LØDINGEN (hovedkirke), gnr. 28 Lødingen prestegård (Lødingen sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 28) Lødingen prestegård er i 1589 (hoffued kircken, Thr.R. 86), sognet i 1432 (j Lodengia sokn, AB 94) og prest i 1533 (her Jacop paa Lodyngh, DN X:670). Ifølge en besiktigelse 1661 var kirken da en stavkonstruksjon, støttet opp med skorder (Nicolaysen (1886:152, Bugge 1932:10). Biskop Nannestad beskrev kirke i 1750 som en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ”lav, som alle her i Nordlandene”, takrytter over korsskjæringen, ”2 Klaaker; got og nyt Skrift-Huus bag Alteret” og ”2de Vaaben-Huus for den Nordre Kirke-Dør; Kirkegaarden med Stengierde og Grøft bedre end 2ndensteds indhegnet” (Wolff 1942:7). Denne kirken var blitt reist i tiden 1689-1731, og den brant i oktober 1755 som følge av lynnedslag. Ny kirke sto ferdig året etter, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, takrytter over korsskjæringen og sakristi inntil koret i øst. Denne ble stående til 1897; da ble den demontert og gjenoppbygd i litt endret stil (Nielssen 1990:374f). Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og forlenget kor, står på (gnr. 28) Lødingen prestegård rett opp for sjøen. Noen titalls meter nordøst for nåværende kirke, i prestegårdstunet, ligger en gårdshaug med målene 90x75 m, datert til middelalder (Gabrielsen 1998:39f). I 1589 var Lødingen hovedkirke med annekser på Hol, Ofoten (Evenes), Vågan, Skrova og Gimsøya. Sognepresten skulle betjene de to førstnevnte kirker, Ofoten skulle betjenes av en res.kap., og de tre sistnevntte av en res.kap. på Vågan (Thr.R. 86). I 1743 var Lødingen hovedkirke med anneks på gården Stokke [dvs. Hol], paa Tieløens nordre ende dens østre side (Mordt 2008:181). Ned for kirken i sørvest heter det Prestegårdsosen, utenfor mot Tjeldsundet ligger Kjerkflua. Øst for kirken renner Prestegårdsbekken, og øst for denne opp for Finnstøvika ligger Klokkerjordet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).
LØKEN, gnr. 41 Løykja (Hov sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Løkene kirkio, AB 120). På 1660-tallet ble kirken beskrevet som en stavkirke med svalganger rundt om, råtne skorder, og at den da sto til nedfalls på grunn av ”storm och wind”. Den hadde to små klokker i en frittstående stapel. Denne kirken ble fram mot 1670 revet og erstattet med en rektangulær tømmerbygning, 14 m lang, trolig med et smalere og lavere kor i øst. I tillegg fikk den våpenhus i vest og trolig takrytter over skipet. Ny altertavle ble hentet fra Tingvoll kirke. Av kirkeregnskapene for 1688-91 framgår det at kirken i dette tidsrommet var blitt ødelagt av snøskred, og i 1706 ble kirkestedet lagt offisielt ned og menigheten overført kirkene på Hov og Musgjerd (Sande 1981:171ff). Chr. Glückstad (1979:13) har en noe annen variant av historien: ”Gaardens Huse har ofte været nedkastede af voldsomme Sneskred, saaledes Aar 1700, da ogsaa Kirken blev beskadiget, men intet Menneske omkom. Husene stod da straks nedenfor Kirkegaarden, men blev flyttede ned under en liden Bakke hvor den ene Gaards (Elverhøi) Huse endnu staar. Her er et af de største Gravfelter i Nordmør. I 1785 opførtes her en Bro over Elven”. Den tidligere kirkegården til Løken kirke er avgrenset med en steingard på bnr. 14-15 av Løykja. I 1589 var Løykja hovedkirke med annekser på Hov, Musgjerd og Husby (Thr.R. 69f). Hos Aslak Bolt i 1432 er det ført en rekke gårder i den øvre del av dalføret, og Rygh (NG 397) mener dette betyr at Musgjerd kirke ikke eksisterte på dette tidspunkt. Mer trolig er det vel at det i 1432 ikke lå landskyld til Musgjerd i det hele tatt, da den i 1661 kun dro 1 spann av gården (35) Tøfte. Løykja var en temmelig stor gård i middelalderen, og på 1430-tallet lå det meste av den til erkesetet (AB 120). Likevel må disse partene være makeskiftet, for i 1533 lå det ingen skyld i Løken til erkesetet (OE 37f). ”Efter gamle sagn skal Kirken på Løken i eldgammel tid formedelst Elvebrud være flyttet op til det Sted, hvor nu Kirkegaarden er. Endnu i 1846 ser man Tomten her efter Kirken. Efter gammelt Sagn skal man efter Kirkens ødeleggelse på Løken flere steder have begynt at opføre ny Kirke, men stedse blev den bortført af Elven. Man lod da Tømmeret gae ned ad Elven, der det stansede, spendte man en utemmet Fole for en Tømmerstok, hvor den stansede, blev Kirken bygget paa Hoff” (Walset & al. 1987:27).
Fornminne: Klart markert, rund røys, bygget av middels stor bruddstein. Tydelig i terrenget. Delvis utgravd, større krater i sentrum, diameter 2 m, dybde 0,6 m. Lyng- og mosebevokst. Noen furutrær vokser på selve røysen. Mål diameter 12 m, høyde 1-1,5 m.