Beskrivelse fra lokalitet:
GRIP [stavkirke], gnr. 30 Grip (Grip sogn). Kirken står på (gnr. 30) Grip, midt inne på øya i sentrum av bebyggelsen og opp fra havna. Været hadde ligget til erkebiskopen fra seinest på begynnelsen av 1300-tallet (DN IX:108), og fortsatt i 1533 ser tok erkesetet leidang og landvorde av oppsitterne (OE 41). Fiskerisesongen rundt 1800 var fra tidlig februar til ut i april. Den nåværende kirke er i utgangspunktet en stavkirke, og den ble muligens noe ombygget i 1621, samt i 1865. I 1932-35 ble den restaurert til næværende utseende. Våpenhus i skipet mot sør og sakristi på korets nordside er kommet til i andre halvdel av 1800-tallet, mens takrytteren over skipet i vest er eldre (Yderstad 1958, Olstad 1993 m/ref.). Kirken hadde ikke egen gravplass, og innbyggernes døde ble derfor gravlagt på Bremsnes kirkegård inn på fastlandet (Magerøy 1946:28f). I 1589 lå Grip som anneks under Kvernes hovedkirke med en residerende kapellan (Thr.R. 67), og i 1827 ble den overført Kristiansund prestegjeld (NG 326). De 48 skatteyterne på Grip i 1520-21 svarte svært forskjellig i skatt, men kun ved ett tilfelle ble det notert nihil habet (NRJ II:68ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grip stavkyrkje ligg i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Kyrkja er av Møre-typen, med fellestrekk til Rødven og Kværnes stavkyrkjer. Opphavlege delar i stavkyrkja er avgrensa til dei stavbygde veggane i skipet og koret, samt delar av takkonstruksjonen. Kyrkja har mellomstavar i langveggane til skipet og takbjelkar som spenner over kyrkjerommet. Takbjelkar som ikkje korresponderer med mellomstavane, er fest mellom dei doble toppsvillane i langveggane til koret og skipet. Det var omfattande arbeid på kyrkja i 1621, men det er usikkert om kyrkja vart nybygd med eldre material eller om ein eldre konstruksjon frå seinmellomalderen vart utbetra. I 1865 vart det utført store arbeid på kyrkja, og sakristi og våpenhus vart truleg bygde til under denne perioden. Kyrkja fekk lys innvendig panel, og det vart lagt kvelva bordhimling over koret og ein del av skipet samt at større vindauge vart sett inn langs begge langveggar. Eksteriør vart kvitmåla med raud takryttar. I 1930 vart omfattande arbeid gjennomført, og Grip vart i stor grad tilbakeført til den utsjånad den hadde før endringane frå 1865. Ytterveggar vart isolert og måla raude. Dei nye vindauga frå 1865 vart delvis spunsa att og nokre vart erstatta med mindre blyglas. Interiøret vart endra, ved riving av galleriet, nye benkar og korskille vart installert og dekoren på veggane vart restaurert. I 1930 vart det også støypt betongfundament under kyrkja og kyrkja gjekk gjennom ei restaurering i 1932-35. Det er ikkje busetnad heile året på Grip, men kyrkja er framleis i bruk om sommaren.
GRONG, gnr. 30 Grong (Grong sogn). Eldste omtale av en kirke er ved sognet i 1520 (Graning Sogenn, NRJ IV:4), men den har et et prosesjonskrusifiks i tre fra kort etter 1150 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Kirken står på (gnr. 30) Grong, i ytterkanten av noe nær et fellestun for bnr. 2-5. I en takstforretning fra 1844 heter det om kirken at den “ligger kun i en avstand av 23 alen [snaut 15 m] fra de mange bygninger på gården Grong, dog indeholder de nærmeste bygninger ingen ildsteder og på gården findes 2 gode brønde og en bæk”. En befaringsrapport fra 1679 omtaler den daværende kirke som ”(…) befindes denne ældgamle kirke av stavverk så aldeles av alder i grunde brøstholdig at presten med almuen når gudstjeneste blev forrettet og storm anfaldt befryktet sig den over dennem skulde nedfalde”. I 1685 begynte byggingen av ny kirke, en langkirke i tømmer. Tømmerkirken ble i sin tur revet rundt 1885, og da var det allerede reist ny langkirke i bindingsverk rett ved siden av, innviet 1877. Et gammelt foto viser begge kirkene vegg i vegg på kirkegården, gammelkirken få meter vest for den nåværende. I 1589 lå Grangs kircke som anneks under hovedkirken på Ranem i Overhalla prestegjeld, og situasjonen var den samme i 1597 og 1774. I 1820 ble Grong skilt ut som eget prestegjeld med Harran og Høylandet som anneks (Brendalsmo 2006:664f m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Grong. Det gamle gravfeltet på Grong var for det meste utpløyd allerede før 1835 (Nicolaysen 1862-66:667 med ref. til Kraft), kun en stor haug - Tinghaugen - lå urørt ikke langt fra gården. Denne var fortsatt synlig i 1878. Rundt 1920 ble det under graving av en grav på kirkegården funnet ei grue i en dybde av ca. 1,5 m (Petersen 1949:28f): “Den var lagt sammen av runde, ildsvertede stein og av form som en hestesko; slik lyder beretningen”. Rundt 200 m øst for kirken ligger i dag en heller stor, rund gravhaug i veikanten. Både veianlegget og et hus like ved har skavet av haugen, men den ruver fortsatt godt i landskapet. Bnr. 17 av Grong heter Tinghaugen, og i tunet her er det merket av en rune-R på ØK. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).
Fornminne: Røys, til dels godt markert (i NØ), ikke særlig tydelig i terrenget. Rundaktig med flat profil. Bygd av rundstein med noe større bruddstein innimellom. I SV-kant en meget stor bruddstein (største mål ca 1,5 m). Noe stein synes påkjørt i VSV. Røysa er sterkt utkastet i sentrum og i S, slik at den framtrer som en hestesko. Utkastingen i bredde ca 2,5 m, dybde ca 0,5 m. Røysa er dekket av gress og urter og av bjørke- og oretrær. Mål: tverrmål ca 8 m, høyde ca 0,3 m, høyde i S ca 0,5 m.
Parelius' røys nr 4, ca 2 m S for røysa ligger en steinkrets, ca 1 m i tverrmål. Bygget av stein med største mål ca 0,2 m. Ved prøvestikking viste det seg at jordsmonnet var sterkt kullholdig. Trolig ildsted. Uviss tid. Forrige eier, Ole Løseth, fortalte til Parelius i 1963 at haugen var gravet ut for å tjene til nausttuft. Det skal ha skjedd en gang i hans guttedager, og var foretatt av en husmann.
Lokaliteten omfatter Grorud kirke, området rundt kirka og kirkegården.
I 1900 vedtok herredstyret i kommunen å bygge en kirke på Grorud. Eieren av Øvre Grorud hadde gitt kirketomt samtidig som kommunen gikk til innkjøp av 20 mål til kirkegård.
Kirken er en korskirke tegnet av Harald Bødtker og oppført i grorudgranitt. Den stod ferdig i 1902. Altersølv og døpefat ble gitt av godseier Mathisen på Linderud. Alterbildet er en stor freske malt av Per Vigeland fra 1936 da kirkens interiør ble pusset opp. Kirken var kapellkirke i Østre Aker til den ble egen menighet i 1947.
Planen over kirkegården ble utarbeidet av kommuneingeniøren og i 1904 ble kirkegården innviet.
Nåværende kirke står på (gnr. 22) Kirkenær, hos Rygh Norske Gaardnavne betegnet Voll, ca. 2,7 km sørsørøst for det gamle kirkestedet. Middelalderkirken, og Grues andre kirke stod på (15) Grue prestgård, jf. ID 98382.