Kirke, menighetshus/prestebolig ble byggemeldt i 1923, ark. Sverre Knudsen. Kirken ble innviet i 1927
Markus kirke er en typisk bykirke, bygd inn mellom eksisterende leiegårdsbebyggelse. Kirken er en treskipet langkirke i to etasjer, oppført i en blanding av nybarokk og nyklassisisme i tegl med pusset fasade og tårn. Menighetshuset er oppført samtidig som kirken.
Sognekirke, nevnt første gang 1276, men kan være eldre. I 1525 nevnes et "koppehospital" i tilknytning til kirken. I bruk som tysk sognekirke frem til 1702 da den brant. Sto som ruin til 1722. Kirkegården i 1750 utvidet mot S, i bruk frem til 1839. Tomten ryddet i 1872 ved byggearbeider ved skolen. Steinmateriale fra kirken brukt i byggingen av skolen og i kirkegårdsmur.
Fornminne: Mulig bauta. Sigurd Tornes påviste en lang, smal bauta som lå veltet i lyngen og halvveis nedgravet. Han mente at det kunne være en av de to bautasteinene som Bendixen nevner i 1878. Steinen er 1,5 m lang, 0,5 m bred og 0,2 m tykk. Den synes avbrukket i en ende. Formen kan passe med en bauta. Steinen ble funnet ca 50 m lenger Ø, under dyrking. Den lå ca 0,5 m nede i bakken, på en rund samling kuppelstein med tverrmål ca 2-3 m. Steinenes største mål ca 0,3 m. Bautasteinen var fjernet i 1878, men presten Høyem nevner dem i sin beskrivelse fra Aukra 1818. Likeledes Jens Krafft i sin Norgesbeskrivelse 1832. Bendixen antar at de har stått ved Sandvika, hvor han fant stubben av en. Snorre forteller i Olav Trygvasons saga (kap. 20) at Erik Jarl slo ihjel Skofte. Historien forteller at han ble begravet i Sandvika utenfor Tornes, og at to bautasteiner viser grav: 1 ved hodet og 1 ved føttene. Snorre nevner videre at det langs stranden er en mengde røyser - de falnes gravsteder.
ST. MARTINS KIRKE. Stavanger middelalderby. Eldste omtale er i 1286 (Marteins kirkiv, DN I:70). Kirken sto trolig på toppen av den tidligere «’Provstebakke’, da man der og indover mod ‘Arneageren’ har fundet Spor af gamle Mure og Begravelser» (Daae 1899:70, Helle 1975:115). Dette skulle tilsi om lag krysset nåværende Prostebakken/Kirkegata. Omtale av prest ved kirken er i 1295 (Aslaco rectori ecclesie beati Martini, RN II:789, DN IV:16) og i 1330 (sira Saxa at Marteins kirkiu, DN VI:134), men en vicarius ved navn Bileiv var dypt involvert på biskop Arnes side i dennes konflikt med sitt kapitel på slutten av 1290-tallet (DN IV:28, 33-36, 45). Bileiv var egentlig vikar ved domkirken i Stavanger, og muligens var han midlertidig innsatt av Arne (Helle 1975:115). Dessuten hadde kirken egen klokker, og også denne hadde stilt seg på biskopens side i konflikten (DN IV:45). Sogn til Martinskirken nevnes ikke, men i følge Daae (1899:285) var den sognekirke for byen Stavanger, og den skal være nedlagt lenge før reformasjonen. De ovennevnte observasjoner av skjelettfunn kan støtte opp om sognekirkefunksjonen. Martinskirken må ha hatt en viss status, for den ble begunstiget med testamentariske gaver fra stormenn som Arnbjørn på Hebnes, Gaute på Talgje og Torgeir på Sponheim (DN I:70, II:24, IV:85). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Begravelsesområde og tradisjon om murrester, ut fra vekterruten tolket som Martinskirken. Martinskirken nevnt som kapell 1280, sogneprest nevnt 1296. Nevnt siste gang 1309.
SANDNES (MASFJORDEN), gnr. 30 Sandnes (Masfjorden sogn). Nåværende kirke bygd 1845 står på (gnr. 30) Sandnes. Kirken er ikke belagt i skriftlige kilder fra middelalderen, men i og med at den ca. 1660 dro landskyld må det anses som sikkert at det sto kirke på gården i middelalderen, trolig en stavkirke. I tillegg er det bevart en døpefont fra 1100-tallet og en stor middelaldersk klokke fra kirken. En tømmerkirke, i 1686 beskrevet som meget forfalden, må ha avløst stavkirken noe tidligere. Det er uvisst om denne står på samme sted som de foregående (NK III:172f). Så ser likevel ut til å være tilfellet, ifølge møteprotokoll fra 1844: ”Kirken opføres paa den gamle Tomt, hvorved den hidtil benyttede Kirkegaard fremdeles beholdes” (ref. i Frølich 1924:100). Tømmerkirken hadde målene 12x9 m (skipet) hhv. 7x7 m (koret), og den var utvendig panelt og tjærebredd. Sandnes kirke (områdenavn Fyan, Fjorn) er ikke nevnt i BK i fortegnelsen over kirkenes inntekter, men den er nevnt i registeret 1408 (Fyan). Muligens kan det skyldes at den er oppført på et ark som mangler (jf Halvorsen & al 1989:13), men like sannsynlig er det at Sandnes på dette tidspunkt ikke var under Kirkens råderett. Ifølge Rygh er Fjorn, i BK 33b skrevet j fiaarum, og i BK reg. Fyan, et eldre navn på området Sandnes/Masfjorden (NG 438). Nåværende kirkegård ligger i bakkehellet på nordsiden/nedsiden av kirken, mot vest og nord avgrenset ved en steingard (NK III:177). Den er utvidet i flere omganger, således i 1890-åra og i 1990. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)