HAUG, gnr. 134 Løken (Haug sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor. 1712 ble koret utvidet både i bredden og lengden, slik at kirken nå framstod med rektangulært grunnplan uten synlig utvendig skille mellom skip og kor. 1878 ble koret utvidet ytterligere mot øst og det ble bygd til et lite sakristi i øst og våpenhus i vest. Kirkegården ble på 1700-tallet påført masser fra en stor gravhaug ”strax ved kirken”, og den ble utvidet i 1828, 1912, 1938 og 1963 (NK 186ff, 195). Kirken står på (gnr. 134) Løken. På 1570-tallet lå det en skyldpart i Løckenn til mensa ved Norderhov hovedkirke (St. 193), en indikasjon på et tidligere prestebol ved Haug kirke. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør (135) Holmestuen (”Almuestuen”) og (136) Haug ha hørt under Løken i tiden da kirken ble reist. Sognet benevnes ofte Vangs sókn, ifølge Rygh et gammelt bygdenavn (NG 58). Kirken er tydeligvis reist midt i et større gravfelt, og der rester av dette finnes rundt kirke og kirkegård i kortere og lengre avstand (10-100 m). (kartreferanse: CK 051-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Opprinnelig hadde den romanske steinkirken rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor med apsidal avslutning samt tårn i vest. I løpet av middelalderen ble koret forlenger og fikk rektangulær form. I 1861-62 ble skip og kor revet slik at kun vesttårnet står igjen av middelalderkirken. Den nye kirken ble reist på den revnes fundamenter. Slik kirken nå står, er den like lang som middelalderkirken, kun et moderne sakristi i øst når utenfor den gamle grunnplanen. Kirkegården ble utvidet mot nord i 1857, 1879 og 1902. Den eldre del av kirkegården hegnes av mur mot vest og syd, for øvrig har den nettinggjerde (1986). De arkeologiske undersøkelsene 1961-62 viste at det høyst sannsynlig har stått en kirke med jordgravde stolper før steinkirken ble reist (NK 356f). Kirken står på prestegårdens grunn, og gårdsvallet utgjøres av en stor odde mellom Honselva, Drammenselva og Vestfosselva. 1378 var Haug stevnegård (DN XIII:35), og den lange rekke brev skrevet på gården antyder at denne funksjonen var langvarig. 1323 bestemte pave Johannes XXII, med utgangspunkt i en klage fra erkeprest ved Oslo bispedømme Thorkel Mattul, at siden Haugs kirke hadde så ringe inntekter skulle den for bestandig legges til erkeprestembedet i Oslo, mot at denne skulle holde en leieprest der (DN VI:107). Begynnelsen av fortegnelsen over landskyld til kirken ca. 1400 mangler (RB 86), så det gis ingen opplysninger om prestbol. Likevel må det holdes for sikkert at et slikt da fantes, for det kan belegges både før og etter ca. 1400. I 1400 skulle biskopen ha 3 nattleger på Haug og han tok 8 huder samlet i katedratikum for kirkene på Haug, Fiskum og Berg (RB 553). Kirken har en døpefont i kleber, trolig fra 1300-tallet (NK 366). Trolig er et kirkeflyttingssagn knyttet til så vel Berg som Kirkås (se nedenfor) og Haug kirker (NK 399).
Beskrivelse fra lokalitet:
Nåværende Hauge kirke bygd 1869, en treskibet langkirke med to vesttårn, står på (gnr. 29) Stødnum/(30) Øye i Lærdalsøyri 2 kilometer nordvest for det middelalderske kirkestedet (23) Hauge, gnr 23, jf ID 138276. Hauge stavkirke 1 og Hauge kirke 2 sto på det gamle kirkestedet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nåværende Hauge kirke bygd 1869, en treskibet langkirke med to vesttårn, står på (gnr. 29) Stødnum/(30) Øye i Lærdalsøyri noen kilometer nordvest for det middelalderske kirkestedet (23) Hauge.
HAUGLAND, gnr. 58 (=128) Haugland nedre (Brekke sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (Haughalandz capellu, BK 52b). Den har likevel stått til inn på 1500-tallet, da det fra kirken er bevart et alterskap fra ca. 1480. Kirken skal ha stått på bnr. 1 av (gnr. 128) Haugland nedre. Neumann mente på 1820-tallet å kunne påvise kirketufta, da ”en stor aaker” der all stein var kjørt bort, i dag beliggende sør for den nye låven på gården tett ved hovedveien (Engesæter 1947:77ff, Buckholm 1998:25). ”Etter [Neumanns] beretning kaldtes en aker paa Haugland Kirkeakeren, og man viste stedet, hvor kapellet havde staaet, og sporene af kirkegaardsmuren, som dog næsten var udslettede. Navnet har holdt sig og stedet paavises endnu, lidt syd for en ny, rød lade; men der sees nu intet” (Bendixen 1903:164). Kirken er forbundet med kirken på nabogården (61=131) Brekke (se denne) gjennom et kirkeflyttingssagn. Før ca. 1340 lå det fire skyldparter til mensa ved Risnefjord kirke (se denne), derunder en part j Haughalande j abølet, og kun to til fabrica (BK 52b). Samtidig het det om skylden til fabrica at kirkian j Risna firdi tækr vid sik so at liggr til Haugha lands capellu etc., hvilket bør bety at Risnefjord kirkes fabrica på denne tiden lå til kapellet på Haugland – muligens fordi kapellet var i behov av reparasjoner. Mensalgodset lå derimot urørt til Risnefjord kirke, og presten her bodde tydeligvis på et bruk av Haugland. Av denne grunn er det rimelig å tro at Haugland kapell ble betjent av presten ved Risnafjord kirke. Der kirken skal ha stått heter det Kyrkjebakken eller Kyrkjeåkeren. (kartreferanse: AH 070-5-2/071-5-4). (Kildegjennomgang til reguistrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HOGNE (NORDSINNI), gnr. 32 Hogne (Nordsinni sogn). På slutten av 1500-tallet lå Hogne kirke som anneks til Land hovedkirke (St. 180, JN 297). Middelalderkirken sto øst for/inntil nåværende kirke, jfr. opplysninger fra sønnen av den gamle kirkegårdsgraveren. Rett vest for kirken, avmerket på ØK med rune-R, ligger et gravfelt. Kirkestedet ble i tiden 1817-23 flyttet ned i dalen til (gnr. 18) Ulshus (NG 196, Grønland 1994:12). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).
GJERLAND (HAUKEDALEN), gnr. 5 Gjerland (Holsen sogn). Eldste skriftlige omtale av en kirke på (gnr. 5) Gjerland i Haukedalen er i 1699. Da nevnes den som kapell under kirken på (9) Holsen. Ifølge kirkeregnskapene hadde almuen før 1699 – usagt når – bygd og bekostet bygning og inventar. Fra denne tiden finnes i kirken en altertavle datert 1673. Bygningen var i tømmer, skipet 7 m langt og rektangulært, og med et smalere og rektangulært kor i øst. Helt fram til 1859 var det kun to messedager i Haukedalen, jonsok og mikkelsmess. I 1884 ble kirken revet og nåværende kirke satt opp på samme tufta. Rett nord for kirken, på Reina på Gjerland, ligger en haug kalt Altarringen. Ifølge tradisjonen var det her folk samlet seg til gudstjeneste før kirken ble reist (Aaraas & al 2000a:229ff, Myklebust & al 1985:102ff). Kapellstatus på slutten av 1600-tallet, samt det forhold at almuen selv på et tidligere tidspunkt hadde bekostet nybygging av kirke, gir klare signaler om at kirkestedet har hatt kirke også i middelalderen. At den ikke nevnes i BK ca. 1350 trenger ikke bety annet enn at den da var en høgendeskirke eller kapell uten landskyld; fravær i diplomatariet kan også antyde en slik forklaring. Jf Rygh, som mener Gjerland som kirkested ”er mulig yngre end Reformationen” (NG 230). At eldste skriftlige omtale av gården er i 1567 kan nok mer trolig skyldes mangel på kilder enn at den skulle være øde i seinmiddelalder; Gjerland og nabogården (4) Frøysland har hver sin side av dalbunnen der Gjerlandselva munner ut i Haukedalsvannet. I 1743 het det at ”J dette præstekald [Førde prestegjeld], i Hauckedals capel, findes et bierg hvor der lader sig ansee som der skal være et slags metal, men hva der ved er at giøre, kand de give underretning om, som fra Kongsberg sølvverck, har været der, og effterseet det” (Løyland 2006:314). (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)