HEN (ISFJORDEN) ST. ANDREAS, gnr. 43 Hen (Hen sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Jsfiord kircke, Thr.R. 67). Nåværende kirke, en rektangulær steinkirke bygd 1830-35, står på (gnr. 43) Hen. Den eldste kjente kirken var en stavkirke, og denne sto til 1830-tallet. Gjennom årene ble det utført en rekke reparasjoner på kirken, de aller fleste pga. råteskader. Kirken hadde, som Rødven, skorder til utvendig oppstøtting. I 1789 sto kirken med rektangulært grunnplan og med et i 1739 tilbygd sakristi av tømmer på korets nordside. Selve kirken var 11,6 x 8,1 m. Stavkirken var i bruk fram til nåværende kirke ble innviet høsten 1835. Trolig sto den eldre kirken ”aust eller helst nord for den nye” (Austigard 2006). I og med at ”Kirkegaarden endnu ikke [var] ryddiggjort” sommeren 1835, er det sannsynlig at nykirken ble reist utenfor den gamle kirkegården. Dedikasjonen er etter Schøning (I:141), som refererer til et ”Pergaments-brev af 1635”. I 1589 lå Hen som anneks under Grytten hovedkirke (Thr.R. 67). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
HENI STA. MARIA OG ST. MIKAEL, gnr. 65 Heni søndre (Heni sogn). Dagens kirke ble reist i 1864, trolig på samme tuft som den forrige (NK 208). Kirken står på (gnr. 65) Heni søndre, tett opp i tunet. Til opphavsgården da kirken ble reist må iregnes (dagens gnr. 67) Heni nordre, samt utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp trolig også (66) Korsmo, (64) Årstad, (16. 17) Vang nordre og søndre samt (18) Tveit. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1393 (RB 417), og det lå heller ingen bygselpart i Heni til mensa ved Gjerdrum hovedkirke på 1570-tallet (St. 103), og som kunne ha indikert et tidligere prestbol til kirken på Heni. Kirken ble i seinmiddelalder rimligvis betjent fra Gjerdrum hovedkirke. Et bruk av Heni nordre kalles (67/5) Munkeli, en antydning om tidligere stedfast nærvær av prest i middelalderen, muligens en form for prestebosted. Ifølge Rygh er Korsmo et nyere navn (NG 302), men om så var er ikke det til hinder for at en muntlig tradisjon først etter lang tid kan ha nedfelt seg i et matrikulert gårdsnavn. Korsmo kan eventuelt referere til stedet der det i middelalderen stod et kors i friluft.
Beskrivelse fra lokalitet:
HENJUM, gnr. 17 Henjum (Leikanger sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hemymum, BK 48a). ”I dette Henjumtunet [med over 100 bygninger ved utskiftinga i 1864-65] stod den gamle Henjumkyrkja (…) Kyrkja, som visstnok var ei stavkyrkje, stod på gnr. 17 Hemjum, bnr. 24 – Palnegarden – som det ofte heiter i dagleg tale. Staden der kyrkja og kyrkjegarden låg, kan enno påvisast. Kyrkjegarden kallast staden den dag i dag” (Bøthun 1965:310). Kirken sto i sørsiden av gammeltunet. Tufta ligger i dag under en låve. I området er det ved flere anledninger funnet skjelettrester, og stedet er delvis undersøkt arkeologisk (Buckholm 1998:23, 42). ”Kirken laa høit, ude mod randen af en flade, paa gaarden Henjum. Da der blev ryddet tomt til en lade, fandt man 2-3 hjerneskaller og andre menneskeben”. Bygningsrester antyder sterkt at kirken var bygd i stavkonstruksjon (Bendixen 1903:169). Henjum er nabogård til kirkestedsgården (gnr. 14) Leikanger prestegård mot vest, og mot øst til kirkestedsgården (24) Njøs. Kirken ble bestemt lagt ned i 1544 (DN IX:763). I sørøstenden av nåværende tunet er et rektangulært område merket med rune-R, trolig den gamle gravplassen – eller et gravfelt. Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til fabrica og intet til mensa. Samtidig ble det anført at: Kirkian a Hemymum a þessar jarder ok tækr prestr a Nios landskylld af. Til samme tid het det at Tiund kirkiunnar [a Hemymum] er reiknad með tiund kirkiunnar a Nios (BK 48a-b). Hvilket betyr at Njøspresten på dette tidspunkt nøt inntektene av Henjum kirkes fabrica, i alt 23 ½ mmb, samt dennes kirketiende. Rimeligvis sto da Henjum uten egen prest. I fjellsida vest for det nåværende tunet heter det Monken. Stedet der kirken sto heter Kyrkjegarden. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo RA sak 06/02235-69)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hemymum, BK 48a). ”I dette Henjumtunet [med over 100 bygninger ved utskiftinga i 1864-65] stod den gamle Henjumkyrkja (…) Kyrkja, som visstnok var ei stavkyrkje, stod på gnr. 17 Hemjum, bnr. 24 – Palnegarden – som det ofte heiter i dagleg tale. Staden der kyrkja og kyrkjegarden låg, kan enno påvisast. Kyrkjegarden kallast staden den dag i dag” (Bøthun 1965:310). Kirken sto i sørsiden av gammeltunet. Tufta ligger i dag under en låve. Bygningsrester antyder sterkt at kirken var bygd i stavkonstruksjon (Bendixen 1903:169). Henjum er nabogård til kirkestedsgården (gnr. 14) Leikanger prestegård mot vest, og mot øst til kirkestedsgården (24) Njøs. Kirken ble bestemt lagt ned i 1544 (DN IX:763).
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for lokalisering er dette: HENNI, gnr. 147 Henni (Nes sogn). Kirken, som trolig ble lagt ned tidlig på 1600-tallet stod på eller tett ved dagens tun på Henni, og det er ved flere anledninger funnet skjelettrester her (NK 276). I 1394 ble prestbolet ført som Yne prestbolet allt men uten skyldstørrelse (RB 479), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. I og med at det ikke ble ført først i fortegnelsen over mensa kan det være at det da ikke var prestbol men kun en skyldpart til mensa. På 1570-tallet lå en bygselpart i Øenn til mensa ved Nes hovedkirke (St. 108), rimligvis det tidligere prestbolet. (Gnr. 146) Yn er nabogård til Henni, og utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør så vel Yn, (148. 149) Husmo nordre og søndre og muligens flere ha hørt under opphavsgården Henni i tiden da kirken ble reist. 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Næs ok Fenastada kirkiu, 1 nattlege firi Hennini ok Druggonæs, 1 nattlege firi Frøofs Vdionæs ok Aulini, og han tok (samlet) 10 huder i katedratikum årlig (RB 557). Det ligger rester av et større gravfelt på begge sider av tunet på Henni.
Fornminne: Røys, uklart markert og utydelig i terrenget, da den er helt overgrodd av einer og fugletue. Med jordbor merkes stein over et område med tverrmål ca 3 m, høyde ca 0,2 m. Muligens noe usikkert som fornminne.
HENNING, gnr. 123 Henning (Henning sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 123) Henning. Eldste omtale av en kirke er i 1533 (Hinings k., OE s. 46, 83), men det er bevart cupa fra den gamle døpefonten datert til 1250-75 (Solhaug 2000:51). I 1652-54 ble det reist ny kirke på gården, likeledes i 1742 og i 1872. Nåværende kirke ble reist etter at 1742-kirken var revet. Samtlige av disse tre kirkene ble bygd som langkirker i tømmer. Det ser ut til at den rødmalte 1700-tallskirken var relativt liten: “Ho var også svært mørk med bare to små vindauge på kvar langvegg i skipet og eitt vindauge på kvar side i koret [...] Kyrkja var bygd av lafta tømmer som var høvla til på innsida. Skipet i gamalkyrkja vart nytta til kyrkjekor i den nye”. Schøning, som nok har fått årstallet for nybygget feil, karakteriserte den i 1774 som “en liden Træe-kirke, paa ny igien opbygget, Aar 1734, hvorpaa staaer et lidet Klokke-Huus”. Kirkene er hele tiden blitt reist på samme lokalitet. I 1589 lå Hedings kircke som anneks under hovedkirken på Mære i Sparbu sogn. Også i 1774 og 1900 var Henning anneks i Sparbu prestegjeld (Brendalsmo 2006:639f m/ref.). Det er ingen antydninger til et tidligere prestebol ved Henning kirke. Nede i sørøst for Henninggårdene heter det Korsbakkmyra, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Henning, men det er i nyere tid blitt registrert flere gravhauger på gården (Aarholt 1992:135). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).