Heimdal kirke ble opprinnelig reist som kapell i 1960, men ble endret til kirke da Heimdal ble eget prestegjeld i 1971.
Arkitekt Hermann Semmelmann var ikke fremmed for å blande tradisjonelle uttrykk med samtidens modernistiske ideal, noe som er spesielt fremtredende ved kirkeanlegget. Mest iøynefallende er det hvite klokketårnet som er plassert markant i enden av Hans Michelsens gate.
HELGEN ST. OLAV, gnr. 54 Helgen vestre (Helgen sogn). Nåværende kirke fra 1735 står på (gnr. 54) Helgen vestre. Den skal være reist på den plass der en eldre stavkirke ble revet i 1734, og den skal være 2 alen bredere enn stavkirken. ”(…) en antar at kirken var bygd før år 1200, gravfunn i jorda under nåværende kirkes gulv i 1927, tyder på det” (Fotland & al. 1985:1). Ifølge tradisjonen var kirken planlagt bygd noe østligere, nærmere Ytterbøe (Ytterbøe 1925:42). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolæt uten navn men med skyldstørrelse (RB 14), rimligvis et bruk av kirkestedsgården, og på 1570-tallet lå en bygselpart i Helgenn til mensa ved Holla hovedkirke (St. 48). Prestbolet kunne være identisk med (dagens gnr. 52) Prestgrav, hvis eldste omtale er i 1665 (NG 175), og som var ”prestegods liketil 1850” (Ytterbøe 1925:527f). Men det ser snarere ut til at (54) Helgen vestre er det tidligere prestebolet, da landskylden fra prestbolæt 1398 kan følges hos Helgen vestre fram til 1818 (Ytterbøe 1925:531f). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Helgen vestre og Prestgrav også (dagens gnr. 53) Helgen store regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Trolig kan også (47) Hvala, (51) Bø (Storebø og Lillebø) og (55) Ytterbø iregnes. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
HELGHEIM, gnr. 6 Helgheim (Helgheim sogn). Eldste omtale av kirken er i 1408 (Helgeimj k, BK reg.), av prest i 1322-23 (prestr a Hælghæimi, DN VII:98). Nåværende kirke bygd 1876 står på (gnr. 6) Helgheim, på en odde der Helgheimselva munner ut i Jølstravatnet. Den erstattet da en eldre tømmerkirke (?), trolig bygd i første halvdel av 1600-tallet (1630-åra?). Muligens var det her skjedd den temmelig vanlige, men langsomme fornyingsprosess, at deler av en eldre kirke rundt 1600 utgjorde deler av den da stående kirke. Tømmerkirken hadde i 1680 målene: skipet 25x17 alen, koret 11x11 alen og våpenhuset 5x17 alen. Den store bredden kan antyde at bygningen da var en stavkonstruksjon med svaler. Nåværende kirke skal være reist noe til side for den eldre, da denne i 1876 sto mens nykirken da var så vidt påbegynt – likevel slik at ”ein råkar på murar under golvet, innanfor kyrkjemuren no” (Øygard & al 1977, Aaraas & al 2000a:238ff). Ca. 1330 mangler sidene der landskyld og tiende til Helgheim kirke skulle vært (Halvorsen & al 1989:12). Ca. 1600 lå Helgheim som anneks til hovedkirken på Ålhus i Jølster (JBB 124). Kirkegården er utvidet to ganger etter 1876. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
I VSV: Fornminne 1: Røys, nedgrodd av lyng og einer. Uklart markert og ikke synlig i terrenget. Stein merkes med boret under fugletue over et område med tverrmål ca 3 m, høyde anslagsvis 0,3 m. På rund bergkolle ca 40 m ØNØ for 1 ligger: Fornminne 2: Lignende steinsamling, men meget uklarere. 1 kan være den Parelius omtaler i sin rapport november 1967, SØ for den store røysa registreringsnr 1811 K 2, R3 på 33/2.
Nåværende Helgøy kirke reist på 1880-tallet står på en spiss odde som går ut mot vest, vest på Helgøy, på bnr. 27. En eldre kirke sto om lag 200-250 m lenger nordnordvest på bnr. 9, på en kirkegård som ble lagt ned i 1872 og som på 1900-tallet er blitt en del rasert som følge av dyrkning. Inntil denne i sør (bnr. 12) ligger en kirkegård opprettet i 1874 og som fortsatt er i bruk. Eldste omtale av en kirke på (gnr. 33) Helgøy er i 1580 da den nevnes som seilingsmerke (Trædal 2008:402 m/ref.). (Kildegjennomgnag til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81). jf. ID 173332.
HELI, gnr. 119 Prestby (Heli sogn). Spydeberg kommune. Kirken står på (gnr. 119) Prestby. En kirke, som ble reist i 1861 samtidig med at en tømmerkirke fra 1661 ble revet, brente i 1996. Kirken fra 1661 hadde i sin tur erstattet en stavkirke samme sted (NK 304). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Prestby også (dagens gnr. 122. 123) Heli nordre og søndre og (120. 121) Nordby vestre og østre kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til Heli kirke, men det lå to mindre skyldparter i sydra hhv nørdra Prestbø til kirkens mensa (RB 179). Det lå heller ingen bygselparter i Heli eller Prestby til Spydeberg hovedkirke på 1570-tallet (St. 13f), så kirken må ha vært uten egen prest i et lengre tidsrom før 1400 (jfr. også bruksdelingen av Prestbø). På 1570-tallet lå det en liten skyldpart til mensa ved Spydeberg hovedkirke i en eng under Heli kalt Krossback (St. 14), hvilket trolig er en indikasjon på et frittstående kors nær Heli kirke. I 1570-årene het det at ¿Hellenn Capels goedtz nu er Lagtt till Spiedberrigh Som er Hoffuidtt Kiercken, er itt træ capell gammeltt er dog indeni giorde ny stole alter taffle prædicke stoell prædikes der 4 gange aarligen¿ (St. 15). 20 år seinere ble det holdt preken der kun 3 ganger i året (JN 10). På slutten av 1700-tallet var den lovekirke (NK 304).