fleire lagsjikt, m.a. eit feitt, organisk lag.
P7 (35 x 35 cm) ligg 13,5 m 190 grader S for P6: 1. 10 cm torvlag, 2. småsteinate grus-sandlag med ei mulig flekkepil (emne) av chert, avslag av chert og kvarts, og skjørbrent stein. Ikkje grave til sterilt nivå.
P8 (35 x 40 cm) ligg 225 grader S for P7: 1. 5 cm torv, 2. 5 cm jordlag, over grus og storsteinate lag med skjørbrent stein. Trekol i jordlaget. Ikkje grave ferdig.
P9 (35 x 30 cm) ligg 10,5 m VSV for P8: 1. 10 cm jord- og torvlag, 2. 10 cm stein- og sandlag med skjørbrent stein.
P10 (35 x 25 cm) ligg 11 m S for P9: 1. 25 cm torvlag, 2. grus- og seinlag med trekol.
P11 (35 x 35 cm) ligg 25,5 m SSV for P10: (35 x 35 cm), 1. 20 cm lyngtorv, 2. silt/finkorna sand med trekol nederst.
P12 ligg 21 m NNA for kraftlinjestolpe: 1. 10 cm torvlag, 2. grus- og steinlag. Ingen funn.
P13 ligg 19 m VNV for kraftlinjestolpe; som P12, men 25 cm torvlag.
P14 (30 x 30 cm) ligg 18,5 m VSV for P7: 1. 10 cm torv, 2. 7 cm leirgrus med skjørbrent stein.
P15 ligg 8 m VSV for P6: 1. 45 cm myrtorv, 2. 3 cm svart, sandblanda humuslag med trekol, 3. grått grus-/sand-/steinlag med noko skjørbrent stein.
P16 (30 x 35 cm) ligg 13,5 m S for kabelmerke og ca 30 m ovafor P1: 1. 10 cm torvlag, 2. 10 cm gråbrun sand- og steinlag, 3. brunt grovkorna sandlag. Avslag av kvarts, kvartsitt og chert og skjørbrent stin i lag 2.
P17 (35 x 35 cm) ligg 12,5 m SV for P16: 1. 10 cm mosetorv, 5 cm torv- og småsteinslag, 3. 7 cm stein- og sandlag, 4. brun sterilt sand-/gruslag. Muligens noko kokstein i lag 2.
P18 (35 x 35 cm) ligg 20 m Ø for P16: 1. 20 cm torv-/jordlag med feit organisk materiale nederst, 2. sein- og sandlag med noko skjørbrent stein.
P19 ligg 25 m NØ for P18: 1. 30 cm torvlag, 2. gruslag. Ingen funn.
P20 ligg 22 m NNV for P19: 1. 5 cm torvlag, 2. 7 cm grus-/småsteinslag. Avslag av chert/jaspis i botn av gruslaget.
P21 (35 x 35 cm) ligg 22 m Ø for P20: 1. 10 cm torvlag, 2. 10 cm gruslag med kokstein, 3. kompakt steinlag.
P22 (25 x 45 cm) ligg 18 m NØ for P21: 1. lyngtorvlag, 2. grus- og steinlag. Ingen funn.
P23 ligg 24 m SØ for P21: som P19.
P 24 ligg 10 m SV for P20: som P20, men utan funn.
P25 ligg 11 m SV for P24: som P24. P26 ligg 19 m NV for P25: 35 cm omrota masse med avslag av kvarts og chert.
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Ifølge Schøning (II:6), med referanse til biskop M. Johan Nicolai Almanak-Bog, var kirken nedlagt ca. 1590. Adelsmannen Jørgen Kruckow ønsket å sette den i stand igjen på 1590-tallet (JN 306, Schøning II:9), men dette ble det aldri noe av (NG 45). I dag er det bare èn gård Gjølstad. I de få referanser som er fra middelalderen blir både kirken og sognet benevnt Gjølstad. 1348 nevnes prest på (dagens gnr. 170) Ingeberg (DN III:263), nabogård til Gjølstad. Trolig er det feil slik Rygh vil mene (NG 45), at Ingeberg var prestebol for presten ved Gjølstad kirke (se nedenfor: Ingeberg). Som for Brøttum kirke har også Gjølstad ligget i Ringsaker (hoved-?)sogn (DN IX:165, 1370). Snaue 100 m rett opp/nordøst for dagens tun på Gjølstad ligger restene av et gravfelt. (kartreferanse: CO 067-5-4). Kirken: 1397 (Gøylæstadæ kirkiu, DN III:535), 1591-98 (Gyldstads kircke staar end nu; Jørgen Kruckhoff er begierendis, at der maatte giøris tieniste, naar den bliffuer ferdig, JN 13) Sognet: 1397 (Gøylæstadæ kirkiu sokn j Swadabu, DN III:535)